Det var ventet at norsk detaljhandel ville være svak i desember, etter at mye av julehandelen nå er flyttet til «Black Friday»-måneden november. Nedgangen i SSBs detaljomsetningsindeks var likevel sjokkerende bratt. Konsensus ventet et fall på 0,6 prosent, men SSB-tallene viser et fall på hele 2,0 prosent. Varekonsumindeksen, hvor også bilkjøp og energivarer er med, falt hele 2,3 prosent.

Elendig fjerdekvartal

Med dette, er tremånedersveksten i detaljomsetningsindeksen nede i minus 1,0 prosent, mens varekonsumet sank med 0,7 prosent i fjerde kvartal. Fallet i desember er dermed noe langt mer alvorlig enn «Black Friday»-effekten. 

Konsumveksten er så svak at det vil slå synlig ut på fastlands-BNP når tallene for fjerde kvartal foreligger. Privat konsum står for over halvparten av fastlands-BNP, og varekonsumet utgjør omtrent 42 prosent av dette, anslår seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– Slik alt ser ut nå, tror jeg at Norges Bank i mars vil fjerne oppsiden i rentebanen, sier han.

Fjerner rentehint: Kyrre Aamdal, DNB Markets, tror Norges Bank må senke rentebanen klart etter svake konsumtall. Foto: Iván Kverme

I den gjeldende rentebanen angir Norges Bank 40 prosent sannsynlighet for at renten blir hevet i løpet av året.

– Vi har svak forbruksutvikling og i tillegg gir nå coronaviruset risiko. Renteforventningene ute har dratt ned. Dette argumenterer for ikke å signalisere en oppside på rentebanen.

Må senke konsumanslag

Aamdal understreker at Norges Bank ikke legger stor vekt på enkelttall, men samtidig har tendensen i konsumtallene vært svak gjennom mye av 2019. Varekonsumet steg bare 0,3 prosent i 2019, og nivået i desember var hele 1,8 prosent under gjennomsnittet for året.

Selv har DNB Markets anslått konsumveksten i både 2019 og 2020 til 1,6 prosent. Etter de svake tallene for fjerde kvartal, var 2019-anslaget for høyt, konstaterer Aamdal, som nå også tviler på en konsumvekst på 1,6 prosent i år.

– Med vanlig forløp gjennom året, skal det sterk veksttakt til for å løfte veksten så mye, med denne svake inngangen på året.

Sparer mer

– Husholdningene har hatt grei lønnsvekst og inflasjonen er på vei ned. Hvor gjør de av pengene?

– Spareraten økte gjennom fjoråret, etter å ha falt de tre foregående årene. Husholdningene hadde ikke tilpasset forbruket til den svake inntektsveksten, men den tilpasningen tok de i fjor, tror Aamdal.

– Dessuten har nok noe av forbruksveksten vært finansiert gjennom forbrukslån, hvor det ble en viss innstramming i fjor.

Strømprisene ned

– Inflasjonen ligger an til å bli lavere slik strømprisene nå ser ut, og husholdningene slipper trolig nye renteøkninger. Hvordan slår denne økte kjøpekraften ut i år?

– Ja, prisveksten ligger an til å bli nesten 0,5 prosentpoeng lavere enn i fjor. Det gir økt kjøpekraft, men hvis husholdningene har levd på forskudd, kan det være at de bruker dette til å komme mer à jour.

Så langt tror ikke Aamdal at mer å rutte med gir store utslag i konsumet.

– Anekdotiske rapporter fra varehandelen tyder ikke på at vi bare har flyttet konsumet fra desember til januar. Det går ikke veldig bra i varehandelen, og med dårlig vinter sliter sportsbutikkene ekstra.