I starten av 2018, da bitcoin-feberen raste som verst, var det tett mellom blockchain-guruene som forkynte hvordan teknologien snart ville revolusjonere alt fra lagersystemer og sykejournaler til råvarekontrakter.

To år senere har de fleste fått et mer nøkternt bilde av hva blockchain kan, og ikke kan gjøre.

– Nå ser vi klarere hvor blockchain har mye å bidra med, og hvor den ikke er egnet, sier Jon Ramvi, sjef og gründer i Blockchangers.

Nyttig og unyttig

Ramvi sier det hovedsakelig er tre områder hvor teknologien har vist betydelig potensial, og veldig mange områder der den har vist seg å ha lite å bidra med, sier Ramvi.

Han startet Blockchangers i 2015 med et mål om å hjelpe virksomheter med å se potensialet i teknologien, utvikle prototyper og bistå i forretningsutvikling.

– Blockchain har også flere ulemper, blant annet hastigheten. På mange felt konkurrerer man om millisekundene, og da nytter det ikke med blockchain som er sekunder for treg.

– Et annet bruksområde som aldri tok av er verdikjeder. Blockchain har ikke klart å vise til noen fordeler fremfor de mange utmerkede database-løsningene som allerede finnes i dag.

Han sier virksomheter som vil ta i bruk blockchain ikke bare må ha en klar strategi om hvordan de vil utnytte fordelene ved teknologien, men også hvordan de skal kompensere for de massive svakhetene.

Anti-finansakrobatikk

Det første nyttige bruksområdet er – ikke overraskende – transaksjoner og verdioverføringer i alle former.

– Nesten alt som har en verdi kan pakkes inn i en blokkjede. Valuta, kraftkontrakter, grønne sertifikater, hva som helst, sier Ramvi.

– I dag koster det å overføre verdier, fordi vi må ha banker, garantister, clearinghus og så videre. Og jo mindre likvid en transaksjon er, jo dyrere er den. Blockchain kan eliminere mange av disse mellomleddene, og fjerne en stor del av kostnadene. 

Det andre området handler om bekjemping av «regulatorisk arbitrasje», altså forretningspraksis hvor man tjene på regulatoriske smutthull, inkonsistente lover og forskjeller i reguleringer, og andre former for finansakrobatikk.

Gammel drøm

Det området Ramvi tror blockchain har sitt aller største potensial, er innen digital samhandling.

– Her har blockchain vist seg ekstremt velegnet. I dag har vi for eksempel en stat der alle etater sitter på en mengde informasjon som ikke er tilgjengelig for andre etater, blant annet på grunn av personvern og lignende, forklarer han.

– Brønnøysundregistrene har et selskapsregister, men ikke et aksjonærregister. Derimot har Skatteetaten et aksjonærregister, men det ingen andre som får adgang til, og så videre.

Han sier blockchain kan være det som endelig oppfyller en av Finansdepartementets største drømmer: ett eneste stort superregister for hele offentlig sektor.

– Det ville for det første eliminere en uhorvelige mengder dobbeltarbeid, men samtidig skape muligheter for å utfylle hverandres register, samarbeide om funksjonalitet og gjøre dataene tilgjengelig for forskning, innovasjon og verdiskaping.

Auto-trygd

– Dette ville også forenkle mange oppgaver i livene til folk flest: å drive en bedrift, å få barn, å finne jobb, å miste jobb, og så videre. Vi kan forholde oss til én offentlig sektor og ikke hundre, slik det kan føles i dag, sier Ramvi.

– Snart får vi kanskje automatisk tildelt barnehageplass, foreldrepenger eller uføretrygd, uten å måtte søke først. Dette er jo rettigheter du allerede har som borger. Likevel risikerer du i dag å miste alt hvis du glemmer å søke eller fyller ut feil NAV-skjema.