Oslo Børs som helhet har levert superavkastning fra 2010 til utgangen av 2019. Samtidig har mange av nykommerne skuffet stort. Nesten halvparten av de 150 børsdebutantene har levert negativ avkastning.

Oversikten nedenfor viser hvilket minefelt umodne selskaper kan være. Sammen med kommunikasjonssjef Geir Harald Aase ved Oslo Børs har Finansavisen gått gjennom et tiår med børsnoteringer.

På den ene siden er det trist lesning. Statistikken viser at man ikke blir rik ved å kjøpe aksjer hver gang et nytt selskap blir notert på Oslo Børs. Dette er kapitalmarkedets rekruttskole og mange feiler på utholdenhetstesten. På den annen side, gjennom denne rekrutteringsprosessen er også noen av aksjemarkedets største stjerner kommet til. Her er det vår oversikt viser:

• 150 selskaper ble notert på Oslo Børs i løpet av tiåret vi nå har lagt bak oss.
• 73 av disse selskapene, altså 48,6 prosent, har levert negativ avkastning.
• De nye selskapene har gått på børs med en markedsverdi på 471 milliarder kroner. Samlet har markedsverdien steget med 158 milliarder kroner, mens selskapene har betalt ut 91 milliarder i utbytte.
• Totalt har de 150 selskapene levert en positiv avkastning med litt over 50 prosent.
• Gjensidige drar lasset. Selskapet har økt sin markedsverdi med 69 milliarder kroner og betalt et utbytte på 36 milliarder kroner.

De umodne

– Børsdebutantene er ofte selskaper i en tidlig kommersiell fase. De har gjerne en forretningsmodell som er uprøvd. Det er naturlig at risikoen her er stor. Listen er særlig preget av caser med høy selskapsspesifikk risiko, sier Aase.

Men det er også blant børsdebutantene at man finner selskaper som har levert dobbel, tredobbel - eller tidobbel - avkastning. Så en investor kunne heller ikke ha lukket øynene for nykommerne.

Statistikken er naturlig nok sterkt preget av hvordan bransjene har utviklet seg. Blant selskapene med høyest prosentvis avkastning finner vi to sjømatselskaper. Bakkafrost har bykset 2.533 prosent siden børsnoteringen i 2010. Norway Royal Salmon har levert en avkastning på 1.270 siden børsnoteringen i 2011.

– Jeg kan ikke huske at en sektor har gjort det kollektivt så bra over en så lang periode på Oslo Børs, sier forvalter i DNB, Dag Kristian Hammer, om sjømatsektoren.

På motsatt side finner vi selskapene som går inn under kategorien «Energi». Her er det typisk mange oljeserviceselskaper. 22 av 40 selskaper på denne listen har levert blodrød avkastning. Så her gjelder det å være på vakt, innrømmer Aase.

– Investorer som vurderer å putte penger i en nykommer må sette seg grundig inn i selskapet og forstå risikoen som følger med, sier Aase.

Det er ofte han som inviterer til frokost, etter at ledelsen i en børsdebutant har vært på balkongen og ringt i den historiske bjellen. Aase forteller historien om finansdirektøren som fikk bjellen i pannen. Adm. direktør ble litt overivrig og bjellen sneiet kollegaens panne. Da måtte førstehjelpsskrinet frem. Det hjalp med et plaster på såret.

Aase påpeker at avkastningsbildet for nykommerne på børs i stor grad gjenspeiler slik aksjemarkedet verden over fungerer. Et godt eksempel er det amerikanske markedet, der de såkalte FANG-aksjene har vært lokomotivene som har dratt mye av oppgangen.

– Hvis du ikke har vært eksponert mot Facebook, Amazon, Netflix og Google så har du sannsynligvis heller ikke vært med på den brede oppgangen i amerikanske aksjer det siste tiåret, påpeker Aase.

RISIKABELT SPILL: Noen få store, drar lasset. Over halvparten av debutantene leverer negativ avkastning, konstaterer Geir Harald Aase ved Oslo Børs. Foto: Andreas Klemsdal

Mange løfter

Ingenting er mer spennende enn et helt nytt selskap som ringer i bjellen på Oslo Børs. Og ingenting er heller mer risikofylt.

Investorene fikk Hollywood i blikket over historien til WR Entertainment. Men her er så godt som hele børsverdien utradert.

Det nord-norske oljeeventyret lokket investorene til North Energy. Hvem trodde ikke på Tromsø som en oljehovedstad og en pengemaskin i nord. Historien gikk ikke som planlagt og i dag er selskapet ned over 60 prosent.

Runde oljerigger fremsto som en god idé da Sevan Drilling gikk på børs i 2011. Men selskapet ble et finansielt mareritt. Det rakk å falle 98 prosent før det forsvant fra børs.

Som så ofte ellers i markedet har avkastningen totalt for alle børsnoteringer vært positiv, hvis vi tar selskapenes størrelse med i betraktningen. For det går også store, solide selskaper med lav risiko på børs.

Gjensidige er en utrolig historie og står for en stor del av den positive avkastningen. Solid har det også vært fra sparebankene. Det er notert 10 egenkapitalbevis på Oslo Børs i den aktuelle perioden og alle utenom ett har levert positiv avkastning.

Dag Kristian Hammer lever av å plukke norske aksjer. Det gjør han ganske bra. Fondet han forvalter, DNB SMB, ble en av de beste norske aksjefondene i fjor.

MÅ ALLTID VÆRE SKEPTISK: – Nye selskaper skal i større grad selge en historie for å skape interesse hos potensielle investorer, og det skal man alltid ha i bakhodet, sier DNB-forvalter Dag Kristian Hammer. Foto: Iván Kverme

Hammer sier han er bevisst på den risikoen unge selskaper tar med seg når de entrer børsen.

– Jeg er selvsagt mer skeptisk til et selskap og en ledelse som jeg ikke kjenner. Nye selskaper skal i større grad selge en historie for å skape interesse hos potensielle investorer, og det skal man alltid ha i bakhodet, sier han.

– Hva gjør du for å skille de gode fra de dårlige i denne strømmen av høyrisiko-selskaper?

– Track recorden til både selskapet og ikke minst ledelsen er viktig her. Ofte er det lite og mangelfull historikk ved disse selskapene, noe som vanskeliggjør analysen, sier han.

Det lange løp

Du trenger ikke være forsker for å se at nye aksjer byr på enorm risiko. Men skulle du tilfeldigvis være forsker vil du se litt annerledes på det. Når akademikere ser på avkastning måler de den enkelte aksjen opp mot sammenlignbare aksjer. Det er den risikojusterte avkastningen som teller.

Karin S. Thorburn er professor i finans ved NHH og påpeker nettopp dette.

– Vi har vært gjennom ti år med børsoppgang, så resultatene bør sees opp mot den utviklingen som har vært i markedet og for aksjer med tilsvarende risiko.

Hun er likevel ikke overrasket over at svært mange aksjer i vårt utvalg leverer negativ avkastning. På generelt grunnlag.

– Hvis man ser på børsene som helhet så er det som regel noen få aksjer som gjør det ekstremt bra. En studie viste at bare fire prosent av alle amerikanske aksjer mellom 1926 og 2016 slo en investering i en (nærmest risikofri) Treasury bond, mens 96 prosent av aksjene gjorde det dårligere. Derfor er det ekstremt vanskelig å drive aksjeplukking, sier Thorburn.

– En liten gruppe aksjer drar som regel en veldig stor andel av børsverdiene.

Thorburn påpeker at forskerne ønsker seg lange tidsserier. Ti år er kort tid.

– På så kort sikt som ti år spiller flaks og tilfeldigheter en stor rolle. Vi trenger lange tidsserier for å se om en aksjeforvalter virkelig har en evne til å plukke aksjer, sier professoren.

Likevel har forskningen også vært opptatt av et kortsiktig fenomen: Avkastningen den første dagen et selskap er notert på børs.

Les også

Forsikringsfest på børsen

– Lavere kostnader er hoveddriveren til at skadeforsikring er så lønnsomt, sier Gjensidige-sjef Helge Leiro Baastad. Siden børsnoteringen i 2010 er aksjen opp over 240 prosent.

Her har flere studier vist en i gjennomsnitt forbløffende stabil positiv avkastning. Spørsmålet om det er gratis penger å hente ved å delta i emisjonen og deretter selge første dag på børs har opptatt investorer i flere tiår.

– Banken som tar selskapet på børs vil alltid ønske å støttekjøpe aksjen på dag én, da ingen er tjent med en dårlig første dag på børs, sier NHH-professoren.

Én dag med sol er imidlertid ikke nok til at det blir sommer.