Klima eller rødt kjøtt?

Hvis vi skal tro det som står i rapporten Klimakur 2030, som er utarbeidet av Miljødirektoratet for regjeringen, finnes det relativt enkle tiltak som må gjennomføres for å få de norske klimagassutslippene ned med 40 prosent innen 2030. Det gjelder tiltak i ikke-kvotepliktig sektor (landbruk, transport, avfall og energiforsyning).

Enkelt? Ja, fordi det enkleste tiltaket, å redusere forbruket av rødt kjøtt, kutter utslippene effektivt, bidrar til folkehelsen og er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Pakken omfatter 60 ulike tiltak som er nødvendig for å nå klimamålet for 2030.

Men det enkleste er å erstatte en del av kjøttforbruket med fisk, grønnsaker, frukt og korn. Det er ikke snakk om Gunhild Stordalens EAT-diett med 100 gram kjøtt i uken pr. person, men om 333 gram rødt kjøtt pr. person pr. uke. Vi skal ikke bli vegetarianere, men spise sunnere.

Gjør vi dette forsvinner 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig, og klarer vi i tillegg å redusere matsvinnet, blir det ytterligere 1,5 millioner tonn utslipp mindre.

Klimaeffekten blir enorm. Elbiler og elektriske ferger er ikke i nærheten av samme effekt på de totale CO2-utslippene.

Det er imidlertid en stor hake ved dette kostholdsforslaget, og det er at det vil bli 5.000 færre årsverk i landbruket, og så mye som 10 prosent av landarealet som brukes til landbruk, kan bli lagt brakk. Dette fordi ikke alt jordbruksareal som brukes til rødt kjøtt, kan erstattes av frukt, bær og korn (klima, topografi osv.).

Rundt 74 prosent av sysselsettingen i landbruket er knyttet til kjøtt- og melkeproduksjon. Når det kuttes i melk (100 millioner liter bare i år) og vi skal spise mindre kjøtt, så går det nedover.

Det vil komme en serie med forskeruttalelser, ekspertkommentarer, og daglige artikler og ledere i landbrukets egen avis Nationen som skal vise hvor farlig det vil være å følge rådene i Klimakur 2030, og derfor blir rådene neppe fulgt helt ut de kommende ti årene. Men mindre kjøtt og melk blir det. Vi vil, rett og slett, ikke ha det, eller ikke like mye som før.

Nå kan vi også si at vi hjelper verden og Norge med mindre klimautslipp.

Dessuten, det er faktisk, som vi har skrevet så mange ganger, i dag overskudd på både sau og gris og delvis også for storfe. Klimaeffekten kommer av av seg selv.

En tilleggseffekt av klimaeffekten, som Norge må følge opp, er at færre kjøttbønder betyr mindre i statsstøtte til landbruket. Grovt sett blir besparelsen ved 5.000 færre bønder rundt to milliarder kroner.

Så vil bondeorganisasjonene og Nationen i hele år pepre oss med at verden trenger mat og at vi må tenke på selvforsyningen. Vi kan derfor ikke kutte ut rødt kjøtt likevel.

Men faktum er at dette tiltaket er bedre enn å subsidiere elbilene.

Dette tiltaket er bedre enn å subsidiere elbilene