Tekst: Lars K. Midtsjø Foto: Steffen Oftedal

– En robot kan ikke gjøre dette. Man trenger hendene. Man må å bruke øynene for å forstå hvordan læret oppfører seg. Man må ha kunnskap.

En faglært mann i midten av 40-årene står foran en gammelmodig industriell maskin i et fabrikklokale på Mallorca. 

For de aller fleste er denne øya mest kjent som et turistmål. 

I motsetning til solfylte strender, billige øl og allsang er øyas skoproduksjon en mindre kjent hemmelighet. Midt på øya - i byen Inca – lager high-end merket «Carmina» noen av verdens mest ettertraktede sko.

Carmina, Mallorca, sko Foto: Steffen Oftedal

David mot Goliat 

For et menneske av den teknologiske tidsalderen oppleves den ustanselige lyden av maskinell arbeidskraft som en eksotisk melodi. En hammer som smeller en spiker, stålmaskineri som utløser damp, brent lær og maskinell summing.

Lyden av en svunnen tid der mennesket fremdeles var i fysisk kontakt med produksjonsmidlene. Før globaliseringen. Før digitalisering, anonyme styrerom og uangripelige holding-selskaper.

I en verden der de store luksusmagnatene har kjøpt opp rubbel og bit, er Carmina noe så unikt som et familiedrevet selskap. Fra denne lille øya Mallorca konkurrer de mot verdens største luksuskonglomerat.

Engelsk tremenning

Skoene blir ofte sammenlignet med Church's, Crockett & Jones og John Lobb – bare med et litt mer sydlandsk tilsnitt. For mange har Carmina vært synonymt med den mystiske butikken som plutselig dukket opp i Paris sitt sjette arrondissement, rett ved siden av den legendariske herrebutikken Arny's på starten av 2000-tallet. 

Carmina, Mallorca, sko Foto: Steffen Oftedal

Blant skoconnaisseurer har mottagelsen vært upåklagelig. I skrivende stund eksisterer det 1973 sider med anmeldelser, råd og artikler skrevet av entusiaster om det lille merket på herreforumet styleforum.com. 

Da Tony Blair byttet ut sine 17 år gamle Church, falt valget på Carmina. Da filmskaperen Woody Allen skodde skuespillere med Carmina i filmen «Magic in the Moonlight» i 2014, valgte både Collin Firth og Emma Stone å beholde skoene. 

Kultstatus

I løpet av de ti seneste årene har det lille skomerket oppnådd har en slags kult-status blant kjennere.

– Man må ta fysisk på lesten, kjenne på formene og bruke skoene mens man lager de. Sko er noe vi bruker i virkeligheten, det er ikke noe som eksisterer på en dataskjerm, forklarer grunnleggeren «Pepe» Jose Albaladejo.

Carmina, Mallorca, sko Foto: Steffen Oftedal

Han tatt på seg en stripete pen-skjorte for anledningen. På føttene har han et par Carmina`s som han fremdeles ikke er helt ferdig med å designe. Det blir som regel noen endringer. 

Kanskje lesten må formes litt til, eller må sømmene plasseres litt annerledes. 

Gode ting krever tid, hevder han, og det har «Pepe» nok av. Han har jobbet som skomaker i 69 år og tar tiden med ro. Den aller første skoen, som ble laget på oppdrag av farfaren som 15 åring, ligger fremdeles stilt ut i lokalet.
Nå er han innom én gang i uken for å se over produksjonen og kanskje karve en ny lest eller tegne noen detaljer.

– Jeg bruker lang tid på å karve ut en lest. Deretter går jeg med en prototype i noen uker før jeg fortsetter justeringene. Det handler ofte om millimeter.

Old school

Mens majoriteten av samtidens luksusmerker operer med et tema eller mood boards er Carmina sitt design forankret i noe langt enklere og mer nærliggende: føttene. 

Ergonomi, materialer og «følelsen» av å være godt skodd.
Han peker på en lest som fremdeles er under arbeid. Blyantstrekene er blitt visket ut til det ugjenkjennelige.

– For meg er det disse detaljene det som skiller oss ut. Når jeg til slutt bestemmer meg hvor sømmene skal være, er det millimetere som utgjør en stor forskjell for øyet.

«Pepe» henter frem diverse lester og peker på forskjellige former som ligger på bordet foran ham.

– Om du lurer på hva som skiller en god lest fra en dårlig, kan jeg vise deg det. Om den ikke er asymmetrisk er den ikke karvet godt nok til foten. En billig lest vil se mye flatere ut.

Kartet og terrenget på veggen bak direktøren henger et stort verdenskart med tegnestifter.
Én tegnestift for hvert land som selger sko fra det lille merket fra Middelhavsøya.
Østerrike, Hong Kong, Mongolia, Indonesia og USA er alle blitt annektert med en tegnestift. 

Pr. dags dato er det i underkant av 100 forskjellige butikker i hele verden som selger fottøyet fra Mallorca. 

Skomerket har også egne butikker langs de internasjonale handlegatene i New York, Barcelona, Paris og Madrid. 

Carmina, Mallorca, sko Foto: Steffen Oftedal

Gjenkjennelige røde butikkvinduer som ser ut som de alltid har vært der.

– Vi har alltid tenkt på verden som et marked.

Pepe fortsetter.

– Da vi startet å introdusere Carmina under motemessen Pitti Uomo i Firenze, fikk vi plutselig masse presse. For oss var det litt rart. Plutselig var det masse innkjøpere fra Asia som ville kjøpe skoene våre. Hvordan kunne noen fra Vietnam være interessert i oss?

Da Albaladejo grunnla Carmina i 1997, var tanken å lage få kvalitetsko til et luksussegment. Han hadde allerede ledet den tidligere familiebedriften «Yanko», samt en rekke prosjekter som ble overkjørt av kostnadseffektive kinesere på 1980-tallet. 

Yanko ble begjært konkurs i likhet med brorparten av de andre skofabrikkene på Mallorca.

– Da vi startet med «Goodyear»-sømmer igjen i 1997, var det veldig få som forstod det. Det spanske markedet hadde glemt tradisjonen som har ligget på Inca i flere hundre år.

« Da vi startet med «Goodyear»-sømmer igjen i 1997, var det veldig få som forstod det. Det spanske markedet hadde glemt tradisjonen som har ligget på Inca i flere hundre år. »

Pepe

Industri og kunst

Den lille byen Inca har vært en bastion for skoproduksjon i over to hundre år. Fra dette lille området har både Lottusse, Camper og 1980-talls merket Yanko skodd en hel verden. 

På et tidspunkt jobbet flere tusen mennesker på over 100 skofabrikker i omsrådet. Lær og sko var Mallorcas største industri i over hundre år.

– For mange er industri og tilvirking et slags svart hull. De fleste sender en tegning til Asia og får noe tilbake. Det blir stor forskjell på skoene om det er basert på kvalitet – designet er en del håndverket og ikke vica-versa. Da får man en blanding av kunst, håndverk og industri, fortsetter Pepe.

Et steinkast unna ligger det kunstindustrimuseet «Del Calcat» som ble åpnet i 2004. 

Museet stiller ut gamle lester, uferdige sko, bilder og tegninger hvor selve kronjuvelen er en Goodyear-symaskinen som revolusjonerte skoproduksjonen i hele verden på slutten av 1800-tallet. 

Goodyear» teknologien som opprinnelig ble oppfunnet i USA av gummi-arvingen Goodyear J.R i 1869, var i full sving på Mallorca bare noen tiår senere.

For de som har tenkt at Mallorca skulle være best kjent for strandsko, flip-flops og beachwear,  står historien i kontrast. Selv i dag er Goodyear-sømmer et symbol på kvalitet. 

Det er denne teknikken som skiller par sko fra 4.000 kroner og oppover fra de andre rimeligere variantene. På Mallorca var det faren Matias Pujadas som jobbet med Goodyear-sømmer. 

Nå holder Carmina tradisjonen ved like gjennom barnebarnet, «Pepe» Jose Albaladejo og barna hans.

Dynastiet

Vi befinner oss på en fabrikk med én arbeidsstasjon for hvert enkelt ledd av produksjonen.  Mens en hel generasjon sitter krokbøyd foran en datamaskin, sliper den faglærte mannen en såle med poetisk innlevelse. Den 84 år gamle skomakeren Albaladejo tusler rundt i lokalet med sin hvite frakk, slik oldefaren, farfaren og faren hans har gjort før han. Resten av familien jobber til daglig med salg, logistikk og markedsføring. Datteren Betty er ansiktet utad.

– Vi har ingen salgsagenter eller PR-byråer. Vi gjør alt selv. Om vi skal selge til andre land i Europa, må jeg selv reise ned, forklarer Betty Albaladejo.

Carmina, Mallorca, sko Foto: Steffen Oftedal

Hun legger til.

– Han (Pepe) holder seg på øya, han trenger ikke reise noe annet sted. Det er nok av inspirasjon på Mallorca. Han har alltid holdt seg her. Disse skoene er et levende bevis på at Mallorca er mer enn bare godt vær og gode strender.

Da Carmina startet i 1997, var det fjorten mennesker som jobbet på fabrikken. Nå er det 120 mennesker som jobber med produksjonen som omsatte for omlag 530 millioner kroner i 2019. Det familieeide selskapet er en solskinnshistorie som vitner om at det er mulig å drive tradisjonen videre.

Hele familien med to sønner, tre døtre og grunnleggeren jobber sammen. Familieportrettet skal fotograferes. Noen meter unna henger verdenskartet med tegnestifter. På benken ved siden av, ligger det gamle lester og tegninger som sporer flere tiår tilbake. 

Tilbake til en tid da familiebedriftene var flere enn de store anonyme luksusmagnatene.
Inn kommer en velkledd kvinne i pels.

- Du må hilse på konen min, hun heter Carmina, sier Pepe.