Mandag publiseres de første inflasjonstallene fra 2020. Nordea Markets tror de vil vise litt høyere kjerneinflasjon enn i desember 2019, som viste overraskende lave 1,8 prosent. Men selv 2,0 prosent, som Nordea Markets venter, er godt under Norges Banks anslag på 2,2 prosent.
Samtidig vil det kraftige strømprisfallet i vinter slå voldsomt ut i total inflasjon, tolvmånedersveksten i KPI.
– Vi tror KPI faller til 1,0 prosent, sier Cekov.
Det blir i så fall en halvering av inflasjonen siden mai-juni i fjor og laveste inflasjon på nesten syv år, siden februar 2013.
Påvirker lønnsveksten
– Smitter lavere strømpriser og lav KPI-vekst indirekte over på lavere kjerneinflasjon?
– Ikke mye. Det som betyr mer for kjerneinflasjonen fremover, er lønnsveksten og kronekursen, understreker Cekov.
Om under to uker legger Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sine inflasjonsprognoser for 2020, og disse legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør. Cekov tror at TBU, i likhet med Nordea Markets, vil se på futuresprisene på strøm, og anslå årets inflasjon under 2 prosent.
– Trolig lander TBU nærmere 1 enn 2 prosent.
– God reallønnsvekst
Det betyr at det skal veldig lite lønnsvekst til for å sikre reallønnsoppgang.
– Vi tror likevel at lønnsveksten blir ganske god. Våre prognoser viser 3,4 prosent på grunn av et stramt arbeidsmarked og fortsatt vekst i økonomien. Selv om lønnsveksten blir noe lavere, for eksempel 3 prosent, får norske arbeidstagere god reallønnsvekst i år.
Nordea Markets tror lønnsmottagerne i år vil få kompensert for flere år med svært lav reallønnsvekst.
– Sommerpriser i vinter
DNB Markets tror på høyere kjerneinflasjon og langt høyere total inflasjon enn Nordea Markets.
– Vi venter en kjerneinflasjon på 2,1 prosent og en total inflasjon på 1,6 prosent, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Aamdal venter at strømprisene vil holde seg lave i hvert fall frem til sommeren.
– Det er priset inn i markedet nå, hvor man har sommerpriser på strøm allerede i vinter.
Også kjerneinflasjonen blir trolig litt lavere gjennom våren, før Aamdal venter tall rundt 2,0 prosent i høst og så lavere inflasjon igjen i 2021.
Aamdal tror at fallet i strømprisene betyr mer for bedriftenes lønnsomhet enn for kjerneinflasjonen, selv om lavere strømpriser indirekte og over tid også kan trekke kjerneinflasjonen ned.
– Men det gir en viss nedsiderisiko på våre anslag for kjerneinflasjonen om strømprisene holder seg lave, medgir Aamdal.
– Symmetri
I motsetning til Cekov, tror ikke Aamdal på noen kompensasjon i år for svak reallønnsvekst de foregående årene.
– I 2018 fikk industrien svak lønnsomhet, mye på grunn av høye kraftpriser. I 2019 bedret lønnsomheten seg mye, og vi tror på et positivt bidrag i første halvår i år, sier Aamdal.
– Jeg blir ikke overrasket om TBUs inflasjonsanslag havner på 1,8 prosent. Samtidig kan de være redde for å anslå en for lav inflasjon, og derfor velge et mer konservativt anslag.
Også bedriftenes lønnsomhet betyr mye for årets lønnsvekst, men Aamdal vil ikke overdrive effekten.
– I fjor var partene i lønnsoppgjøret tydelige på at de svake resultatene i 2018 i stor grad skyldtes forbigående høye strømpriser, og la liten vekt på den svake lønnsomheten, sier han.
– Det er rimelig om partene er symmetriske, og derfor heller ikke legger stor vekt på at lønnsomheten i fjor bedret seg mye på grunn av lavere strømpriser.
