– En god tommelfingerregel er at om man ønsker seg brede aksjefond i effisiente markeder, velger man indeksfond, sier partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco.

Det første spørsmålet en fondsinvestor må stille seg er hvorvidt aktivt eller passivt forvaltede produkter passer best for de ulike aktivakategoriene.

– Eksempler på dette er globale aksjefond, USA-fond og Europa-fond.

Han påpeker at aktive forvaltere sliter med å rettferdiggjøre sine høyere kostnader i slike markeder, ettersom de sjelden har tilstrekkelig store informasjonsfortrinn.

– Avkastningsstatistikk viser at dette er tilfellet, og at indeksfond over tid leverer bedre avkastning enn gjennomsnittet av disse aktivt forvaltede aksjefondene, tilføyer Finansco-partneren.

– Det motsatte har faktisk vært tilfellet i Norge, hvor aksjemarkedet er mindre effisient.

Avhenger av markedet

Investeringsdirektør Sturla Skogland i Forvaltningshuset påpeker at det er ulike grader av markedseffisiens.

– I et effisient marked har markedsaktørene tilgang til samme informasjon på samme tidspunkt, likviditeten er god, og det er god analysedekning, forklarer han.

– Det betyr at markedet for store amerikanske selskapers aksjer anses som mer effisient enn for eksempel markedet for små europeiske selskapers aksjer, som igjen er mer effisient enn markedet for selskapsobligasjoner utstedt i lokal valuta i vekstmarkeder.

Daglig leder Hallstein Holbek i Njord Kapitalforvaltning Sør legger til at effisiensen også kan variere fra sektor til sektor. Dette er en grunn til at han blant annet liker aktivt forvaltede fond med fokus på teknologi og helserelaterte aksjer.

En vanskelig oppgave

Skogland advarer at det selv i mindre effisiente markeder er vanskelig og tidkrevende å finne aktive forvaltere som vil klare å levere meravkastning.

– Generelt gjør de fleste privatpersoner derfor klokt i å velge indeksfond, både på rente- og aksjesiden, råder han.

– De fleste privatpersoner kjøper aktive fond som har levert god avkastning og selger fond som har skapt mindre sensasjonell avkastning, men paradoksalt har flere studier vist at en motsatt strategi har gitt bedre resultater.

Volatilitet er viktig

– Avkastningshistorikken er en av flere faktorer vi ser på når vi velger fond, men mest som sammenlikning med andre forvaltere innenfor samme region eller sektor, sier Holbek.

– Som indikator fremover bruker vi heller historisk volatilitet og andre nøkkeltall, enn å vektlegge historisk avkastning.

Njord Kapitalforvaltning har også benyttet helt nyetablerte fond uten avkastningshistorikk.

Da har fokuset vært på hvorvidt fondets investeringsmandat passet med Njords markedssyn, om strategien virket fornuftig og om forvalteren var kjent fra tidligere.

LIKER AKTIV FORVALTNING: Daglig leder Hallstein Holbek i Njord Kapitalforvaltning Sør. Foto: Njord Kapitalforvaltning

Som indikator fremover bruker vi heller historisk volatilitet..., enn å vektlegge historisk avkastning

Hallstein Holbek, Njord Kapitalforvaltning

Gransker driverne

Også Skogland i Forvaltningshuset legger relativt liten vekt på historisk avkastning.

– Vi fokuserer heller på å identifisere gode rammeforhold for at et forvalterteam kan lykkes i å skape gode resultater fremover, opplyser han.

– Eierstruktur, forvalters incentiver og co-investering, fondets størrelse og kapasitet, samt åpenhet om og tilgang på data for våre analyser kommer foran god historisk avkastning.

Investeringsdirektøren påpeker imidlertid at det er viktig å forstå hva som har drevet et fonds tidligere avkastning og risiko – og hvorvidt dette samsvarer med fondets uttalte investeringsprosess og investeringsunivers.

– Det er ingen fasit på hva som er lang nok avkastningshistorikk, men jo mer data man har, jo lettere er det å analysere driverne av resultatene og å se hvordan investeringsprosessen har fungert under ulike markedsforhold, forklarer han.

GJENNOMFØRER OMFATTENDE ANALYSER: Investeringsdirektør Sturla Skogland i Forvaltningshuset. Foto: Forvaltningshuset

...jo mer data man har, jo lettere er det å analysere driverne av resultatene

Sturla Skogland, Forvaltningshuset

«Tracking error»

Skogland anbefaler at også indeksfond velges med omhu.

– Her bør man se på hvor godt fondet følger sin indeks, såkalt «tracking error», kjenne til hva indeksen inneholder og ikke minst at kostnadsstrukturen er konkurransedyktig, sier han.

– For mindre effisiente markeder bør man se ekstra nøye på tracking error i perioder med markedsnedgang.

Bra med kvinner

Kallevig Arnesen nevner andre faktorer som historisk har sammenfalt med meravkastning fra fond og forvaltere.

– Vi ser at høyere kvinneandel i forvaltningsteamet er positivt for avkastningen, og det samme gjelder, når forvalteren selv har «skin in the game» og når fondet holder en konsentrert portefølje, forklarer han.

– Skal man velge et aktivt forvaltet fond, så ønsker man en forvalter som dekker i hvert fall noen av disse punktene.

SER PÅ MANGE FAKTORER: Partner Christian Kallevig Arnesen i Finansaco. Foto: Peder Klingwall

...høyere kvinneandel i forvaltningsteamet er positivt for avkastningen

Christian Kallevig Arnesen, Finansco

Klare standpunkter

Finansco-partneren mener dessuten at det er tull å betale høye forvaltningshonorarer, dersom den «aktive» forvalterens portefølje er svært lik indeksen.

– Om fondet har høy såkalt «active share», betyr det at fondsporteføljen avviker fra indeksens innhold, som igjen betyr at forvalteren tar klare standpunkter i hvilke selskaper som velges, forklarer han.

– Det er bra og noe flere bør se etter.

Kallevig Arnesen nevner også at fondenes kostnadsnivå burde vurderes, enten det er snakk om aktivt eller passivt forvaltede verdipapirfond.

Risikabel endring

Holbek tilføyer at bytte av enkeltforvalter kan være negativt for verdipapirfond.

– Når en forvalter slutter, påvirker ikke dette nødvendigvis fondets prestasjon, men det skaper usikkerhet og mange, typisk institusjonelle forvaltere, velger å selge fondet, forklarer han.

– Press på innløsning kan gjøre at fondet ikke klarer å prestere like godt som tidligere.

Holbek nevner uroen rundt forvaltningen og eierne av Skagenfondene senhøsten 2014, som resulterte i store nedsalg fra profesjonelle investorer. Tilsynelatende bidro dette til å svekke fondenes avkastning i lang tid etterpå.