Oljenedturen som startet i 2014 sendte oljeservicesektoren inn i store problemer.
Oppdragene ble færre, skip og rigger ble lagt i opplag, inntektene dalte og gjelden ble uhåndterbar. En rekke selskaper måtte gjennom en finansiell restrukturering, noe som for de aller fleste bare har betydd utsettelse av renter og avdrag. Håpet var at markedet ville komme tilbake og redde rederiene.
Med vedvarende svake markeder har imidlertid skipene og riggene blitt liggende i opplag, og selskapene er like lite i stand til å betjene gjelden, som til og med har vokst.
Nå mener Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) at det er på tide å rydde opp.
– Vi har holdt på i fem år nå, og situasjonen tilspisser seg. Det er på tide med tøffe avgjørelser, sier Vibeke Stray, som er teamleder for offshoresektoren i GIEK.
Må skrape skip
GIEK har låneengasjementer på 6,5 milliarder dollar til offshoresektoren og har deltatt i flere restruktureringer siden 2015.
I tillegg til at markedet fortsatt er svakt, er forskjellen fra starten av oljenedturen at ordrebøkene nå er tomme og det er lite egenkapital tilgjengelig. Ifølge egne analyser venter ikke GIEK balanse i offshoremarkedet før i 2024.
– Det er enormt mye avdrag som er utsatt. Hvordan skal selskapene klare å ta igjen etterslepet om de skal sitte i fire år til, spør Stray.
– Det er ikke så mye å hente på å vente. For å få mer balanse i markedet må man fikse tilbudssiden. Skip må skrapes.
Må stoppe pengesluket
Stray mener det renner altfor mye penger ut på gamle skip som trolig aldri kommer tilbake i markedet. Disse må eiere, banker og andre långivere gi opp.
– Mye av dette kan ansees som usikret gjeld, sier hun.
– Må bankene ta tap?
– Ja, og om de ikke tar tap, så må de i alle fall ikke betjene disse engasjementene. Likviditeten må styres der det er bærekraftig.
– Vil GIEK nå gå foran og rydde opp?
– Dette må gjøres i partnerskap med andre og gjenspeile de ulike kreditorklassene, og vi håper at andre deler vårt syn.
