Hvordan Norge kan bli en toppdestinasjon for IT-talenter?
For at norske IT-bedrifter skal lykkes utenlands, må vi sørge for at utenlandske IT-eksperter kan lykkes i Norge, skriver John Markus Lervik.


Det går godt om dagen for norske IT-bedrifter. Det knives så hardt om de skarpeste hodene innenfor områder som kunstig intelligens og robotikk her i landet, at det rett og slett ikke finnes nok kvalifiserte nordmenn til å fylle stillingene.
For å utvikle produkter som løser problemer for kunder verden rundt, trenger man innspill fra hele verden. Team med forskjellige mennesker skaper bedre ideer
For å skaffe kompetansen som vi trenger, må norske bedrifter bli flinkere til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Men hvordan får vi disse menneskene til å se til Norge?
Dette er et spørsmål som enhver IT-bedrift med mål om å gjøre det stort utenfor Norge, bør ha på dagsorden fra dag én. Ekte innovasjon krever ekte mangfold. For å utvikle produkter som løser problemer for kunder verden rundt, trenger man innspill fra hele verden. Team med forskjellige mennesker skaper bedre ideer. De ser verden fra forskjellige perspektiver, og de kan tilføre unike og gode måter å løse problemer på.
Med mangfold mener jeg mer enn bare folk med forskjellig farge på passet. Jeg snakker om forskjellige mennesker – alder, erfaring, kjønn, personlighet, osv. – som kan forenes om det samme målet: Å bygge noe som skaper stor kundeverdi, og i noen tilfeller til og med er revolusjonerende.
Faktisk sto utlendinger for nesten to tredjedeler (64 prosent) av alle disputaser i teknologi i 2018
Den gode nyheten på rekrutteringsfronten er at utenlandske studenter begynner å få øynene opp for Norge. Ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har det aldri vært flere utlendinger som avlegger doktorgrad i Norge. I 2018 utgjorde de hele 42 prosent av alle doktorgradene som ble avlagt. De er aller flest innenfor teknologifag. Faktisk sto utlendinger for nesten to tredjedeler (64 prosent) av alle disputaser i teknologi i 2018.
Norske bedrifter er blitt flinkere til å sørge for at disse ekspertene blir i Norge. NIFUs tall viser også at rundt to tredjedeler av teknologene som disputerte på 2010-tallet, var i arbeid i Norge etter to år.
Dette er viktige ambassadører som kan fronte norske bedrifter i sine hjemland. Men de har allerede gjort mesteparten av jobben selv, ved å velge å flytte til Norge for å studere. Det å lokke utenlandsk arbeidskraft til Norge, er en langt vanskeligere oppgave.
For at norske IT-bedrifter skal lykkes utenlands, må vi sørge for at utenlandske IT-eksperter kan lykkes i Norge. Her er tre råd:
Vi må bli flinkere til å fortelle verden om de norske velferdsgodene som kommer i tillegg til lønnsslippen
Konkurransedyktig lønn er selvfølgelig en del av puslespillet, men dette må settes i sammenheng. Vi må bli flinkere til å fortelle verden om de norske velferdsgodene som kommer i tillegg til lønnsslippen. Som nordmenn kan det være lett å ta for gitt at man ikke trenger å bekymre seg for hvordan man skal betale regningene hvis man blir syk, at begge foreldre får månedsvis med lønnet permisjon for å ta av seg et nyfødt barn, eller at «Hvor mange uker fri skal du ta i sommer?» er et vanlig samtaleemne på jobben når fellesferien er rett rundt hjørnet.
I andre regioner er det kanskje Norges åpne, likestilte samfunn, eller tanken om en flat organisasjonsstruktur – det at man kan slå av en prat med sjefen og ha reell innflytelse på beslutninger – som fenger. Poenget er at vi har mye å skryte av. Vi må bare bli litt mer komfortable med å fortelle om de unike aspektene ved Norge og norsk arbeidsliv.Dette er informasjon som lett kan finjusteres slik at det appellerer til arbeidssøkere i forskjellige regioner. For dansker og svensker, for eksempel, kommer ikke det med lang sommerferie som en nyhet. For søkere i USA derimot, hvor man ikke er garantert hverken feriedager, sykepenger eller foreldrepermisjon, høres dette ut som ren fantasi.
Månedene rett før og rett etter man flytter til et nytt land, er en kritisk fase
Vi må legge til rette for trivsel. Månedene rett før og rett etter man flytter til et nytt land, er en kritisk fase. Hva enn vi kan gjøre for at overgangen blir enklere, har en enorm effekt på at en innflytter til Norge føler seg velkommen. Det kan være noe så viktig som å sørge for at søknadene om arbeidsvisum og personnummer ordnes med et par klikk, til hjelp med å skaffe seg BankID på mobilen, ny leilighet, eller månedskort på bussen. Glem heller ikke det sosiale. Alt fra språkkurs til en venn å ta en kopp kaffe med monner.
Og aller viktigst: Vi må skape mening. Måten vi virkelig skaper blest rundt Norge som en IT-nasjon, er ved å sikte høyt. Hvis en bedrift lykkes med å skape en følelse blant ansatte om at de jobber med noe meningsfylt – og da gjerne også i global målestokk – så er den kommet langt på vei med å skape en virksomhet som andre IT-talenter har lyst til å bli en del av.
For å skape teknologiske løsninger som løser problemer på verdensbasis, må vi se forbi våre egne grenser. Slik gjør vi Norge til en toppdestinasjon for IT-talenter.
John Markus Lervik
Konsernsjef i Cognite