De største råoljetankskipene av typen VLCC – Very Large Crude Carriers – på rundt 300.000 dødvekttonn har historisk vært et sjeldent syn i norske farvann. Tankskipsfarten fra Norge har i stor grad vært dominert av mellomstore skip i aframax- og suezmax-klassene.
Det bildet er i ferd med å endres. Etter at det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen åpnet oljekranene i fjor høst, har stadig flere VLCC-er funnet veien til eksportterminalen på Mongstad.
VLCC-er har en lastekapasitet på to millioner fat råolje – det dobbelte av suezmax-er.
Mangedobling
Oljen fra Johan Sverdrup, som har fått betegnelsen «JS», transporteres til Mongstad gjennom en 283 kilometer lang rørledning. De første dråpene ankom 21. oktober i fjor.
Mens det i 2018 kun var ett VLCC-anløp i Norge, var det hele syv anløp i fjor etter Sverdrup-åpningen.
Så langt i år har ni VLCC-er tatt turen innom Mongstad, og ifølge meglere er det ventet to til tre VLCC-anløp hver eneste måned fremover. I mai kommer tre VLCC-er til Mongstad, viser lasteprogrammet.
Nærmest over natten er dermed Norge blitt en viktig aktør i VLCC-markedet.
Lønner seg
Ifølge Karl Brekke, direktør for oljehandel i Equinor, er JS-oljen blitt godt mottatt i markedet.
Spesielt raffinerier i Kina, samt enkelte andre land i Asia, har vist stor interesse. Rundt tre fjerdedeler av oljen produsert på Johan Sverdrup har så langt funnet veien dit.
– Når vi selger Nordsjø-oljer til kunder i Asia, lønner det seg å bruke supertankere for å få transportkostnadene pr. fat så lave som mulig. Derfor fraktes det aller meste av JS-oljen som går til Asia med VLCC-er, sa Brekke i et intervju med Finansavisen i starten av mars.
I tillegg til å leie skip i spotmarkedet har Equinor, ifølge kilder, nylig leid inn to VLCC-er fra Awilco Eco Tankers på ettårige kontrakter til 65.000 dollar pr. dag. To skip skal også være tatt inn på treårs-kontrakter til 48.000 dollar dagen.
Equinor ønsker ikke å kommentere hvordan selskapet disponerer skipene sine.
Gunstig kvalitet
Produksjonen på Johan Sverdrup ventes å nå det estimerte taket fra første fase på 440.000 fat pr. dag i mai, opp fra 350.000 fat ved årsskiftet. Kapasiteten er derfor utvidet til 470.000 fat olje pr. dag.
På det meste, i 2022, er det ventet en daglig produksjon på 690.000 fat.
Populariteten til Sverdrup-oljen skyldes blant annet at kvaliteten skiller seg fra de fleste andre oljetypene fra den norske delen av Nordsjøen.
– Den er litt tyngre enn de tradisjonelle oljetypene som Brent, Oseberg og Troll. Kvaliteten er gunstig for raffinerier som kan produsere bunkers som møter de nye IMO-kravene for svovelinnhold. Den tilfredsstiller også etterspørselen og spesifikasjoner for andre typer drivstoff, sa Brekke i mars.
Mer krevende
Størrelsen på feltet og at det er mulig å laste alle skipsstørrelser fra Mongstad gjør at oljen fra Johan Sverdrup får et bredt nedslagsfelt.
– I tillegg har oljen kommet til markedet i en periode med redusert global tilgang på litt tyngre oljetyper, noe som har ført til sterkere etterspørsel fra andre regioner etter oljer med egenskaper som JS har.
Siden intervjuet med Brekke har corona-utbruddet lagt en solid demper på oljeetterspørselen, samtidig som markedet flommer over av olje etter at Saudi Arabia åpnet kranene på vidt gap.
– Generelt gjør dette at det er blitt mer krevende å selge olje. JS-oljen er middels tung, og brukes typisk av raffinerier som ikke lager så mye bensin, men produserer mer diesel og bunkers til skip. Dette er produkter hvor etterspørselen har hatt minst nedgang, sier Brekke nå.
