Grønne fond, frisk avkastning?
Fondssparere som tenker grønt får stadig mer å velge i. Avkastningen er heller blandet.


En grønn bølge skyller over oss. Enorme pengestrømmer går inn i aksjefond der ESG-tankegang (Environmental, social & governance) står sentralt i selskapsvalgene.
ESG-fond skal fokusere på selskaper som tar ansvar for miljø og samfunn, og i tillegg har eiere som er bevisste på dette.
Tall fra Morningstar viser en nettotegning i ESG-fond på rekordhøye 120 milliarder euro i Europa i fjor, hvorav over 47 milliarder euro bare i fjerde kvartal.
Det holder ikke bare å velge bort «verstingselskaper», slik mange ESG-fond gjør. Man må velge selskaper som faktisk jobber aktivt med å finne løsninger.Christian Kallevig Arnesen
Ved årsskiftet hadde europeiske ESG-fond 668 milliarder euro (6.700 milliarder kroner) i forvaltningskapital, tilsvarende 58 prosent vekst i løpet av 2019. Til sammenligning teller Oljefondet 10.800 milliarder kroner.
Antallet ESG-fond i Europa steg i fjor med 360 til 2.405. Rundt 230 av disse er å finne på norske plattformer.
Blandet avkastning
Morningstar-analytiker Thomas Furuseth har sortert ut 41 norske fond (se tabell med 20 av disse) han mener markedsfører ekstra innsats på «grøntområdet».
– De fleste har et minimum av ESG-vurderinger, og følger eksempelvis minimum av hva Oljefondet gjør på eksklusjon av selskaper, samtidig som noen aktører går lengre, sier han.
Avkastningen på fondene karakteriserer Furuseth som blandet.
– Årsaken er at de er veldig forskjellige fra hverandre. Noen er svært spissede, andre er brede. Men basert på våre målinger er den relative avkastningen middels god til veldig god, når vi ser hvordan fondene klarer seg mot sine nærmeste konkurrenter, sier han.
De store individuelle forskjellene forklarer nok hvorfor bærekraftsfond ikke har en relevant referanseindeks å sammenligne seg med. Verdensindeksen blir det nærmeste man kommer.
– En slik markedsverdi-vektet indeks er så objektiv som mulig, og kunder skal enkelt kunne se hva vi har gjort, sier Philip Ripman, ansvarlig forvalter for Storebrand Global Solutions.
Fondet er blant mindretallet av Morningstars utvalgte som har slått verdensindeksen over de siste fem årene.
20 norske grønne fond (minimum ESG)
| Fond* | Avk. 1 år | Avk. 5 år** |
| Nordea 1 – Global Climate & Envir BP NOK | 35,9% | 15,1% |
| C WorldWide Globale Aksjer Etisk | 39,8% | 13,1% |
| Storebrand Global Solutions A | 25,3% | 13,1% |
| DNB Grønt Norden A | 39,2% | 12,6% |
| Handelsbanken Global Tema (Criteria) NOK | 30,8% | 12,6% |
| DNB Fund Renewable Energy retail A | 18,5% | 12,5% |
| Danske Invest SRI Global SA | 28,6% | 12,4% |
| DNB Miljøinvest A | 18,4% | 12,3% |
| Nordea 1 – North American Strs Eq BP NOK | 37,9% | 11,0% |
| Handelsbanken Hållbar Energi A1 NOK | 30,4% | 11,0% |
| Nordea Stabile Aksjer Global Etisk | 23,2% | 10,9% |
| SEB Sustainability Nordic C EUR | 27,6% | 10,5% |
| SEB WWF Nordenfond | 26,8% | 10,0% |
| SEB Sustainability Fund Global C EUR | 21,9% | 9,8% |
| Alfred Berg Humanfond | 8,4% | 9,7% |
| Nordea 1 – Nordic Stars Equity BP NOK | 27,3% | 9,3% |
| SEB Sustainability Fd Europe C (EUR) | 21,4% | 8,9% |
| Nordea 1 – Emerging Stars Equity BP NOK | 28,2% | 8,8% |
| Storebrand Global Value A | 11,1% | 8,1% |
| Handelsbanken Europa Ind Crit A1 NOK | 27,0% | 8,0% |
| Verdensindeksen (MSCI ACWI NOK) | 27,0% | 12,3% |
*Rangert etter avkastning fem år, pr. 31/1 2020.
**Gjennomsnittlig avkastning pr. år.
Ikke bare klima
Ripman plukker «løsningsselskaper» innen klima, bærekraftig byutvikling, ansvarlig konsum og empowerment. Sistnevnte går på muliggjøring for individer, eksempelvis gjennom digitale og finansielle tjenester.
– Vi er altså ikke et rent klimafond. Våre fire temaer er sterke på tvers av mange bærekraftsmål, og fungerer som en form for diversifisering. For å kunne ha god nok bredde i disse temaene, har vi så mye som 60-80 aksjer i porteføljen, forklarer han.
Pr. i dag er to av aksjene norske: Scatec Solar og Telenor. Tomra har vært der, men er fortsatt blant rundt 150 selskaper Ripman og hans analytikere vurderer som aktuelle investeringer.
– ESG ikke nok
Storebrand Global Solutions er også en favoritt hos Finansco, som med sin satsing «impact investing» kanskje er Norges mest ekstreme aktør innen ansvarlige investeringer ved bruk av verdipapirfond.
– Filosofien er å investere i aksjefond som investerer i selskaper med en målbar positiv effekt på sosiale og miljømessige forhold. Det holder ikke bare å velge bort «verstingselskaper», slik mange ESG-fond gjør. Man må velge selskaper som faktisk jobber aktivt med å finne løsninger, sier partner og senior formuesforvalter Christian Kallevig Arnesen.
Blant «løsningsselskaper» på Oslo Børs peker han ut Tomra, Scatec Solar, Vow (tidligere Scanship Holding), NEL og Bonheur.
– «Impact investing» står også for investorengasjement – aktiv dialog og påvirkning for å gjøre selskapene enda mer bærekraftige. I tillegg skal avkastningen selvsagt være god, forteller Arnesen.
10 bærekraftige favoritter
| Selskap* | Land | Tema | Avk. 1 år | Avk. 5 år |
| Vow | Norge | Avfallshåndtering | 569,3% | 1.988,6% |
| NEL | Norge | Hydrogen | 131,0% | 957,3% |
| Scatec Solar | Norge | Energi (solkraft) | 111,9% | 470,1% |
| Tomra | Norge | Gjenbruk/utvinning | 23,4% | 312,2% |
| Autodesk | USA | Bygg (programvare) | 29,4% | 256,3% |
| Bonheur | Norge | Energi (vindkraft) | 75,6% | 193,5% |
| Acciona | Spania | Vann og avløp | 35,6% | 58,5% |
| Legrand | Frankrike | Bygg (infrastruktur) | 31,6% | 53,1% |
| Owens Corning | USA | Bygg (isolasjon) | 24,2% | 46,2% |
| Johnson Controls | Irland | Byutvikling | 17,6% | −6,7% |
Har åpnet sterkt
Finansco bruker FNs 17 bærekraftsmål, og underliggende 169 delmål, som et slags investeringsmandat, og vurderer bare 70 av verdens aksjefond som fullt bærekraftige og samtidig aktuelle for sine kunder.
11 av disse har fått plass i porteføljen Finansco Impact, med Storebrand Global Solutions som det eneste norske. Resten er ikke tilgjengelige for norske investorer ellers.
– Med 360 selskaper er dette en godt diversifisert bærekraftsportefølje, som igjen bærer noe lavere risiko enn kun å investere i ett eller to bærekraftsfond direkte, skyter Arnesen inn.
Siden oppstart 31. januar i fjor har porteføljen levert 32,3 prosent avkastning etter at forvaltningsgebyrer på 1,0 prosent årlig er trukket fra.
– Men det er først når porteføljen har levert bra på tre, fem og ti års historikk at vi virkelig kan slå oss på brystet. Vi mener mye ligger til rette for å klare det, sier Arnesen.
– Ingen garanti
Investeringsrådgiverne i Connectum mener et utelukkende fokus på bærekraftige selskaper ikke gir noen garanti for god avkastning på investert kapital.
– Ingen eksponering mot eksempelvis Amazon ville ha påvirket avkastningen negativt for de fleste investorer, og Amazon scorer ikke høyt på ESG i mange målinger, sier partner Nils-Odd Tønnevold.
Han mener det i dag ikke finnes tilstrekkelig bevis for å kunne fastslå at bærekraftige aksjeinvesteringer alene gir bedre avkastning.
– Vi foretrekker derfor å ta inn bærekraft som et av flere kriterier. Dermed møter vi vårt ønske om å investere bærekraftig og legger samtidig til rette for god, langsiktig avkastning, istemmer Tønnevolds kollega, partner Richard Stott.
Duoen anbefaler indeksfond og fond som automatisk plukker aksjer med karakteristikker (faktorer) som tidligere har gitt meravkastning (indeksnære faktorfond).
Bærekraft ble tatt inn som en slik karakteristikk i Connectums kundeporteføljer i 2013.
Arnesen i Finansco mener indeksfond generelt er svært fornuftig, men at de egner seg dårlig for investeringer i bærekraft.
– Det er ganske stor forskjell på globale, ESG-merkede indeksfond med Apple, Alphabet, Facebook, Microsoft og Coca-Cola og et bærekraftsfond som investerer i selskaper hvor kjernevirksomheten er å utvikle teknologi for mer effektiv bruk av begrensede vannressurser. Passive indeksfond kan normalt heller ikke påvirke selskapene, slik aktivt forvaltede fond kan, sier han.
Grønnvasking?
Morningstar-analytiker Furuseth mener det for den enkelte investor kan være vanskelig å vurdere et fonds grønne innslag bare ved å se på avkastning og portefølje.
– Det er mye som skjer på «innsiden». Hva diskuterer forvalterne med selskapene, og hvordan stemmer de på vegne av andelseiere? Stemmegivning kan man finne noe informasjon om, mens samtaler bak lukkede dører er det vanskeligste, sier han.
Finansco-partner Arnesen mener såkalt «greenwashing» også kompliserer bildet, det vil si at fond bruker mer ressurser på å fremstå som bærekraftige enn faktisk å være det.
– Du kan bli overrasket om du undersøker hvilke selskaper et ESG-fond faktisk er investert i. Mange lar seg nok lure av fondsnavnet, sier han.
Furuseths inntrykk er at fond flest følger opp ansvaret som ligger i deres markedsføring.
– Fondene Morningstar har gitt ESG-merking oppfører seg som regel slik man forventer. Altså inneholder et fornybarfond for det meste fornybare selskaper eller selskaper som bidrar til løsninger. ESG-fond tenderer til å få bedre bærekraft-rating og lavkarbonfond tenderer til å ha lavere karbonrisiko, slik vi måler det, sier han.
FNs 17 bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
1) Utrydde fattigdom
2) Utrydde sult
3) God helse
4) God utdanning
5) Likestilling mellom kjønnene
6) Rent vann og gode sanitærforhold
7) Ren energi for alle
8) Anstendig arbeid og økonomisk vekst
9) Innovasjon og infrastruktur
10) Mindre ulikhet
11) Bærekraftige byer og samfunn
12) Ansvarlig forbruk og produksjon
13) Stoppe klimaendringene
14) Liv under vann
15) Liv på land
16) Fred og rettferdighet
17) Samarbeid for å nå målene
Høyt priset?
Noen mener også at ESG-aksjer begynner å bli dyre.
– I et begrenset marked som Norge er dette kanskje en større faktor – med færre selskaper å velge mellom. Globalt vil det ofte være mange nok aksjer å kunne velge i hvor dette ikke er tilfellet, sier Storebrand-forvalter Ripman.
– Skal vi nå bærekraftsmålene, trengs store investeringer i løsninger. Selskaper som har løsninger har da gode forutsetninger for videre vekst, noe som kan bidra til å forklare en noe høyere verdsettelse, fortsetter han.
Det finnes ikke i dag tilstrekkelig bevis for å kunne fastslå at bærekraftige aksjeinvesteringer alene gir bedre avkastning.Nils-Odd Tønnevold, Connectum
Arnesen i Finansco erkjenner at prisingen av ESG-aksjer har steget.
– Men det samme har prisingen av globale aksjer generelt. Justerer vi verdensindeksen for andelen verdi- og vekstaksjer i Finansco Impact, finner vi at denne faktisk er høyere priset på 12 måneders forward P/E enn fondene og selskapene i vår portefølje, sier han.
Samtidig er det ikke noe nytt at prising av aksjer kan løsrives fra fundamentale forhold hvis for mye kapital jager for få mulige investeringer.
– Noen av Norges mest profilerte «grønne aksjer» kan virke høyt priset i forhold til snittet. Men dette er selskaper som har levert, og forventes å levere, sterk vekst fremover. Dermed kan de frem i tid fremstå som mer fornuftig priset, sier han.



