Trolig passerte corona-utbruddet sitt klimaks i form av maksimalt antall nye smittede pr. dag i slutten av januar. Husk at det er et tidsetterslep fra folk blir smittet til de blir syke og går til legen for å bli testet. Deretter kommer laboratorieresultatet opptil en uke etter dette.

Det er imidlertid ikke uvanlig at epidemier har mer enn én smittetopp. Så jeg vil ikke anbefale noen å sprette champagnekorken eller Corona-ølet riktig ennå.

Coronaviruset er ikke den eneste ekstraordinære hendelsen som påvirker oljeprisen. I Libya har borgerkrigen rast med full styrke i lang tid, og den har nå rammet oljeeksporten. Én million fat pr. dag er satt ut av spill, noe som normalt ville utløst nervøsitet og stigende oljepriser.

Libya-borgerkrigen

I Libya kjemper general Khalifa Haftar mot regjeringen i Tripoli. Haftar kontrollerer mesteparten av landet, deriblant alle oljefelt på land, men sliter med å erobre hovedstaden.

Haftar har nå blokkert oljeeksporten i håp om å sulte ut regjeringen til kapitulasjon. Så langt har han imidlertid ikke lyktes med å selge oljen selv på grunn av FN-sanksjoner. 

Klarer han å omgå disse, er imidlertid veien til en fullstendig seier kort.

Haftars viktigste støttespillere er Egypt og araberstatene i Gulfen, mens Tripoli-regjeringen støttes av Tyrkia og Qatar. Tyrkia sendte nylig våpen og soldater til Libya for å hindre at Tripoli faller.

Borgerkrigen i Libya speiler en større konflikt i regionen mellom Tyrkia og Saudi-Arabia. Tyrkia eksporterer sin versjon av muslimsk demokrati til andre land gjennom å støtte grupper som det islamske brorskapet i Egypt, Hamas og Tripoli-regjeringen.

Araberstatene rundt Gulfen ser derimot på Tyrkias demokratiske modell som en eksistensiell trussel mot sine egne absolutte monarkier. De støtter derfor diktatorer og sterke menn som president el-Sisi i Egypt og general Haftar i Libya aktivt med våpen og penger.

Sunni/shia-konflikten

Den andre store konflikten i Midtøsten er konfrontasjonen mellom USA og Saudi-Arabia på den ene siden og Iran på den andre. En viktig drivkraft bak denne er feiden mellom sunni- og shia-retningene innen islam. 

Både Saudi-Arabia og Iran påberoper seg lederskapet for den muslimske verden, dog med forskjellige fortolkninger av Koranen.

Etter likvidasjonen av Irans mest populære general etterfulgt av rakettangrepet mot amerikanske baser i Irak har spenningen mellom USA og Iran avtatt. Dette markerer dog neppe starten på en varig bedring i forholdet.

Det meste tyder på at Iran og USA vil fortsette å spille russisk rulett. En krig kan ikke utelukkes, selv om det ikke er det mest sannsynlige utfallet.

Irak destabiliseres

Der hvor konflikten har størst mulighet til å påvirke oljeprisen og verdensøkonomien, er gjennom Irak. Det irakiske parlamentet beordret nylig alle amerikanske soldater ut av landet.

President Donald Trump har imidlertid ingen planer om å bli kastet ut på en måte som minner om fallet av Saigon. Videre kan hverken USA eller Saudi-Arabia akseptere et Irak som er i lomma på Iran.

Kaoset har lenge vært økende i Irak, og konflikten mellom USA og Iran bidrar til å forsterke denne trenden. På samme måte som i Libya kan konsekvensen snart bli større eller mindre forsyningsavbrudd.

Nytt OPEC-kutt?

En annen kurstrigger i oljemarkedet er det planlagte møtet mellom OPEC og Russland den 5. og 6. mars. Saudi-Arabia ønsker et kutt på ytterligere 600.000 fat i produksjonen, noe de trolig får gjennomslag for.

Oljemarkedet har sjelden vært mer uoversiktlig enn nå. Kommer Libyas produksjon tilbake snart? Vil OPEC kutte mer? Hva skjer med corona-epidemien? Så fremt sistnevnte ikke spinner ut av kontroll, heller jeg mot at oljeprisen vil gjenvinne mye av vinterens tap.