Lungsjguiden:Vespa & Humla – velg og vrak
I gamle industrilokaler sjarmerer Vespa & Humla både bydelens hippeste og barnevogntrillende mødre med et flust av valgmuligheter.


Det er ikke ofte våren kommer til Oslo i februar. Men når det skjer lar lunsjduoen seg nesten friste til å spise ute. Midtown-uniformen (les: boblevest) og dens labre isolerende effekt gjør imidlertid at det fortsatt er et par uker for tidlig for slikt.
– Det er litt misvisende å kalle dette Grünerløkka. Det grenser sterkt til Rodeløkka. Og da er vi egentlig på Sinsen igjen, sier Short i det han jumper ut av passasjersetet på bilen de to nå har parkert i solen langs Københavngata.
– Når det er under tre minutter å gå fra Toftes gate synes jeg dette strengt talt er på Grünerløkka, svarer Long.
– I så fall hadde Ingebrigtsen-brødrene gjort det bra som meglere, smeller det tilbake fra Oslo-losen Short.
Vespa & Humla
En tidstypisk kombinasjon av norsk og italiensk kost. I utgangspunktet et utvasket konsept, med fokus på mikrobrygg, men konsepter består likevel. Trivelig mat, som metter og smaker. Over norm for Oslos mange valgmuligheter i denne konteksten.
Sted: Københavngata 2
Pris lunsjretter: 105- 180 kroner
Tid før maten kom: 8 minutter
Besøkt: 24.02.20
Terningkast: 4
Lokaliseringsdebatt
I et gammelt gult fabrikklokale nord for Sofienbergparken, nesten vis-à-vis Freia, har enda et Vardøen-prosjekt nå stått i over 10 år. Det startet som kolonial. Nå er det fullverdig spisested og mikrobryggeri.
Lunsjduoen har latt seg lokke av deres frokost- og lunsjmeny, med pasta, pizza, supper og det de velger denne solrike mandagen: Frokost på fjøl. Et sjarmerende forsøk på den fleksible bestillingsformen en heller forbinder med amerikanske sitcom-suksesser.
Når de to entrer lokalet er det mer som et barseltreff. På utsiden tegnet tre-fire fasjonable barnevogner (den ene fra Stokke) om hva innsiden lokker med.
– Nei, skal vi bestille kanskje, eller?
Short blir stående i inngangspartiet, noe i tvil om man kan sette seg selv eller ikke. Det er ingen menyer på bordene. Kun ved disken. Og ingen servitører som hilser velkommen eller viser førstegangsbesøkende stedets kutyme. Long ender opp med å føre an, og henter to papirlapper.
– Vi skal krysse av for det vi vil ha, instruerer hun.
Smørbrødlisten består av en rekke frokost- og lunsjelementer. Brød. Pesto. Varm chorizo. Eggerøre. En hel halv avocado. Alt en over norm frokost burde inneholde – eller lunsj. Alt ettersom.
– Jeg krysser bare av for alt som høres digg ut, melder Short, før han lever de i kassen og betaler.
Med kjendiser innad
– Se der, hvisker Long, som subtilt peker mot en halvkjent skuespiller, angivelig gjenkjennelig fra Jul i Blodfjell, Unge Lovende og Vikingane, som også ser ut til å ha funnet kjærligheten med spisestedets meny. På hjul har han med seg en annen improteaterskuespiller.
– Jeg tar tilbake det jeg sa om Rodeløkka og Sinsen. Dette er definitivt Grünerløkka – hipt er det også, sier Short og sikter til presedens av gryende populærkulturelite og små, korte luer.
Interiøret står i stil med klientellet. Noen ser også ut til å ha etablert dagens arbeidssted på nabobordene, med krøllete ark og en liten iPad på plass.
Veggene er flislagte i italienskaktig stil (et skikkelig tegn på hvem som står bak), trebordene er isatt marmorinnlegg og folkelig servise fra IKEA. I kroken av lokalet troner en palme med partylys. Litt som en blanding av Villa Paradiso og Bakkekroen – fint og koselig.
– Men heller ikke superfancy. Tror ikke det er gjort så mye her på et par år, sier Long.
Hva med maten da?
Etter knapt ti minutter dukker en blid servitør opp i hvit piquetskjorte med stedets logo på. På bordet setter hun to fjøler med assortert – som beskrevet og krysset av for i menyen. Det hele ser nokså tiltalende ut. Ingen av lunsjkameratene har inntatt dagens viktigste måltid, og er klare for å kaste seg over Vespa & Humlas spesialitet.
Short stirrer på de danderte småskålene foran seg, med ost, aioli, pesto og bacon.
– Dette er lunsjen sin. Speilegget er perfekt stekt, pestoen smaker hjemmelaget og brødet ferskt. Om jeg bare kunne få slikt hver dag.
Long istemmer.
– Chorizopølsen var helt ypperlig, og eggerøren var perfekt. Du smaker at det er brukt masse smør, akkurat som jeg liker det.
De to skyller det hele ned med ferskpresset appelsinjuice, og konkluderer med at den folkelige opplevelsen toppes av en helt ok kaffe. Humla & Vespa er ikke mester på service, men maten står i spissen for et over norm spisested.



