I filmen «The Wild One» fra 1953 spiller Marlon Brando den uforutsigbare lederen for en voldelig motorsykkelgjeng. Banden stanser i en søvnig liten by, Wrightsville, der de skaper en masse kaos, frykt og ødeleggelser. I en scene spør den kvinnelige hovedpersonen Brando hva han gjør opprør mot. «Whaddaya got?», svarer gjenglederen retorisk. Han gir blaffen i forklaringer; han liker simpelthen å forstyrre roen.

I dag er coronaviruset «the wild one» som ingen kan forutsi og som konsekvent skaper drama der det dukker opp. Verdien av Brent råolje er blant ofrene. Den var tirsdag ettermiddag opp med 2,5 prosent, men økningen kom etter et fall på 6,60 dollar fatet den foregående uken. På mandag var vi helt nede i 48,38 dollar fatet – lavere enn noen gang siden sommeren 2017.

Også i aksjemarkedet er roen for lengst blitt erstattet med kaos. Borr Drilling er et skrekkeksempel. Kursen har nå stupt 37 prosent på en uke og nesten 80 prosent siden nyttår. Som tidligere nevnt i denne spalten har Borr i flere måneder vært en av analytikernes favorittaksjer. Samtlige som i dag følger aksjen, ga den en «strong buy»-anbefaling i april i fjor, da kursen lå på over 140 kroner. Tirsdag ettermiddag var tallet nesten 90 prosent lavere.

De «ville» tidene inkluderer imidlertid også lyspunkter. Oljeserviceindeksen på Oslo Børs fikk en fin rekyl på over tre prosent på tirsdag, mens energiversjonen steg med rundt to prosent. En årsak var forventninger om at de store sentralbankene og finansielle organisasjonene snart vil ta grep for å snu den negative trenden i markedene. Bank of Japan var allerede på mandag ute og kjøpte børsnoterte aksjefond for rekordhøye 101 milliarder yen, tilsvarende 8,7 milliarder kroner. Slike kjøp er imidlertid ikke nye. De har pågått i et tiår og medfører at den japanske sentralbanken i dag eier nesten 80 prosent av alle landets børsnoterte fondsandeler.

I markedet for amerikanske rentederivater prises det nå inn en 100 prosents sjanse for at USAs sentralbank kutter styringsrenten med hele 0,5 prosentpoeng på rentemøtet 17. og 18. mars. Innen utgangen av året får vi trolig enda ett, to eller flere kutt på minst et halvt prosentpoeng i alt. Heller ikke sentralbankene er imidlertid helt forutsigbare, så også denne faktoren kan skape volatilitet i råvareprisene og aksjekursene.

Samtidig har vi en «wild one» i Ankara, der Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan prøver å få med seg NATO i krigen mot Syrias Russland-støttede myndigheter. Bare USA og Saudi-Arabia pumper opp mer olje enn russerne, så en mer omfattende konflikt vil trolig påvirke oljeprisene. Hittil har NATO kviet seg for å bli med på angrepene, men dette kan selvsagt endre seg.

En annen usikkerhetsfaktor er hvordan OPEC+ og USA eventuelt vil reagere på de lavere oljeprisene. Russland har lenge vært imot ytterligere å redusere sin produksjon, men i markedet regner stadig flere med at det oppnås enighet – kanskje allerede denne uken – om å begrense utvinningen i en periode.

I USA publiserer energiinformasjonsbyrået EIA ukentlige tall for oljeproduksjonen. Den seneste statistikken viser, som vanlig, at det gis full gass, enten prisene er 50, 60 eller 70 dollar fatet. I uken som ble avsluttet 21. februar, var volumet 13 millioner fat pr. dag, det samme som den foreløpige rekorden og nivået i fem av de seks foregående ukene.