La oss ta en kjapp oppsummering: Kapital anslo Tor Olav Trøims formue til 2,8 milliarder kroner i 2018. For to uker siden skrev Finansavisen at det eneste som holder ham på plussiden, er hans private eiendommer. Nettoverdiene er nær null.

Så, Bjørn Kjos: Høsten 2018 anslo Kapital at Kjos' formue var på 3,8 milliarder, så 1,7 milliarder året etter. For én uke siden skrev Finansavisen at Kjos «snart står ribbet tilbake». Gjelden i investeringsselskapet HBK Holding har økt, mens verdiene i Norwegian stuper.

«Radarparets (Kjos og Kise) verdier ligger nå i forbrukslånsbanken Bank Norwegians morselskap Norwegian Finans Holding. Men selv om familiene Kjos og Kise samlet har bankaksjer for 1,6 milliarder kroner, har Bjørn Kjos selv kun en brøkdel av dette. Gjennom investeringsselskapet Sneisungen har han indirekte NOFI-aksjer for 123 millioner kroner», skrev Finansavisen.

Huff. Siden artikkelen var på trykk har også aksjekursen i Bank Norwegian stupt.

«Den enkleste måten å bli millionær i flybransjen, er å starte som milliardær», sa Virgin-eier Richard Branson en gang. Mon tro om Kjos føler seg litt truffet, selv om det var i flybransjen og med Norwegian han bygget opp formuen i utgangspunktet.

La oss ikke glemme Jens Ulltveit-Moe. Her har det vært et brannsalg av aksjer i REC Silicon, Sønnico og til og med det herskapelige hovedkvarteret Fornebu hovedgård i Bærum. Nå vet vi ikke helt om eiendommen ble solgt eller ikke. Ulltveit-Moe likte ikke at kjøperen, eiendomsinvestor Terje Tinholt, skapte et inntrykk av, ifølge DN, at det var et «hastesalg til rabatterte verdier», og trakk seg fra salget.

«Her er det mange detaljer som må på plass, og vi har liten tid», skrev visstnok Ulltveit-Moe til Tinholt i en e-post da avtalen ble gjort, før han altså trakk seg i etterkant. Tinholt har gått til søksmål.

Ifølge Kapital hadde Ulltveit-Moe en formue på 8,3 milliarder i 2007, 3,5 milliarder i 2018 og 2,3 milliarder i 2019. Hva som er fasiten nå, vites ikke, men vi kan vel med trygghet fastslå at hans nettoverdier fortsetter å svinne hen.

Det er sjelden vi ser så profilerte investorer kjempe for sine gjenværende formuer slik vi ser nå. Det er tre rikinger på én gang som har sett sine verdier krympe så mye at bankforbindelsene er blitt bekymrede.

Felles for dem alle, kanskje spesielt Trøim og Kjos, er at de tok for mye risiko og bommet. Trøim bommet på riggmarkedet og LNG-markedet. Kjos gearet opp Norwegian for mye i utgangspunktet og klarte aldri å gjøre balansen solid nok.

Ulltveit-Moe traff så til de grader på sin optimisme for solenergi, men innså aldri at det var lite penger å tjene på selve produksjonen av komponentene til solcellepaneler. Så hadde han uflaks i tillegg med innføringen av en skyhøy importavgift i Kina for amerikanskprodusert silisium. Situasjonen for REC Silicon ble helt umulig.

Ulltveit-Moes investering i bioetanolproduksjon i Brasil har også tappet formuen hans i årevis. Heldigvis har han fortsatt restaurantene sine.

Det er interessante tider. Tross den seneste børsuroen, har det vært ekstremt god avkastning i alle aktivaklasser de seneste årene. Selv de mest risikoaverse som kun investerer i statsobligasjoner, har tjent enormt med penger. Eiendom har også vært en gullgruve.

Den franske økonomen Thomas Piketty ble berømt for boken «Kapitalen i det 21. århundre», som forklarte hvorfor de rike ble stadig rikere. I etterkant har de rike bare fortsatt å bli enda rikere, selvfølgelig bortsett fra noen enkeltskjebner som Kjos, Trøim og Ulltveit-Moe. Det skal bli interessant å se Kapitals neste 400-liste – om disse tre fortsatt er å finne der.