Bankene ønsker lavere kapitalkrav
I fem år har norske banker bygget opp krisekapital. Den ønsker de å kunne bruke nå, for å dempe coronanedturen.


Bank of England kuttet onsdag ikke bare styringsrenten overraskende mye, 50 basispunkter til 0,25 prosent, men fjernet også kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene med umiddelbar virkning.
Samme grep foreslo Finans Norge i onsdagens møte mellom finansminister Jan Tore Sanner og banknæringen. Bufferkravet bør dessuten senkes allerede før økte tap har meldt seg i bankene:
«I den grad det benyttes før tap har materialisert seg på bankenes balanse vil dette øke bankenes evne til å aktivt bidra til å unngå en situasjon hvor midlertidige likviditetsutfordinger i ellers sunne bedrifter fører til mislighold og konkurs», heter det i Finans Norges ønskeliste.
Viktigere enn rentekutt
Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest mener at et rentekutt vil kunne være viktig på litt lengre sikt, men det er ikke det som vil ha størst likviditetseffekt for bedriftene på kort sikt.
– Dette blir første test der bankene vil se om en kan planlegge med at motsyklisk kapitalbuffer faktisk blir justert ved uro og krevende markeder, sier han om kapitalkravene, sier han.
– Mange har vært bekymret for at det vil sitte langt inne å justere ned buffer- og kapitalkravene til bankene i en utfordrende makroøkonomisk situasjon, sier Kjerpeseth.
– Det viktigste nå er likevel at de signaliserte innskjerpingene i kapitalkrav for IRB-bankene fra Finanstilsynet blir lagt bort.
– Ett av mange tiltak
I Norge ble bufferen innført halvveis i 2015 på 1 prosent, for å gi norske banker litt ekstra å gå på ved en økonomisk nedtur. Siden er bufferen hevet gradvis til den nådde taket på 2,5 prosent fra nyttår.
– Det er naturlig at redusert bufferkrav er ett av mange tiltak som vurderes, men jeg vil være forsiktig med å rope at dette er det viktigste eller eneste tiltaket, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SpareBank 1 SR-Bank.
Norges Banks stresstester har vist hvordan kutt i bufferkravet kan dempe alvorlige kriser med store banktap.
Om bankene møtte økte tap, og ikke fikk tappe ned sin kapitalbuffer, ville det gitt «en noe svakere utvikling i BNP og et betydelig større fall i kreditt», konkluderer Norges Bank.

