Norges Banks rentemøte er SENEST torsdag 19. mars, fastslår Kjetil Martinsen, valuta- og rentestrateg i Swedbank.

– Hvor høy er sannsynligheten for at de kommer med tiltak før 19. mars?

– Det er umulig å si. Men vi må være åpne for muligheten, sa Martinsen torsdag formiddag.

Torsdag ettermiddag kunngjorde Norges Bank at den vil legge ut såkalte F-lån.

«Norges Bank vil tilby ekstraordinære tremåneders F-lån så lenge man finner det formålstjenlig. Lånene tilbys for å sikre at styringsrenten får gjennomslag til pengemarkedsrentene,» heter det i meldingen.

Det vil avholdes nye tremåneders F-auksjoner minst hver uke i fire uker fremover til samme rente som Norges Banks egen styringsrente.

«Det gis full tildeling i F-lånet. Alle banker får låne ønsket volum til den annonserte renten. Det gjelder de samme krav til sikkerheter som ordinære F-lån,» opplyser Norges Bank.

TILFØRER LIKVIDITET: Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Iván Kverme

– Ved å gi full tildeling til alle bankene som ønsker det sier Norges Bank at det ikke er nødvendig å ta i bruk dollarfinansiering, sier Martinsen.

Nibor-renten, som torsdag spratt opp til 1,92 prosent, den kraftigste økningen på flere år, er knyttet opp til dollar-Libor. F-lånene gjør den linken mindre relevant. Dessuten kan bankene låne av Norges Bank i stedet for å låne av hverandre.

– Men det løser ingen av problemene knyttet til at bedriftene har behov for avdragsfrihet. Det blir nok en to- eller tretrinnsrakett, sier Martinsen.

Martinsen venter rentekutt på et halvt prosentpoeng, til 1 prosent, og kutt i bufferkravet til bankene.

Lavere buffer

– Dette handler ikke om at folk skal få lavere rente. Det handler om at likviditeten i markedet og til bankene kan og sannsynligvis har stanset helt opp, sier Martinsen.

Bank of England sier at 1 prosentpoeng lavere buffer tilsvarer 13 måneders utlån i Storbritannia. Det har en betydelig effekt

Kjetil Martinsen

– Det er ikke én riktig løsning her. For bedriftene er soliditet viktigst, men også likviditet. Norges Bank kan gjøre tiltak som går på likviditet. Regjeringen må komme med tiltak som går på soliditet.

For å unngå nedsmeltning

Likviditeten i den korte enden av det norske markedet kollapser, skriver likeledes Nordea Markets i et oppdatering: Premien i euro/krone-valutaswapper var torsdag formiddag opp 40 basispunkter fra dagen før.

«For å unngå total nedsmeltning må Norges Bank tilføre terminlikviditet svært snart, og slik handle før rentemøtet neste torsdag,» skrev Nordeas økonomer.

Slike likviditetstiltak kunne komme alene eller sammen med rentekutt (som ellers kommer 19. mars), ifølge Nordea.

– Dette tar i alle fall vare på den delen av premien i rentemarkedet som styres av norske forhold, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets om Norges Banks tiltak torsdag ettermiddag.

Han trekker særlig frem at F-lånene har en varighet på tre måneder og ikke bare én måned.

Bufferlettelse

Mange bedrifter får et kraftig fall i inntektene.

– De vil ofte ha behov for avdragsfrihet eller lettelser i betingelser for blant annet gjeldsgrad. Hvis bankene skal lette på det, må de enten hente kapital, noe som er krevende i dagens marked. Eller så kan myndighetene lette på bufferkravet i kapitaldekningen, sier Martinsen, som tror det kravet senkes med ett prosentpoeng.

– Hvor mye lettelser fra bankene vil en reduksjon i bufferkravet på 1 prosentpoeng gi?

– Det er vanskelig å si. Men Bank of England sier at 1 prosentpoeng lavere buffer tilsvarer 13 måneders utlån i Storbritannia. Det har en betydelig effekt.

Den formelle beslutningen om bankenes bufferkrav ligger i Finansdepartementet.

Foruten F-lån, som er rettet inn mot interbankmarkedet, kan S-lån gis til enkeltbanker i nød. Norske banker er avhengig av dollarfunding – fryser dollarfundingen til, kan Norges Bank hjelpe via valutaswapper og valutalån til bankene, påpeker Martinsen.

Avveininger

– Men det er en avveining, sier han, og det i en situasjon der myndighetene ikke har oversikt.

– Banker må ta tap, og bedrifter som ikke har livets rett må gå konkurs.

Det såkalte Gullkortet under finanskrisen ble kritisert fordi det ga for gode betingelser for bankene.

– Jeg leste om banker som ikke ønsket rentekutt, men heller lavere bufferkrav. Men alle aktørene har sine interesser. Norges Bank kan ikke være blåøyd og gi bankene alt de ber om, sier Martinsen.

Målet må være å unngå kraftig nedtur i økonomien og kraftig økning i ledigheten, mener han, og det er viktig å handle raskt. Samtidig bør ikke sentralbankens balanse og skattebetalernes penger belastes for hardt.