ESB kjøper mer, men markedet krasjer

Den europeiske sentralbanken (ESB) kjøper mer obligasjoner og gir billige kriselån, men klarte ikke å bedre stemningen i markedet.

PublisertPubl. 12. mar. 2020 13:47 | OppdatertOppd. 12. mar. 2020 16:46
Article lead
TILTAK: Christine Lagarde, sentralbanksjef i eurosonen. Foto: NTB Scanpix

Innskuddsrenten til ESB holdes uendret på minus 0,50 prosent og refirenten på null prosent. Men ESB letter på kapitalkravene til bankene, som også får mer kriselån til subsidierte renter. Bankene vil bli straffet om de ikke låner ut pengene til kundene, men heller blir sittende på dem.

At ESB ikke kutter renten er et argument for at Norges Bank kutter 25 basispunkter og ikke 50. Det sier noe om hvordan sentralbankene tenker
Frank Jullum

Og ESBs obligasjonskjøp økes med 120 milliarder euro i måneden ut året.

– Det er mye, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank Markets.

– Jeg var litt redd for at de skulle skuffe i dag.

At ESB satser på kriselån og kjøp av obligasjoner synes han gir mening, siden innskuddsrenten er negativ fra før.

LETTET OVER ESB-OMFANG: Frank Jullum, Danske Bank. Foto: Iván Kverme

– Mer negative renter gir problemer for bankene og med transmisjonsmekanismen, sier han.

– Nå får du innløsning av fond. Da går spreadene anywhere. Da er det bra at det finnes kjøpere.

Reaksjonen i kredittmarkedet var negativ, påpeker Pimco-forvalter Adam Bosomworth:

«Spreadene gikk ytterligere ut, noe som understreker både de høye forventningene som var til ESB så vel som hvor skjøre markedsforholdene er nå,» skriver han.

Den europeiske aksjeindeksen Stoxx 600 sank også over 10 prosent, det meste noensinne.

Vil ha ekspansiv finanspolitikk

ESB-sjef Christine Lagarde ønsker også tiltak fra andre, og hamret poenget inn under pressekonferansen:

– En ambisiøs og koordinert finanspolitikk – en ambisiøs og koordinert finanspolitikk – er nødvendig, sa hun torsdag.

Hun utelukker ikke lavere ESB-renter senere, men sier at hun venter at de vil ligge «på dagens nivåer eller lavere» inntil inflasjonen er på vei opp, og at ESB er rede til å justere alle instrumenter etter behov.

Og de neste månedene er inflasjonen på vei ned, ifølge Lagarde.

Tror Norges Bank kutter 0,25 %-poeng

I Norge er styringsrenten pluss 1,50 prosent før Norges Bank begynner å kutte.

– Vi kan faktisk justere renten uten så mye risiko. Men poenget med å kutte renten er ikke å få folk til å fly, men å gi trygghet for å stimulere etterspørselen når økonomien begynner å reise seg på beina, sier Jullum.

– Men at ESB ikke kutter renten er et argument for at Norges Bank kutter 25 basispunkter og ikke 50. Det sier noe om hvordan sentralbankene tenker.

Viktigst: – At ESB gjør det som er nødvendig

Europeiske aksjer falt over 6 prosent torsdag.

– Dette er et midlertidig, eksternt sjokk, ikke et strukturelt sjokk, sier Andreas Wosol, ansvarlig for europeiske verdiaksjer i franske Amundi, Europa største fondsforvalter, om effektene av coronaviruset.

Tiltak fra myndighetene er likevel viktige, mener han.

– Ulike tiltak behøves på ulike tidshorisonter, sier forvalteren.

KJØPER UNDER BØRSRASET: Andreas Wosol, Amundi-forvalter. Foto: Amundi

Gunstigere betingelser for kriselånene til bankene, rentekutt og obligasjonskjøp for å støtte opp om mer aktiv finanspolitikk er alt sammen noe Den europeiske sentralbanken (ESB) bør gjøre, mener han.

– Det viktigste for ESB er å si at «vi gjør det som måtte være nødvendig», sier Wosol.

At EU letter på budsjettrestriksjoner og tillater større underskudd i Italia er også viktig, mener han.

Hans fond Amundi Funds European Equity Value har 3,6 milliarder euro, rundt 40 milliarder kroner, under forvaltning.

– Jeg kjøper selektivt forretningsmodeller som handles til betydelig lavere enn fundamentale verdier, sier han.

– Folk bør ikke overreagere. Børsfallet gir massive forstyrrelser. Jeg kjøper inn i det fallende markedet uten å ha en spesiell tidshorisont, Børsfallet gjør det mulig å kjøpe dypt rabatterte aksjer med en sikkerhetsmargin på 50 prosent, ifølge Wosol.

Børsene vil ikke stabilisere seg før antall nye smittetilfeller går ned, mener han likevel.

– Vil det bli langvarige konsekvenser for globale verdikjeder?

– Noen selskaper vil redusere avhengigheten av kinesisk produksjon. Men jeg tror ikke det vil totalt endre globaliseringen og globale verdikjeder. Det er min ydmyke oppfatning, sier Wosol.