Oversikten fra Oslo Børs viser at de noterte selskapene har meldt om samlede utbytteutbetalinger på 74,8 milliarder kroner så langt i 2020.
Størrelsen inkluderer planlagte kontantutbytter basert på selskapenes rapporteringen av 2019-regnskapene, og ligger an til rekordnotering. Selv om summen ikke inkluderer tilbakekjøpsprogram, inkluderer den nemlig heller ikke de kvartalsvise utbytter fra blant andre Equinor.
Men med oljepriser på 30-tallet kan utbyttet fra oljegiganten bli truet, mener analytiker Teodor Sveen-Nilsen i SpareBank 1 Markets:
– Ved 30 dollar pr. fat ut året estimerer vi at Equinor når det samme gjeldsnivået som i fjerde kvartal i 2016 allerede ved utgangen av året.
Og skulle oljeprisen holde seg lav, ser han en annen sannsynlig manøver selskapet kan gjøre for å unngå en kraftig økning i gjelden.
– Da kan de heller komme med scrip-utbytte, som er et jukseutbytte, sier han, og forklarer:
– Investorer får da valget mellom kontantutbytte eller aksjer med rabatt.
Equinor gjorde dette fra fjerde kvartal i 2015 og to år frem, hvor 47 prosent av investorene heller fikk Equinor-aksjer med fem prosents rabatt.
– Selskapet vil klare å utbetale utbytte i år, men om oljeprisen er lav i lang tid er jo spørsmålet om det er fornuftig, sier Sveen-Nilsen.
Finansavisen har spurt Equinor-sjef Eldar Sætre om utfordringene rundt den lave oljeprisen, og om dette kan få konsekvenser for utbytter og tilbakekjøpsprogrammet, uten å få svar.
Lå godt an
– Nær 75 milliarder kroner er høyt på dette tidspunktet i året, konstaterer Geir Harald Aase, kommunikasjonssjef ved Oslo Børs.
Han viser til at det til sammen ble betalt ut 106,4 milliarder utbyttekroner på Oslo Børs i fjor, og det er den stående rekorden.
– Vi er i rute til å nå dette nivået, og kanskje passere det, men i disse virusinfiserte tider er det vanskelig å spå. En rekke selskaper beslutter kvartalsvis utbytter fortløpende, som Equinor, sier Aase.
Equinor skiller seg noe fra de andre selskapene på Oslo Børs’ oversikt (se tabell), da Equinor varsler om forventet utbytte på kapitalmarkedsdagen under fjerdekvartalsrapporteringen. De andre selskapene venter på generalforsamlingenes vedtak basert på 2019-overskuddet. I Oslo Børs’ oversikt er oljegiganten registrert med sin foreløpige utbetaling på 8 milliarder kroner i år.
Til sammenligning betalte Equinor ut 30 milliarder kroner til sine aksjonærer i fjor.
– Jeg tror de alle fleste 2019-utbyttene vil bli vedtatt på generalforsamlingene. Jeg tror noen løpende tilbakekjøpsprogram blir satt på vent, det er en helt naturlig reaksjon når inntjeningen blir svakere enn ventet. Norsk inntjening har falt de siste par årene, og det vil overraske meg stort om utbyttet i Norge for regnskapsåret for 2020 blir høyere enn for regnskapsåret 2019. Aksjemarkedet har nok diskontert dette etter senvinterens fall, sier forvalter i Storebrand, Hans Thrane Nielsen.
Han viser til at analytikerne venter at inntjeningen pr. aksje på Oslo Børs vil bli 59 kroner i 2020, som er en kraftig oppgang fra 2019 da den endte på 35 kroner.
– Investorene vet at konsensusestimatene er i offside, få bryr seg om disse nå. Det ble ikke noe godt inntjeningsår i 2019, da estimatene tilsa at inntjeningen pr. aksje skulle bli 75 kroner, sier Thrane Nielsen.
Usikkert for nye tilbakekjøp
DNB er en annen utbyttekjempe, og skal i motsetning til Equinor betale ut utbyttet i 2020 i én omgang. DNBs utbetaling skjer basert på 2019-regnskapet, og kommer i begynnelsen i av mai.
– Vi kan vente oss at det kommer et utbytte på 9 kroner pr. aksje i mai, det er så og si 100 prosent sikkert. Derimot er det mer usikkerhet knyttet til tilbakekjøpsprogrammet som skal vedtas på generalforsamlingen i april, sier analytiker Vegard Toverud i Pareto Securities.
Da regnskapet for 2019 ble lagt frem, foreslo DNB-ledelsen et tilbakekjøpsprogram tilsvarende 3,31 kroner pr. aksje og samlet 5,3 milliarder kroner. Dette er fjerde gang DNB lanserer et slikt program, og er også det mest omfattende i volum, men nå trues det av markedsuroen:
– Tilbakekjøpene er mer fleksible, og skal benyttes for å betale ut overskytende kapital, sier Toverud.
Han har estimert utlånstapene i banken til å bli 3,4 milliarder kroner i 2020, og det er 40 prosent over gjennomsnittsanalytikeren. Men Toverud bemerker at estimatene ble gjort før coronaspredningen kom til Norge.
– Jeg er usikker på om jeg har tatt i nok. Banken vil nok si at jeg har det, men jeg vil da si at usikkerheten har økt. Den neste restruktureringsrunden i offshorenæringen er ventet i 2020. I dagens oljemarked har den er blitt vanskeligere og det har blitt mer usikkerhet knyttet til utfallet for bankene. Vi vet at DNB er store innen finansiering av hotellnæringen, har trolig en del cruise og vi ble jo i 2019 minnet på at de også har flyeksponering, sier Toverud, og legger til:
– Når det er sagt har markedet historisk hatt en tendens til å overdrive tapsestimatene når ting ser dårligere ut for enkeltnæringer.
Usikkert også for Aker BP
Investor Kjell Inge Røkkes Aker BP har varslet en økning i utbytte til 850 millioner dollar, nær 8 milliarder norske kroner. Sveen-Nilsen påpeker at oljeselskapet har en sterk balanse med store kredittrammer, men ved en oljepris under 60 dollar pr. fat vil utbytter øke nettogjelden kraftig.
– Aker BP er i stand til å betale utbytte, men en annen ting er hvor smart det er å gjøre, sier han.
Og skulle oljeprisen holde seg på 30-tallet ut året tror han det vil være klokt å skru ned utbyttekranen.
– Det vil være fornuftig å nedjustere utbyttet om oljeprisen holder seg lav ut året. I hvert fall dersom selskapet ser andre gode investeringsmuligheter, sier Sveen-Nilsen.
Aker BP-ledelsen har også fått spørsmål om det kan spøke for utbytte ved en lav oljepris, men har ikke kommet tilbake på Finansavisens forespørsel.
Stressprising
Ifølge Storebrand-forvalter Thrane Nielsen er nå et tosifret antall aksjer stresspriset som om det var slutten på 1987, 1992, andre halvår 1998, dotcomkrise og finanskrisefall fra fjerde kvartal 2008 og inn i 2009 på nytt igjen.
– Selv om inntjeningen nok blir såpass svekket kortsiktig at vi ikke får allverdens utbytter i 2020, er det definitivt interessante kjøp på Oslo Børs når et antall aksjer er priset mellom asiakriseprising og finanskriseprising, sier Thrane Nielsen.
