Russisk gass påvirker økonomi og politikk verden over

Gass og geopolitikk er tungt stoff, og denne boken gjør ikke noe særlig for å rydde opp.

Publisert 13. mar. 2020 21:28
Article lead
OMSTRIDT RØRLEDNING: Bygging av gassrørledningen Nord Stream 2 mellom Russland og Tyskland har skapt bølger internasjonalt.  Foto: NTB Scanpix

Det meste blir smått når markedene rystes, arbeidsplasser er stengt og regjeringen denne uken innførte de kraftigste restriksjonene for befolkningen i fredstid.

Men naturlovene har ikke opphørt og geografien har ikke endret seg.

Gass brenner og frigjør varmeenergi. Russland er fortsatt vårt naboland og sitter fortsatt på verdens største gassreserver.

Om boken

«The globalization of Russian gas» av James Henderson og Arild Moe

Edward Elgar Publishing

189 sider

Vår mening

+ Viktig tema.

+ Potensielt stor betydning for Norge.

- Tungt språk.

- Lite poengtert.

- Skrivebordsprodukt.

To forskere har skrevet bok om hvordan russisk gass påvirker og påvirkes av globalisering. Det er tungt fordøyelig materie, og dessverre bidrar ikke forskerne stort ved å skille klinten fra hveten.

Store ringvirkninger

Det er ingen tvil om at utviklingen i russisk gassproduksjon har store ringvirkninger, både økonomiske og maktpolitiske.

Under Putin er russisk gass i stadig større grad blitt en eksportvare og et strategisk virkemiddel.

Europa, og særlig Tyskland, har gjort seg avhengig av russisk gass.

Gassrørledningen Nord Stream 2 er et tysk-russisk forsøk på transportere gassen fra russiske oljefelt til tyske forbrukere uten å gå via østeuropeiske naboland med egne problemer og agenda.

Dette liker amerikanerne dårlig, ikke minst fordi det ødelegger markedet for deres skifergass.

Oppi dette har du den økende tilnærmingen mellom Kina og Russland, endret dynamikk i den innenlandske gassmarkedet i Russland og alt som har skjedd på LNG-teknologi, altså transport av gass i væskeform.

Mange spørsmål, få klare svar

Hva bør et allment interessert publikum vite om? Det er ikke lett å svare på, for i boken er åpenbart alt like viktig.

Hva er de geopolitiske konsekvensene av disse utviklingen? Kan Russland komme til å bruke posisjonen politisk? Hva er egentlig konsekvensen for norsk gass? Og hvilken betydningen har endringen i opinionen om klimaspørsmålene?

FORFATTER: Forsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. Foto: Fridtjof Nansens Institutt

Det er ikke så godt å svare på. Vi leser at Norge er en stabil kilde til gassforsyning for Europa, og det er godt kjent fra før.

Det står også at forsyningen vil være flat frem til midten av 2020-tallet, og at den vil gå ned hvis ikke nye funn blir gjort.

Det er opplysninger og vurderinger som stammer fra Oljedirektoratet, og de kan sjekkes av alle med interesse for feltet.

Vi leser også at utfordringene Russland står overfor i de internasjonale markedene avhenger av balansen i det interne, russiske gassmarkedet.

Hvis Gazprom, ett av de store russiske selskapene, vinner frem med sitt syn om at det bare er det selskapet som kan skape forsyningssikkerhet, vil det også påvirke eksportpolitikken.

Da vil Gazprom også være den dominerende eksportøren. I dag er det særlig nykommeren Novatek som er offensiv som eksportør, men da på LNG.

«Det er mulig at en en statseid, monopolistisk modell kan bli en begrensende faktor og at en mer diversifisert tilnærming for landets eksportstrategi kan bli en nødvendig betingelse for suksess».

Dette må imidlertid ikke tolkes som at en oppdeling av Gazprom står for døren. En midlertidig løsning kan være tredjeparts tilgang til gassrørledninger for eksport, et statlig eksportråd, muligens i Gazprom-regi, samt muligheten for en trading-mekanisme som likevel sikrer Gazproms eksportmonopol, i hvert fall juridisk.

Ikke så godt å bli klok på dette. Men du leste det her først.