Brukket rygg

Hotelldirektør Tony Eide i Festningshotellene (driver historisk hoteller) sa allerede før regjeringen la frem sin plan for å stenge ned Norge at «vi er nede med brukket rygg. Reservene er brukt opp.»

For en uke siden sa toppsjefen i Nordic Choice Hotels, Torgeir Silseth, at hotellene sto foran et nytt Tsjernobyl.

Siden da har det vært mest interesse for Norwegian og hvordan flyselskapet skal overleve.

Aksjekursen har rast og halvparten av de ansatte skal permitteres (ca 5.000 ansatte).

Norwegian har en markedsverdi på en milliard kroner og nesten 60 milliarder kroner i gjeld.

Det er nesten et håpløst tilfelle.

Regjeringens krisepakke hjelper lite

Vi er helt enig i regjeringens krisepakke for å «låse ned» eller fryse ned Norge for å få dempet veksten i antall nye smittetilfeller, men vi er i tvil om folk flest skjønner hvor dramatisk det vil være for store deler av norsk næringsliv, og da i første rekke små og mellomstore bedrifter.

Inntektene skal fjernes eller tas ned, mens kostnadene løper videre (i hvert fall en stund).

Hvis katastrofen for hotellene allerede er der, kan vi love en lavine av permitteringer og nedleggelser de kommende ukene. Gjestene er borte. Avbestillingene strømmer inn og ingen bestiller nytt. Katastrofe og Tsjernobyl er bare forbokstaven.

Norge har mange hoteller. Nå er det tomme hoteller. Regjeringens krisepakke hjelper lite.

I prinsippet blir det det samme for frisører, treningsstudioer, private barnehager og andre tjenesteydere som må stenge. Null inntekter. Følgelig må nesten alle ansatte ut i permisjon. Og det er en permisjon som kan vare et halvt år eller mer.

Norges Bank har sett dette, og satte i går styringsrenten ned fra 1,5 prosent til 1,0 prosent.

Det var klokt, men hvor effektiv hjelpen er, gjenstår å se. Norges Bank har også redusert kravene til såkalt motsyklisk kapitalbuffer, noe som betyr at bankene kan låne ut mer.

Men i det korte bildet må titusener av næringsdrivende få bort kostnader fordi inntektene er stanset.

Regjeringens krisepakke gir bare litt hjelp her. Som ventet, og krevd, reduseres antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til to dager, og ventedagene for dagpenger for de som permitteres, oppheves.

Dette gir kostnadskutt for bedriftene, og hjelper litt. Nå kan bedriftene trykke på permitteringsknappen.

Det kommer, som ryktene har sagt, en regel som sier at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal få utsettelse med formuesskatten. Jada, jada, men når slår det inn? Bedriftene dør vel først.

Viktigere er at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år. Fint, men det gir null kontanter og likviditet i det korte bildet.

Hva med Norwegian og SAS? Det blir en oppheving av flypassasjeravgiften i perioden 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020, men det er jo ingen som flyr. Blir det penger nok av dette? Neppe. Så skal også alle lufthavnavgifter fjernes midlertidig til og med 30. juno 2020.

Der må det være noe, men hvor mye?

De som har trodd at regjeringen ville redde SAS og Norwegian, må ha blitt skuffet.

Kontantene mangler.

Men næringslivet vil spare betydelige beløp (nåja, alt er relativt) ved at staten tar mesteparten av permitteringskostnadene, og takk for det.

Det vil derfor nå komme en lavine med oppsigelser, og deretter, hvis det ikke er nok, en konkursbølge.

NHO-direktør for reiseliv, Kristin Krohn Devold, sa at «regjeringen må nå sørge for at pengene brukes til å holde bedriftene i live.»

Det blir ikke lett. Coronaviruset har tatt for mange. Det finnes ikke en glad hotelleier i dag.