Etter møter med de andre partiene og med representanter for næringslivet, etablerer regjeringen nå to låne- og garantiordninger.
– De vil til sammen ha over 100 milliarder kroner, sier statsminister Erna Solberg under sin pressekonferanse søndag kveld.
– Dette er en svært krevende situasjon, og jeg har sagt at vi er villig til å gjøre det som må til, og bruke de pengene som trenges, understreker Solberg.
Kutter avgift
– Virkningen av endringen i kapitalkravene, som vi kom med på fredag, vil bli enda større med disse låne- og garantiordningene, mener Solberg.
– I møte med næringslivet har vi fått høre hvor viktig likviditet er for bedriftene. Vi har derfor besluttet å utsette innbetalingen av arbeidsgiveravgiften, som forfaller 15. mai.
Solberg varsler at regjeringen også vil vurdere andre skattegrep fortløpende.
Nei til Norsk Industri-forslag
Finansminister Jan Tore Sanner mener det ikke ville vært mulig å utsette innbetalingen av arbeidsgiveravgiften som skal skje mandag, slik Norsk Industri krever.
– Det er ikke mulig å endre fristen som går ut i dag. Mange bedrifter har betalt inn avgiften, så dette ville kreve manuell tilbakebetaling, sier Sanner.
– Men vi har diskusjon om å utsette innbetaling også av andre skatter og avgifter, understreker han.
SMB og storbedrifter
Finansminister Jan Tore Sanner understreker at de to fondene bare er første skritt.
– Vi etablerer en statlig lånegaranti for banklån, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter på 50 milliarder kroner. Det blir mer hvis det er behov for det, sier Sanner.
Denne garantiordningen vil bli håndtert av bankene.
– I tillegg gjenoppretter vi Statens obligasjonsfond med tanke på de største bedriftene, som i større grad låner gjennom obligasjonsmarkedet, sier han.
– Dette fondet vil bli forvaltet av Folketrygdfondet.
Solberg og Sanner understreker at søndagens tiltak allerede var under arbeid fredag, men da var det for mye detaljer som måtte avklares til at de kunne presenteres.
Folketrygdfondet snart rede
– Tiltaket skal sikre dype lommer i en krisesituasjon, i form av likviditet overfor selskaper som er naturlige låntakere i obligasjonsmarkedet, sier Kjetil Houg, adm. direktør i Folketrygdfondet i en pressemelding.
Houg varsler at Folketrygdfondet vil gjøre de første investeringene så snart lov og mandat er fastsatt, men understreker at alle investeringer «skal skje på markedsmessige vilkår og er et midlertidig virkemiddel overfor obligasjonsmarkedet».
Kopi fra finanskrisen
I mars 2009, like etter at finanskrisen rammet global økonomi, opprettet den daværende regjeringen Statens obligasjonsfond. Også den gang var fondet på 50 milliarder kroner, og ble forvaltet av Folketrygdfondet.
Bruken av fondet var ikke veldig stor. Allerede i 2013 var fondet nede i 250 millioner kroner plassert. Resten, 49,75 milliarder kroner, sto på ikke-rentebærende konto i Norges Bank.
Fondet ble avviklet i 2014.
Italia et særtilfelle?
– Spredningen ser ikke ut til å avta i Italia, til tross for strenge restriksjoner på bevegelse. Virker slike tiltak?
– Slike tiltak har virket i Shanghai, som kom tidligere i gang enn Wuhan, sier Solberg.
– Det er derfor WHO og europeiske smittevernorganisasjoner har endret syn. Tidligere mente de at slike tiltak ville være uproporsjonale av hensyn til økonomien, men vi ser at de har virket i Kina og andre land, mener Solberg.
– Kanskje hadde spredningen i Italia kommet så langt at tiltakene ikke virker likt her. Det vet vi ikke.
