Mens DNBs ansatte sitter på hjemmekontor og kundene nyter godt av myndighetenes kapitalinnsprøytning i bankene gjennom rentekutt, sitter aksjonærene igjen med coronaregningen. I spleiselaget 2020 er det aksjonærene som betaler.
DNB la frem sine 2019-regnskaper for kun litt over en måned siden, og ledelsen foreslo da et kontantutbytte på 9 kroner pr. aksje.
Om samtlige utestående aksjer tas med i regnestykket, tilsvarer det 14,2 milliarder kroner.
Dessuten la ledelsen opp til et fjerde tilbakekjøpsprogram, denne gangen tilsvarende 3,31 kroner pr. aksje eller totalt 5,2 milliarder kroner.
Men nå kan utbyttene fra norske banker og forsikringsselskaper ryke, og det største fra DNB. Finanstilsynet vil nemlig at alle banker revurderer sine utbytteprogrammer, og det kan gi DNB trøbbel med å gi sine eiere deler av overskuddet for rekordåret 2019.
– Alle planlagte utbytter i den norske bank- og finanssektoren vil nå måtte revurderes etter Finanstilsynets melding, sier analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier.
Han sier at styrene først må revurdere hva selskapene har kapasitet til å betale ut i den pågående coronasituasjonen, og «ikke minst må de vurdere om utbyttet passer inn det samfunnsansvaret som ligger på deres skuldre».
– Kan man betale ut store utbytter nå hvis man skal hjelpe selskaper og husholdninger fremover, samt å utbetale pensjoner og skadeoppgjør i en mer krevende finansiell situasjon, spør Gjerland retorisk.
Oljeprisfall på toppen
Mandag fikk DNB-aksjen alvorlig rundjuling på børsen, da aksjekursen tidvis falt over 12 prosent. Nå er 120 milliarder kroner av bankens børsverdi høvlet bort siden 10. februar.
Mandag ettermiddag ble aksjen omsatt for under 100 kroner, og denne gangen ble den der også mer enn i ett øyeblikk. I åpningshandelen forrige mandag, da børsene kollapset, ble DNB-aksjen omsatt for under 100 kroner, men da kun i et begrenset antall handler.
Kurser under 100 kroner står i kontrast til 177 kroner, der DNB-aksjen toppet et par dager etter fremleggelsen av kvartalsrapporten. Kursfallet har tidligere blitt forklart med coronasituasjonen og oljeprisfallet.
Analytiker Thomas Svendsen skriver i en oppdatering til sine kunder:
– Vi venter at styrene vurderer utbyttene. For dem kan det være fristende å redusere utbytte for å fremvise ansvarlighet, og for å please Finanstilsynet, sett i lys at av at bankaksjene allerede har blitt brutalt hamret ned.
Tilbakekjøp først truet
I tillegg til DNBs kontantutbytte på 9 kroner aksjen, har DNB-ledelsen planer om et tilbakekjøpsprogram tilsvarende 3,31 kroner pr. aksje. Basert på dagens antall DNB-aksjer vil det tilsi et tilleggsutbytte på 5,2 milliarder kroner.
Totalt har banken altså et ønske om å betale ut 19,5 milliarder kroner.
Når staten gir med den ene hånden, vil den holde igjen med den andre. For en liten uke siden uttalte analytiker Vegard Toverud i Pareto Securities til Finansavisen:
«Vi kan vente oss at det kommer et utbytte på 9 kroner pr. aksje i mai, det er så og si 100 prosent sikkert. Derimot er det mer usikkerhet knyttet til tilbakekjøpsprogrammet som skal vedtas på generalforsamlingen i april.»
Finansavisens artikkel dreide seg da om utbytterekorden på Oslo Børs på 106 milliarder kroner, som lå an til å falle i år, men Toverud var allerede for en uke siden skeptisk til DNBs bidrag.
Nå tror han også at kontantutbyttet kan ryke.
– Mye har skjedd siden vi snakket sammen forrige uke og effekten av coronavirusets spredning ser ut til å bli mer dramatisk. Mens vi forrige uke diskuterte olje-, turisme- og kulturnæringens aktivitetsfall, ligger det an til betraktelig større utfordringer for det meste av næringslivet, sier Toverud, og fortsetter:
– Bankene har også fått lettelser og vi har forståelse for at tilsynet ønsker at styrene vurderer utbyttenivået igjen. Hvordan styret i DNB vurderer situasjon er vanskelig for meg å si, men det er ingen tvil om at det er en sannsynlighet for et lavere utbytte enn det de foreslåtte 9 kronene, i tillegg til at vi jo allerede forrige uke snakket om usikkerhetene rundt videre tilbakekjøp.
Utlånskraft hjelper lite på børs
Da den motsykliske kapitalbufferen ble kuttet med 1,5 prosentpoeng fredag, meldte Finans Norge at det vil medføre at norske banker kan få økt sin utlånskraft med 500 til 600 milliarder kroner. Til sammenligning var DNBs samlede utlånsportefølje på 1.667 milliarder kroner, og myndighetenes første tiltakspakke var således forholdsvis kraftig.
Bankenes drift kan dessuten trolig nyte godt av rentekutt hos Norges Bank, utvidet tiltakspakke fra regjeringen søndag og Finanstilsynets brev mandag. Tilsynet skriver blant annet:
«Under de rådende forhold vil Finanstilsynet om nødvendig tillate at banker ikke oppfyller kravene til likviditetsbuffer og/eller samlet kapitalbuffer. Det vil legges til rette for at bruk av bufferne ikke skal føre til redusert utlånskapasitet.»
Men Finanstilsynet understreker at situasjonen er alvorlig:
«Spredningen av coronaviruset og tiltakene for å begrense smitten har i løpet av kort tid utløst omfattende finansuro og kraftig forverret de økonomiske utsiktene. Det må tas høyde for et alvorlig økonomisk tilbakeslag internasjonalt og i Norge.»
Og Finanstilsynet forventer nå at:
«foretakenes styrer foretar en ny vurdering av overskuddsdisponeringen for resultatåret 2019 med utgangspunkt i krisen og den økonomiske usikkerheten som nå foreligger».
– Vi kan ikke kommentere om vi gjør nye vurderinger rundt utbyttet, da det er børssensitiv informasjon. Vi har fått brevet fra Finanstilsynet i dag, mandag, og skal svare på dette innen fristen, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB.
