– Bemanning og produksjon er det vi er mest bekymret for. Vi driver biologisk produksjon av fisk som trenger daglig tilsyn. Vi er nødt til å holde matproduksjonen og biologien i gang, sier Sondre Eide, daglig leder i lakseoppdrettsselskapet Eide Fjordbruk.
Sammen med broren Erlend Eide driver han lakseselskapet videre etter at faren døde.
De to er sønner av Knut Frode Eide, som bygget opp Eide Fjordbruk til å bli Dagens Næringslivs gasellevinner i 2018.
Kapital anslo i 2018 farens formue til 1,9 milliarder kroner.
– Helt uvirkelige dager
Sondre Eide viser til at bedriften har fulgt helsemyndighetenes råd, og laget egne rutiner for å håndtere situasjonen best mulig.
– Har dere folk til å bemanne de kritiske funksjonene?
– Ja, inntil videre har vi det, og om nødvendig setter vi inn administrasjonen for å holde alt i gang. Det er helt vesentlig, både av hensyn til dyrevelferd og produksjonen av mat, sier han.
Eide Fjordbruk har de seneste par årene omsatt for 800–900 millioner kroner. De driver smoltproduksjon og lakseoppdrett i åpne merder, men eier ikke eget slakteri.
– Så langt har jeg ikke fått signal om redusert kapasitet på slakteriene, sier han.
– Hvordan har de seneste dagene vært?
– De har vært uvirkelige. Vi har måttet hive oss rundt å iverksette rutiner for å håndtere situasjonen, samtidig som produksjonen skal gå sin gang.
– På toppen av det hele sitter vi og planlegger fremtidens oppdrettsprosjekter med søknader, prosjektering og gjennomføring. Det er aldri noe latmannsliv å jobbe i oppdrettsnæringen, men de seneste dagene har vært svært krevende, legger han til.
Har garantert å gi arbeid
Den seneste uken har mye forandret seg, også fri bevegelse av arbeidskraft. Flere land har mer eller mindre stengt grensene. Dessuten har regjeringen vedtatt å bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge av hensyn til folkehelsen.
– På slakteriet er det stort sett business as usual. De fleste har boligadresse i Gulen kommune, og de jobber på vanlige tariffvilkår, sier Ola Braanaas, gründer og konsernsjef i Firda Seafood Group.
I tillegg har Firda Seafood 10–15 medarbeidere som er innleid gjennom et bemanningsbyrå. Disse kommer primært fra EØS-land i Øst-Europa.
Lørdag møtte de selskapets ledelse på et allmøte ved hovedkontoret.
– De ønsket en slags garanti på at de kunne fortsette i arbeid hos oss, og det har vi gitt dem. Alternativet for dem var å reise hjem. Vi må bare satse på at logistikken holder, slik at vi kan fortsette produksjonen, sier Braanaas.
– Hvordan kan du garantere det?
Det er en risiko å ta, men vi har ikke så mye valg. Vi driver biologisk produksjon, og er avhengig av at fisken får mat og stell, samt at vi får høstet og solgt. Dette har litt dugnad over seg.
– Vi har økonomi til å bære dette en stund. Uansett er ikke havbruksnæringen vant til å vente på støtteordninger fra staten. Vi er vant til risiko og raske markedsendringer, legger han til.
Nå stopper Europa
Florø-baserte Bravo Seafood kjøper laks fra oppdretterne og eksporterer det videre til hovedsakelig Asia og Europa. Ifølge daglig leder Karl Petter Myklebust er selskapet, som alle andre eksportører, kraftig påvirket av coronakrisen.
– Det er definitivt utfordrende nå som restaurantmarkedet er helt fraværende siden folk ikke går ut og spiser. Det har gått greit i Europa frem til nå, men mot slutten av forrige uke ble det satt i gang tiltak som bremser opp markedet også der. Foredlerne reduserer produksjonen siden kundegrunnlaget blir mindre, og usikkerheten er stor, sier han.
Myklebust trekker frem at det er høyest etterspørsel etter laks for dem som produserer og selger til supermarkedene.
– Markedet i Asia har vært utfordrende i lang tid og vi har nok levert under halve volumet av vanlig. I Kina har det nesten vært null, sier han.
Lakseeksportøren forteller at den seneste tiden er blitt mindre og mindre ledig flykapasitet.
– Når coronasituasjonen bedrer seg i Asia er vi avhengige av at kapasiteten går opp slik at vi får fraktet fisken. Det må settes opp godsfly og så må man øke bruken av passasjerfly, men her må en nok regne med en del treghet før flykapasiteten er oppe igjen til normalen, sier Myklebust.
