I dag skulle vi stått og sett og hørt Magnus Ahlqvist fra Rydaholm i Sverige dra sitt 48 år gamle Formel 1-klenodie opp mot 10.000 omdreininger i minuttet ned Lavant Straight på Goodwood Circuit.
Den 3,0-liters Cosworth V8-eren skulle synge intenst i sitt helt øverste register mens hastigheten passerte 250 km/t. Fryden skulle spre seg langt inn i ryggmargen for både tusenvis av tilskuere og ikke minst i føreren. Plassert bare noen desimeter over bakken og med 470 hestekrefter rett bak ryggen skulle han tømme alle de fem girene før skiltene langs banen meldte fra om at nå kommer Woodcote Corner, så det var på tide å bremse. Hardt.
For noen runder skulle Magnus Ahlqvist være Ronnie Peterson, og alle vi andre skulle krype inn i tidskapselen, la 2020 være fremtid og la tiden ta oss tilbake til 1970-tallet da Lotus 72 satte en ny standard i Formel 1 ved tiårets begynnelse. En hel liten horde av Lotuser og konkurrenter som Tyrrell, McLaren, Brabham og Ferrari, samt denne svenskeide March 721X skulle forlyste oss.
Men slik skulle det ikke bli. I dag er både Magnus Ahlqvist og hans klenodie hjemme i Sverige, vi i Norge og Goodwood er tomt for folk. Så vi får heller bla i minneboka og drømme oss tilbake noen år da alt gikk som planlagt.
Starten på en drøm
– Jeg er født og oppvokst i Rydaholm i Småland. Ikke akkurat verdens sentrum, men bare en times kjøring fra Anderstorp. Og i 1972 kom Ronnie Peterson med akkurat denne bilen for å kjøre oppvisning i forbindelse med at Scandinavian Raceway hadde fått status som Formel 1-bane fra 1973. Synet og lyden av bilen og at Ronnie skulle få kjøre på hjemmebane var noe som gjorde inntrykk på en tiåring som meg den gang, sier Magnus Ahlqvist.
Det ble noen gylne år i svensk motorsportshistorie. Med en far som var bilselger, restaurerte biler og drev bilmuseum på fritiden, ble unge Magnus smittet av bilinteressen, og besøkene på Formel 1-løpene på Anderstorp frem til 1978 skulle bli høydepunkter i ungdommen. Og bil skulle bli mer enn en hobbyinteresse.
Karosserimaker
– Jeg ble tidlig utrolig fascinert av å se engelske karosserispesialister gjøre fantastiske jobber med enkle verktøy, så jeg ønsket å prøve selv, sier Ahlqvist.
Han har ikke gått noen skole for å lære, og han har ikke fagbrev, men det er ikke mange med fagbrev som matcher den selvlærte kunstneren.
– Det begynte med at jeg banket aluminiumsplater over en sandsekk, slik som italienske karosserimakere gjorde før i tiden. Så kjøpte jeg et engelsk hjul på begynnelsen av 1980-tallet, og da var jeg solgt, forteller den beskjedne smålendingen.
Men beskjeden trenger han ikke være. I løpet av de 37 årene som har gått siden han bygde sin første bil som 20-åring har den ene perlen etter den andre rullet ut av verkstedet i Rydaholm.
Siden den tid har Magnus ikke sett seg tilbake, men videreutviklet seg til å bli Nordens beste bilbygger, med en fantastisk rekke av selvbygde karosserier til både originalbiler og replikabygg av noen av de fineste sports- og racingbilene i historien.
– Nesten 35 år etter at jeg så Ronnie Peterson i akkurat den bilen så jeg den på et verksted i England i 2006. Jeg spurte om den var til salgs, og eieren var ikke uvillig til å selge. En slik sjanse får du bare én gang i livet, det var bare noe jeg måtte få til.
Mislykket eksperiment
March hadde kommet inn i Formel 1 i 1970, og selv om de også bygget mange chassiser for privatteam var de hardt ute å kjøre finansielt. Ronnie Peterson hadde debutert i en March 701 for privatteamet til Colin Crabbe i Monaco Grand Prix 1970, og i 1971 ble han fabrikkfører for March, et år hvor han kom på en imponerende 2. plass totalt i den nye March 711. Formel 1 hadde for første gang fått en svensk favoritt.
March surfet på suksessen og ønsket å ta steget helt til topps i 1972. Våpenet skulle være den nyutviklede 721X. De to fabrikkbilene ble kjørt av henholdsvis Niki Lauda og Ronnie Peterson. ”X”-en i 721X sto for eksperiment, og det ble det.
Modellen hadde høyt monterte fjærer bak, og girboksen var montert mellom motoren og bakakselen i stedet for bak bakakselen. Noe som skulle være bra for vektfordelingen. Resultatet ble en bil som var veldig vanskelig å kjøre og med mange problemer. Modellens aktive karriere ble meget kort før de to stjerneførerne ga opp å få resultater med bilen og forlangte å få tilbake en bil med konvensjonell konstruksjon.
I hendene på Ronnie Peterson ble det eksemplaret Ahlqvist nå har (721X/2), kjørt bare fire løp fra 1. mai til 4. juni 1972: Spania GP (brøt), Monaco GP (11.plass), Gold Cup Oulton Park (brøt) og Belgia GP (9.) – før den ble brukt i Ronnie Petersons oppvisning på hjemmebane og siden pensjonert.
En av to
Siden den kun hadde gått fire løp og ikke vært borte i noen store uhell i sin aktive karriere, var det et komplett objekt Ahlqvist kjøpte. Med 9. plass som beste resultat, hadde den heller ikke en merittliste som gjorde at prisen gikk helt i taket, og den hadde unngått en hard karriere i historisk racing.
– Jeg ønsket selvsagt å gjøre den kjørbar så raskt som mulig. Så motoren, en Ford Cosworth DFV 90º V8, ble sendt til eksperter i England for overhaling, mens jeg gjorde det mekaniske på bilen selv hjemme i verkstedet.
Ahlqvist forteller at det var en meget spesiell opplevelse første gang han kunne starte den og kjøre noen runder på Anderstorp i 2009, stedet han hadde sett den første gang med Ronnie Peterson bak rattet 37 år tidligere. Siden har det blant annet også blitt besøk på Goodwood Members’ Meeting i England i 2015, hvor disse bildene er tatt.
– Det er en utrolig bil å kjøre, med 470 hestekrefter i en bil på 580 kilogram, så du skal virkelig vite hva du gjør når hastigheten begynner å nærme seg midt på 200-tallet, sier Magnus Ahlqvist.
