JET Seafood forsøker å samle havbruksnæringen til en sjømatbørs. Hver uke fylles over 1.000 vogntog med fisk i Norge, uten at kjøperne har hatt et overblikk over markedet den aktuelle uken. Kjøper og selger får stort sett kontakt ved hjelp av telefon, epost eller Skype.
Dette har gründer Eirik Talhaug forsøkt å gjøre noe med.
– Vi bygger en digital handelsplattform for sjømatprodukter.
JET Seafood har i dag 58 registrerte kunder. 30 selskaper gjorde handler i forrige uke, ifølge Talhaug. I november i fjor lanserte han en digital kredittforsikring for sjømat.
Gründeren var i gang med å hente inn 10 millioner kroner til selskapet da coronauroen kom.
– De finansielle investorene ber oss komme tilbake om to måneder. Sjømatbransjen er veldig interessert i oss. Men i disse tider har de mer enn nok med å få laksen ut til kundene.
Kranen er stengt
De aller fleste oppstartsselskaper i Norge har kapitalbehov. Skal de små bli store, må de ha tilgang til egenkapital. Denne tilgangen er nå stengt landet rundt. Problemet blir ikke mindre av at regjeringens redningspakke ikke inkluderer de yngste selskapene.
– Endringene i permitteringsreglene er bra for alle bedriftene. Ellers er pakken rettet inn mot lån til bedrifter som kan vise til inntekter gjennom flere år. Men gründerselskaper som er ett år, to år eller tre år, har ofte ikke hatt inntekter av betydning. De er i en investeringsfase.
Det kan gå hardt ut over den underskogen av nye selskaper som virkemiddelapparatet og gründermiljøene har jobbet så hardt for å etablere.
– Dette gjelder nå nesten alle startups. Dette er babyene i norsk næringsliv. De trenger krisehjelp. Hvis vi ikke hjelper disse nå, risikerer vi å miste hele rekrutteringsgrunnlaget.
Talhaug har to konkrete forslag til ordninger som kan redde babyene.
– De beste startupene er ofte med på Skattefunn-ordningen. Denne kan brukes aktivt, sier han.
Under Skattefunn-ordningen får bedriften godkjent et innovasjonsprosjekt. Etter året er omme må de få revisorgodkjent prosjektregnskapet. Dette sendes inn for å få refundert investeringen som er brukt på innovasjon. Bedriften kan da få en rabatt på skatten. Dersom bedriften ikke er i skatteposisjon, får den et tilsvarende beløp utbetalt gjennom ordningen.
– Staten kan enkelt i samarbeid med bankene si at små selskaper kan låne mot et revisorgodkjent prosjektregnskap under skattefunnsordning, mener Talhaug.
Dette er en ordning som kan innføres over natten uten at det krever administrasjon fra statens side, mener han.
Mer såkorn
Det andre forslaget er å gire opp presåkornsfondsordningen. I fjor fikk 15 miljøer over hele landet forvalte 54 millioner kroner fra Presåkornfondet. Etter ordningens første tre år er det blitt investert 153 millioner kroner fra myndighetene, som har utløst 579 millioner kroner i private investeringer.
Dette er en ordning med gitte kriterier, der de som investerer finner private investorer til en del av investeringen, mens den statlige presåkornsfondsordningen går inn med et tilsvarende beløp.
– Staten kan gire opp denne ordningen over natten. Man kan for eksempel si at investeringen ikke er én til én, men én til tre. Dersom investorer går inn med en million kroner, så går staten inn med tre millioner kroner. Forvaltningsmiljøene er der ute og kan gjøre jobben nå.
De som forvalter ordningen i dag, kjenner markedet på pulsen.
– Hvis vi ikke gjør noe nå, risikerer vi å miste en hel underskog av selskaper som skulle bidra til omstillingen av norsk næringsliv, påpeker Talhaug.
