Verdien av Brent råolje var tirsdag ettermiddag opp med utrolige 20 prosent på en uke. Rundt halvparten av økningen kom denne uken, etter at den amerikanske sentralbanken lovte å støttekjøpe rentepapirer for et ubegrenset beløp og i en ubegrenset periode. Også en rekke andre lands myndigheter og sentralbanker har tråkket så hardt de kan på de penge- og finanspolitiske gasspedalene, i håp om å forhindre en ny økonomisk depresjon.
I aksjemarkedet har oppturen vært langt mindre imponerende. Energiindeksen på Oslo Børs har steget med 4,2 prosent i løpet av fem handelsdager, mens oljeserviceindeksen har falt med to prosent. I den samme perioden har kronekursen svekket seg med nesten fem prosent, så amerikanske investorer har gjort det enda verre i Norge.
Hva kan forklare den sprikende utviklingen? En mulighet er at prisene på råvarer, ikke bare olje, stiger som følge av forventninger om økt inflasjon – at pengene simpelthen blir mindre verdt. I så fall vil også oljeselskapenes kostnader øke, slik at ikke hele oljeprisveksten faller til bunnlinjen. Denne forklaringen styrkes av at også prisen på gull – et metall med en relativt lav og stabil forbruksmessig etterspørsel – har skutt i været. Tirsdag ettermiddag var en unse av det edle metallet verdt 1.670 dollar, rundt ti prosent mer enn en uke tidligere. Gullprisen regnes som kjent som et godt barometer for hvordan inflasjonen vil utvikle seg.
En annen faktor er at oljeprisene fortsatt er så lave at selskapenes overlevelsesevne veier tyngst i investorenes analyse. At underskuddene blir noe lavere enn tidligere antatt forhindrer ikke at mange aktører, særlig de som er tungt belånt, vil bukke under. Det eneste som endrer seg, er timingen av konkursene. Vi ser tegn på slik frykt i det amerikanske markedet for høyrenteobligasjoner, som er særlig vektet mot oljesektoren. En indeks for rentepåslagene for denne typen gjeld har i den seneste måneden økt fra fire til ti prosentpoeng – noe som signaliserer en langt høyere risiko for mislighold.
De strukturelle forholdene i oljemarkedet har heller ikke endret seg mye. Det preges fortsatt av betydelig ubalanse. All verdens stimulans vil ikke få folk til å kjøre mer bil eller fly mer, så lenge de ikke engang får lov til å forlate huset som følge av portforbud og karantener. Og på tilbudssiden ligger Russland og Saudi-Arabia an til dramatisk å øke utvinningen, så snart dagens avtalte produksjonskutt utløper 31. mars.
Samtidig er det ingen tegn på at USA pumper opp mindre olje. Heller tvert imot. I uken som ble avsluttet 13. mars, var volumene opp med 100.000 fat pr. dag, til rekorden på 13,1 millioner fat pr. dag. Dette er en økning på 100.000 fat pr. dag fra samme periode i februar og 1,1 millioner fat pr. dag høyere enn et år tidligere. På den positive siden stupte antallet plattformer i drift med 19 i den følgende uken, etter å ha steget i to uker på rad. Dette kan være et tidlig tegn på at virusutbruddet og den lave oljeprisen endelig begynner å svi for skiferoljeprodusentene.
Nå vil enkelte optimister hevde at vi snart er tilbake til normalen. Neppe. Selv om den økonomiske veksten henter seg inn, vil antallet internasjonale flyvninger neppe stige til nivået sent i fjor. Politikere, næringslivet og folk flest har «lært» at internasjonal mobilitet skaper særskilte risikoer, og dette vil prege lovverket, produksjonsvalgene og hvordan folk bruker sine penger. I tillegg vil en rekke flyselskaper trolig bukke under, noe som i en periode kan komme til å redusere tilbudet av ruter og øke prisene på flyreiser.