I Norge har det vært en bred nedstengning, flere hundre tusen er permittert, skoler og barnehager stenger. Mange bedrifter står i fare for å gå konkurs.
Det som startet som en gjenstridig influensa, og som bet seg fast i Kina, er nå blitt nærmest et monster, som inntar stadig nye områder av verden.
300 milliarder
Tidligere McKinsey-topp Svein Harald Øygard har anslått at det koster 300 milliarder kroner å stenge ned Norge.
Han er kanskje mest kjent som mannen som reddet Island under finanskrisen, da han ble hentet inn som midlertidig sentralbanksjef.
Det er lett å trå feil og pådra seg personlig ansvar Svein Harald Øygard
I dag er det krise i mange bransjer, og selv advokatfirmaene planlegger permitteringer (se faktaboks).
– Store deler av næringslivet er i finansiell krise som følge av coronaepidemien. Samtidig har styret det overordnede ansvar for virksomheten og selskapet, i tillegg til for ansatte, kreditorer, aksjonærer og samfunnet, sier Sigurd Knudtzon.
Han understreker at det er lett å trå feil og pådra seg personlig ansvar.
– Situasjonen gjør at styrearbeid er mer krevende enn noen gang. Dette igjen forutsetter at hvert enkelt styremedlem bør ha god kunnskap om de regler som gjelder for styrearbeidet i denne situasjonen.
Han har laget sjekkpunkter som kan være hensiktsmessig å bruke for styremedlemmer.
– Gult lys
Knudtzon har skrevet flere bøker om styreansvar. Han sier:
– Jeg satte meg ned og prøvde å finne det som er mest relevant for styrene nå. Det ble til en artikkel på 40 sider som legges ut på nettet. I den er den en liste med sjekkpunkter for styret når de finansielle lamper blinker gult.
Sjekkliste når finansielle lamper blinker gult
- Har styret rette fokusområder i den aktuelle situasjonen? Likviditet, likviditet, likviditet; løpende likviditetsvurdering. Kontroll med de faktorene som avgjør likviditeten fremover
- Løpende kontakt med banken, de største aksjonærer og virksomhetskritiske kreditorer
- Har styret forutsetninger, herunder godt og ansvarlig skjønn, til å vurdere forskjellige handlingsalternativer?
- Har styret «is i magen» til ikke å gjøre noen endringer av virksomheten og tro på at «skyene i horisonten» vil forsvinne, eller må det treffes konkrete tiltak umiddelbart, eller i nær fremtid.
- Hvilke tiltak er aktuelle; alternativer
- Når må tiltakene konkret iverksettes?
- Konsekvensanalyse ved feil vurdering og tiltak. Ofte en vanskelig avveining
- Alle handlingsvalg har grad av uforutsigbarhet og utgjør risiko; alternativet «status quo» kan uansett være det dårligste med høyest risiko
- Styremøter når nødvendig, gjerne på skype, Microsoft Teams eller andre plattformer. Styret har det overordnede ansvar – til enhver tid, jf aksjeloven § 6-12.
- Skriv utfyllende styreprotokoller.
- Hvor går grensesnittet i dette selskapet for hva som å betrakte som «daglig ledelse», innenfor daglig leders autonomi og hva som «etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning», jf aksjeloven § 6-14 (1) og (2), som styret skal vurdere og beslutte
- Har daglig ledelse behov for bistand fra styret?
- Avhengig av størrelse på selskapet og kompetansen i ledelsen:
- Avklare forhold mellom:
- Krisetiltak
- Opprettholde alminnelig drift
- Fortsette videreutvikling av virksomheten: De smarteste ser muligheter når andre går i dvale og venter på at noe skal skje.
- Styret må se alt «i sammenheng», selv om fokus gjerne er rettet mot det umiddelbare (brannslukningen)
- Forholdet til ansatte – også styresak ved viktige beslutninger
- Tilstrekkelig informert? Drøfte med ansatte og/eller tillitsvalgt
- Vanskelige tider er grotid for ryktespredning, riktig eller uriktig
- Hensiktsmessig at også ansatte har «eierskap» til viktige prosesser
- Er permittering eller oppsigelse nødvendig?
- Kravet til saklig grunn og følg «spillereglene»
- Utarbeid forslag til ordninger for kreditorene som viser at en avtale med selskapet er bedre enn deres stilling ved konkurs.
- Hva ivaretar de enkelte kreditorers interesser best i den aktuelle situasjon?
- Hvordan skal en samlet ordning, eventuelt også med aksjonærene, «modelleres»?
- Styrets handlingsplikt når:
- Det ikke lenger er grunnlag for «fortsatt drift»
- Ikke er forsvarlig egenkapital og/eller forsvarlig likviditet
- Brutte lånevilkår («covenants»). Insolvens – dog en viss tid til «å redde skuta». Oppbud?
- Behov for en ekstern informasjonsstrategi?
- Forholdet til samfunnet og andre interessenter.
- Klarer styret å opprettholde etiske standarder og verdigrunnlaget selv i vanskelige tider?
Kilder: Sigurd Knudtzon, Advokatfirmaet Wahl-Larsen
Etter hvert kom det flere illevarslende tegn:
- Den unge legen i Kina som varslet om corona, døde. Hvordan kunne det skje?
- En nordmann (48) på ferie i Tyrol, ble alvorlig syk uten underliggende sykdommer.
- Italienerne stenges inne med portforbud i små leiligheter. Unge og gamle om hverandre. Overraskende mange dør.
Flere runder
Det har vist seg at pandemier kommer i bølger. Når landet har reist seg, så slås det gjerne ned av en ny pandemi en stund etter – og enda en (se faktaboks).
Da kan selv friske mennesker bli syke Infeksjonsmedisiner, OUS
I Norge har man valgt en isolasjonsmetode: På sikt kan den bli så dramatisk at man får portforbud, slik som i Italia.
I tillegg er det en utfordringen at corona er en klassesykdom:
De med store leiligheter på Oslo vest, klarer seg bedre enn de i små leiligheter, der de lever oppi hverandre, og smitter hverandre igjen og igjen.
– Da kan selv friske mennesker bli syke, sier en av infeksjonsmedisinerne ved OUS, Oslo Universitetssykehus.
Da blir det som en trykkoker når folk er sammen: I små leiligheter, eller på skitur med vennegjengen til Tyrol.
– Forholdet mellom medisin og folkehelse på den ene side og økonomi på den andre side – og for så vidt politikk om hvordan vi organiserer oss i denne situasjonen, sammenlignet med andre land, har aldri vært mer aktuelt, sier Knudtzon.
ISLAND: Svein Harald Øygard (t.v.) ble headhuntet til sagaøya for å hjelpe landet ut av krisen. Her er han avbildet med daværende statsminister Jens Stoltenberg. Foto: NTB Scanpix
Han mener at det er for tidlig å trekke noen klare konklusjoner om hva som vil skje.
– Jeg tror det vil bli en nedgang av smittede om noen uker, og at dette vil gå betydelig ned deretter. Regjeringen vil nok opprettholde den nye strategien som kom fra et par dager siden en viss tid fremover, sier Knudtzon.
Åpnes gradvis
Advokaten beskriver stegene, slik han ser det:
– Etter hvert vil det bli tillatt mer åpenhet, når det er mer kontroll med smittekildene. Dette vil føre til at en del av den økonomien, som har ligget nede, etterhvert vil ta seg opp igjen.
EKSPERT: Sigurd Knudtzon har spesialisert seg på styreansvar. Nå har han samlet de beste kriserådene på 40 sider. Foto: Kjell Chr. Gripstad
Knudtzon tror at de medisinske og helsemessige utfordringene er større i andre land, hvor smitten vil vedvare i lengre tid og hvor det praktisk ikke er mulig å holde den oversikten og kontrollen som vi har i Norge.
Det kan dreie seg om India, land i Afrika og Sør-Amerika.
Dette vil foranledige at vi i ganske lang tid fremover vil ha en streng grensekontroll og fortsatt ha restriksjoner (karantene) på personer som har vært i utlandet.
Lang svekkelse
Knudtzon tror at det økonomiske samarbeidet med utlandet vil bli svekket i lengre tid fremover.
– Dette vil begrense utviklingen i norsk virksomhet og økonomi i lengre tid fremover. Nettopp fordi vår økonomi er veldig internasjonal, er vi sårbare, sier han.
Forretningsadvokatene er et speilbilde av aktivitetene i næringslivet Sigurd Knudtzon
Advokatbransjen i krisetid
- Når så mange bedrifter først og fremst arbeider for å overleve, er det ikke tiden for de store transaksjoner, utover de restruktureringer som skjer som følge av dårlige tider. Da blir det mindre å gjøre også for de store advokatfirmaer.
- Samtidig er personalkostnadene i advokatbransjen høyere, relativ sett, enn i mange andre bransjer.
- Når inntektene synker, må kostnadene også reduseres. Advokatfirmaer har ikke mye kapital å gå på, for det bygges ikke opp egenkapital som i andre bransjer. Noe ligger der som følge av at partneroverskuddet for i fjor typisk blir betalt ut over en periode første halvår. Her kan det derfor holdes på en del likviditet i enkelte firmaer, men det varer ikke lenge.
- - Jeg tror at når valget for partnerne står mellom å skyte inn mer arbeidskapital eller gå til permitteringer, er alternativet ganske klart, sier styrekspert Sigurd Knudtzon.
- - Ikke desto mindre er de smarteste av oss tilpasningsdyktige og finner muligheter der andre legger seg i dvale og bare venter på at noe skal skje.
Kilde: Sigurd Knudtzon
Svenn-Erik Mamelund er en anerkjent pandemi-forsker. Her er noe av essensen i hans, og andres innsikt:
- Coronaviruset vil trolig ramme sosiale klasser ulikt: Under spanskesyken døde 50 prosent flere på Grønland i Oslo enn på Frogner.
- Gjentatte virus eller bakterieangrep kan svekke immunforsvaret så mye at man kan bli syk, selv om man normalt ikke ville blitt det. For eksempel kan det gjelde nordmannen (48) i Tyrol. Dette bekreftes av infeksjonsmedisinere på Oslo Universitetssykehus.
- Influensaepidemier kommer gjerne i to-tre runder. Den første med corona kan bli lang, på grunn av tiltakene. Men så fort vi slipper opp, risikerer vi nye tilfeller. Det skjer i Hongkong nå.
- Familier med mye sosial kontakt mellom generasjoner.og som bor på liten plass, er ekstra utsatt for gjentakende smitte. Da kan selv unge bli syke, fordi immunforsvaret brytes ned. Det er kanskje dette man ser i Italia, der det er portforbud.
- Hvis man velger isolasjon som «kur»: Husk - Ikke alle har samme mulighet til å holde avstand. Det er stor forskjell på en liten toroms leilighet, hvor det bor mange personer og kanskje flere generasjoner - og store villaer på vestkanten, med kjellerstue og flere bad.
I tillegg kan store sosiale forskjeller i sårbarhet oppstå:
De med lavest utdanning og inntekt har i gjennomsnitt flere kroniske sykdommer enn de med høyere inntekt og utdanning. Da er de mer sårbare for å bli alvorlig syk av corona.
Kulturelle forskjeller og språkproblemer eller analfabetisme kan øke eksponering og smitterisiko. Kanskje får man ikke med seg viktig informasjon? Tiltak: Oversette informasjon, så alle får det med seg.
Hjemmekontor: Det kan vise seg at det er store sosiale forskjeller i hvem som kan jobbe hjemme: En forsker kan det, men kan en bussjåfør det?
Kilde: Bl.a. pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund
