Torsdag la Norges Bank 5 milliarder dollar på bordet i den første auksjonen i direkte dollarlån siden finanskrisen. Omtrent rubb og stubb av norske banker kunne by, men volumet ble til slutt på beskjedne 1,1 milliarder dollar til en gjennomsnittsrente på 0,37 prosent.

Når norske banker anslagsvis har rundt 25 milliarder i dollarfunding, og skifter ut 4 prosent av dette med dollarfunding fra Norges Bank, sier det seg selv at effekten av auksjonen må bli liten.

Det var på forhånd ulikt syn på hvor mye adgangen til F-lån i dollar ville bety for den norske pengemarkedsrenten. At økt dollarlikviditet tilsier en lavere Nibor-rente er opplagt, spørsmålet er hvor langt ned det ville presse denne pengemarkedsrenten.  

Å låne dollar direkte til 0,37 prosent rente, når Libor-renten ligger nær 80 basispunkter høyere, virker som et opplagt valg. Rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets viser imidlertid i et notat at regnestykket ikke er så enkelt. Økt tilgang på billige dollar gjør norske kroner relativt dyrere i valutaswap’en mot dollar. Netto blir derfor direkte F-lån i dollar kanskje 10 basispunkter billigere enn å gå den vanlige veien via Libor og valutaswap, anslår han, og det er før man tar høyde for effekten av valutaswap’en på bankenes balanse.

Norges Banks økte F-lån i kroner har trolig dratt ned differansen mot Libor med rundt 35 basispunkter, anslår Mouland. Derfra og ned blir jobben tyngre.

Etter torsdagens Nibor-fiksing, ble Libor fikset hele 10 basispunkter høyere. Det tilsier at Nibor trekker opp fredag, mener Mouland, selv om man tar høyde for i beste fall et par basispunkter effekt av Norges Bank-auksjonen.

Også i Sverige og Danmark var interessen for de tilsvarende dollar-auksjonene laber. Nå er spørsmålet om Norges Bank bruker den nyopprettede dollar-linken med Fed til å legge ut flere dollarauksjoner, lurer Mouland.