Tredobler budsjettunderskuddet

Akkurat nå er det nesten ingen som bryr seg om statsgjeld og budsjettbalanser. Fokuset nå er å hindre en økonomisk depresjon. For å hindre det, har sentralbankene verden rundt reagert med ekstreme pengepolitiske lettelser, og regjeringer har reagert med ekstreme redningspakker.

I USA er Senatet og Det hvite hus blitt enige om en stimulanspakke på 2 billioner dollar, som på fredag også ble godkjent i Representantenes hus. Senere på dagen fikk vedtaket Donald Trumps signatur i Det hvite hus.

Det er bred enighet blant politikere og økonomer om at myndighetene bør stille opp med en slik pakke. Demokratene er definitivt med, og siden det er en republikaner som tilfeldigvis er president nå, er det svært få innad i partiet som klager. Senator Rand Paul og hans far, Ron Paul, ville typisk vært blant kritikerne, men Rand er smittet av coronaviruset og holdt seg hjemme i karantene.

Av de 2 billionene skal 250 milliarder dollar brukes til en engangsutbetaling direkte til amerikanere. Tjener man mindre enn 75.000 dollar i året, får man 1.200 dollar. Har man barn, får man 500 dollar i tillegg for hvert barn.

Arbeidsledige, sykehus og lokale myndigheter er også en del av pakken. Nesten halvparten av pengene går til lån og lånegarantier til bedriftene.

Dette er jo veldig bra, men de finanspolitiske tiltakene kommer på et tidspunkt der USAs budsjettbalanse allerede er blodrød.

Med Donald Trump som president har budsjettunderskuddene økt fra 665 milliarder dollar i 2017 til 981 milliarder i 2019. Før coronaviruset kom på banen ble det estimert at underskuddet i år ville passere én billion dollar. Nå blir det åpenbart langt verre.

Hvis årets budsjettunderskudd blir rundt 3 billioner dollar, snakker vi om et underskudd på 14 prosent av BNP.

Da er det bare å krysse fingrene for at kredittbyråene ikke nedgraderer ratingen på amerikansk statsgjeld. Dessverre er det slik at det ikke bør overraske hvis de snart gjør det.

På torsdag var ratingbyrået Fitch ute med en bekreftelse av USAs AAA-rating med «stabile utsikter». Men samtidig advarte byrået om at risikoen for en nedgradering innen kort tid har økt, gitt situasjonen USA nå befinner seg i.

Én som bør tenke litt i disse baner om dagen, er sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management. I fjor høst, da USAs budsjettunderskudd «bare» lå an til å bli på litt i overkant av én billion dollar i 2020, skrev han dette i en gjestekommentar i Finansavisen, som hadde tittelen «Den amerikanske elefanten i rommet»:

«Når den neste økonomiske krisen derimot kommer, kan vi nærmest garantere at gjelden i USA blir et hett tema».

Nå har den økonomiske krisen kommet. Vi får håpe Lie ikke får rett. 

For hvis det blir et hett tema, til tross for at USAs sentralbank kjøper så mye statsobligasjoner den bare vil om dagen, begynner vi å nærme oss et økonomisk dommedagsscenario. 

Sentralbanken vil selvfølgelig gjøre alt for å hindre renteoppgang, og det skal mye til for at ikke banken skal lykkes med det når det er innført ubegrensede kvantitative lettelser.

Men hvis sentralbanken må kjøpe med begge hender for å hindre en statsgjeldskrise, vil det til slutt måtte utløse en annen type krise man heller ikke har så lyst til å snakke om.