Det er en krig, mot en usynlig fiende, der kampen handler om at landets sykehus ikke skal kollapse. Innleggingstallene som ikke må bli for høye. Kurven som ikke må bli for bratt. Sykehusene trenger tid, og de trenger utstyr. Til coronatester, respiratorer og smittevern. Krigsmetaforene flagrer i disse tider. 

Blüchers innseiling mot Oslo i 1940 er allerede nevnt på beste sendetid i NRK, men nå skal vi snakke om Narvik. Da tyskerne kom til et vinterkledd landskap for å kjempe mot norske soldater uten kamuflasjeuniformer. Samfunnet tok grep. Kvinnene tok grep. De fant hvite lakener og sydde det de maktet. Brudekjoler ble donert. Tyskerne ble holdt tilbake i over 14 dager.

– Jeg sa først nei da Helse Sør-Øst ringte, forteller Astrid Skreosen.

Hun er gründer i selskapet ASAP Norway som til vanlig produserer nettopp laken. Tynne og absorberende laken til fødestuer, akuttmottak, ambulanser og begravelsesbyråer. Helse Sør-Øst ringte for å høre om ASAP kunne produsere smittevernfrakker.

– Da krisen eskalerte så kolossalt måtte jeg tenke meg om en gang til. «Kan jeg ikke, eller vil jeg ikke, produsere frakker?».

Hun konkluderte med at det gikk på viljen, tok noen telefoner, og etter ett døgn hadde selskapet en frakk de kunne vise frem. Hun fikk tommel opp med en gang.

– Jeg ante ikke hvor mye de hadde behov for. Var det 10.000 eller 50.000 frakker?

Svaret var fem millioner. Fredag for en drøy uke siden inngikk ASAP og Helse Sør-Øst en avtale om produksjon av 400.000 frakker med en leveringstid på fem måneder. Verdien er 40 millioner kroner. En gigantisk avtale for bedriften som i hele fjor omsatte for knappe fem millioner.

100 nye ansatte

Produksjonen av laken skal gå som vanlig. Frakkene blir et tillegg. Råvarene er bestilt og et nytt lokale er leid. Der står symaskinene som i prinsippet sveiser sammen frakkene. Tre skift om dagen med 14-15 personer på hvert skift skal etter planen produsere fire frakker i minuttet.

– Det er et ekstremt tempo, men vi har regnet oss frem til at det skal gå.

Skreosen har engasjert et bemanningsbyrå til å hente inn 100 nye ansatte. Mennesker fra yrker der de er vant til skiftarbeid med raskt tempo.

– Skiftene går over fem timer. Vi kjører utstrekningsøvelser og konkurranser underveis. Dette skal være et trivelig prosjekt for alle.

Det nye lokalet ligger 300 meter fra hovedfabrikken. En lastebil skal frakte laknene den lille avstanden til symaskinene. Skreosen vil ikke risikere at noen blir syke. På hovedfabrikken produseres de store flakene med laken, og det er kritisk hvis ansatte der blir satt ut av spill. Fra mandag blir det en uke med igangkjøring av utstyr og personale. Uken etter er det bånn gass.

– Vi håper å levere mye raskere enn de fem månedene vi har i kontrakten.

Avtalen innebærer også en opsjon på ytterligere 200.000 frakker.

– Vi produserer så fort vi kan og så lenge det er behov, sier Skreosen.

Hun lar seg imponere av både Helse Sør-Øst og Porsgrunn kommune.

– Vi måtte søke om bruksendring i de nye lokalene, og det tar vanligvis flere uker. Nå sendte vi søknad torsdag kveld og fikk godkjenning fredag morgen. Samarbeidet er virkelig bra på alle plan.

Seilduk blir frakker

I tider med krise er det viktig med en ledelse som navigerer befolkningen mot en trygg havn. Som en skipper på fergen. Som en taktiker i seilbåten.

– I ledelsen vår er det mange med bakgrunn fra seiling. I denne krevende situasjonen er det som en regatta på skrivebordet, sier Terje Wang, daglig leder i Gran Seil.

Det er en besetning som må fungere sammen. Viktige avgjørelser må tas i løpet av kort tid. Til daglig produserer bedriften seil, solseil og andre søm-produkter til seilbåtmarkedet. Nå har de også startet en produksjonslinje for å lage smittevernfrakker og ansiktsvisirer. Fabrikklokalet er utvidet. Nye maskiner er kjøpt inn. Flere arbeidere er ansatt i søm og produksjon.

– Vi har doblet besetningen, forteller Wang.

Det startet med at leger i omgangskretsen fortalte om en desperat situasjon. De trengte smittevernutstyr.

– Vi hadde lyst til å bidra. I løpet av en helg lagde vi flere prototyper som vi tok med til Diakonhjemmet og Bærum sykehus.

Tilbakemeldingene var gode. De første leveransene har nådd frem. Pr. nå har Gran Seil materialer nok til flere tusen smittefrakker og ansiktsvisir, og kan bestille mye mer råvarer ved behov. Wang venter på et svar fra Sykehusinnkjøp for en eventuell avtale om nasjonale leveranser.

– Vi har en produksjonslinje med god kapasitet. Når vi får et endelig svar kan vi skalere opp produksjonen.

Frakkene blir laget av spinnakerduker, består av polyester og nylon, og kan gjenbrukes etter vask på 90 grader.

– Materialet er tett. Ikke noe væske trenger gjennom. I tillegg er frakkene lette å ha på seg og tørker fort.

– Hvordan påvirker den nye produksjonen deres vanlige kunder?

– Vi har ikke glemt våre gode kunder. Vi skal klare å levere til dem også, men de må nok regne med noen forsinkelser.

30.000 liter håndsprit

For reiselivsnæringen er navigeringen vanskelig. Tåken er for tjukk. Det er vanskelig å se hvor veien fortsetter. Hotellene er tomme, flyene står stille og cruisebåtene ligger til havn. Det går også utover en brennevinsprodusent som selger mye av sine edle dråper til taxfree-butikker.

– Jeg håper vi slipper permitteringer, sier Fabian Widmer, daglig leder i K.G.Puntervold.

Selskapet eies av Det Norske Brenneri, der Kjetil Holta sitter med majoriteten av aksjene. Kundene ble borte over natten. Nå legges produksjonen om til å lage håndsprit.

– Hvis alt går bra, og vi får de råvarene vi har bestilt, kan vi produsere 30.000 liter, sier Widmer.

Utfordringen er å få tak i nok isopropanol, som må tilsettes den destillerte spriten.

– Det er ingen som produserer isopropanol i Norge. Vi er på det internasjonale markedet og konkurrerer med resten av verden. Etterspørselen er stor og prisene er doblet.

Transportsystemene er usikre. Bestilte varer kan fort bli stående ved stengte grenser. I tillegg er det vanskelig å få tak i nok plastflasker. Den første håndspriten ble tappet på flasker som ellers selges med drikkbart brennevin på fly.

– Det er ikke den fineste eller mest optimale løsningen, men sånn måtte det bli.

Det Norske Brenneri omsatte i fjor for i overkant av 50 millioner kroner og satt igjen med et resultat på sju millioner før skatt. Én million enheter i ulike størrelser ble sendt ut fra lokalene i Grimstad.

– Vi håper å kunne dekke inn litt av det tapte taxfree-salget.

Den første leveringen gikk til Norgesgruppen. Resten blir fordelt til ulike butikker på Sørlandet.

– Vi har hatt en bratt læringskurve de siste dagene. Myndighetene har vært enkle å forholde seg til. De har lettet på regelverket og gjort papirarbeidet enkelt for at vi kunne komme i gang raskest mulig. 

K.G.Puntervold saumfarer nå hele Europa for flasker. 100.000 er på vei til Grimstad. Nye 60.000 flasker skal komme neste uke. 

– Så får vi se om vi får tak i nok råvarer til å fylle alle flaskene. 

Utfordrer kapasiteten  

Med krigsmetaforer som smeller mot oss i disse tider, er det naturlig og også trekke inn forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har laboratorier til forskning på biologiske trusselstoffer og beskyttelsesutstyr mot farlige stoffer. Nå har også de snudd seg rundt og begynt med testing av smittevernsutstyr som munnbind og åndedrettsvern på oppdrag fra norske helsemyndighetene.

– FFI opplever nå betydelig pågang både fra helsemyndighetene og fra norsk industri som ønsker å teste sine produkter for å kunne tilby de til helsevesenet. Pågangen er såpass stor at den utfordrer kapasiteten vår, men vi gjør alt vi kan for å bistå på best mulig måte, sier forskningsleder Marius Dybwad.

– Hvor mye smittvernutstyr klarer dere å teste i løpet av en uke?

– Det er vanskelig å gi noe godt tall på dette ettersom det vil være helt avhengig av typen smittevernutstyr det er snakk om. Testene gjøres i henhold til standardiserte prosedyrer som ofte både er spesialiserte og svært omfattende. Disse kan ta alt fra noen få timer til flere døgn og uker å gjennomføre, svarer Dybwad. 

Annerledes bursdagsfeiring 

Hos FFI ligger blant annet munnbindene til Janusfabrikken. Selskapet med historie tilbake til 1895 har klart seg gjennom to verdenskriger, spanskesyken og det store børskrakket. 

På 125 årsdagen den 25. mars ble bursdagsfeiring byttet ut med krisehåndtering. Janusfabrikken produserer undertøy, og er spesielt kjent for ullklær til barn og voksen. Nå er det full stopp i varehandelen.

– Alle avdelinger på fabrikken er fortsatt i sving, men vi ser en voldsom brems, sier daglig leder Arne Fonneland.

Janus er markedsleder i Norge og øker på eksport, men det hjelper lite når store deler av verden sitter hjemme. Heller ikke nettsalget er som det pleier. Produksjonen er redusert med 30-40 prosent. 35 av totalt 112 ansatte er permittert.

– Folk er i krisemodus. Det forstår vi. Nå lager vi de tingene som blir etterspurt.

For å holde hjulene i gang og ansatte på jobb startet Janusfabrikken med å lage munnbind av antibakteriell ull. Med ett lag stoff ga munnbindet 40 prosent beskyttelse, med tre lag økte tallet til 70 prosent. EU-standarden tilsier 95 prosent beskyttelse.

– Vi har økt til fem lag og bedt myndighetene om dispensasjon til å bruke munnbindene frem til en ny test er gjort. Den oppfordringen har de ikke tatt, forteller Fonneland.

Munnbindene er også blitt testet ved et laboratorium i Belgia, før FFI begynte med sine tester.

– Vi er utålmodige og begynner å bli litt desperate. Hver dag som går taper vi tid.

– Hvor mange munnbind kan dere produsere?

– Mellom 10- og 20.000 i døgnet. Alt av råvarer og mannskap er på plass.

– Det er jo ikke bra hvis folk bruker munnbind som ikke fungerer?

– Det er klart. Inne på et operasjonsrom trengs det beste av det beste, men det er mange andre som kan trenge munnbind, som politibetjenter, bussjåfører og portører på sykehus. Lavere beskyttelse er bedre enn ingen beskyttelse. Våre munnbind kan absolutt hjelpe noen.

Blør penger i Bodø

Det er et næringsliv i krise. Noen har fått yrkesforbud. Andre får kansellert sine oppdrag. For mange av dem er det ikke mye handlingsrom til å omstille seg, men næringslivsdirektør Ole Erik Almlid forteller om en imponerende evne til å håndtere krisen med hjemmekontor, økt grad av digitalt salg og omlegging av produksjon.

– Norske bedrifter har en enorm vilje til å gjøre det beste i en svært vanskelig situasjon, sier han.

Ifølge kommunikasjonsavdelingen til NHO er det flere hundre medlemsbedrifter som har meldt inn at de har mulighet til å produsere smittevernutstyr. De fleste av dem er i en tidlig og uavklart fase.

– Norske bedrifter vil bidra og tar sin del av dugnaden, sier Almlid.

– Flere av bedriftene er utålmodige etter å komme i gang med produksjon. Tar prosessen med godkjenning for lang tid?

– Vi forstår at myndighetene må forsikre seg om at produktene holder nødvendige sikkerhetskrav. Vi har kontakt med våre medlemsbedrifter som ønsker å produsere smittevernsutstyr og helsemyndighetene for at dette skal bli gjort så raskt som overhodet mulig, svarer Almlid. 

En bedrift i Bodø har også materialer til testing hos FFI, for å se på muligheten til å bruke egne materialer til produksjon av munnbind. Espe produkter leverer vanligvis miljøvennlige engangs, sengesett, vaskekluter, håndklær, ulike typer barrierelaken og redningsprodukter til helsevesen, barnehager og overnatting. 

Produksjonen skjer i Sverige og Norge, og en stor del av sortimentet er biologisk nedbrytbart. Nå vil daglig leder Bjørn Tore Knudsen bruke materialene selskapet har tilgang på til å lage munnbind, smittevernfrakker og beskyttelsesvisir.

– Vi har mange baller i luften nå. Blant annet prøver vi i samarbeid med Loxy å starte opp produksjon av smittefrakker og operasjonsbekledning, produsert av engangsmaterialer som Espe leverer. De første frakkene blir produsert denne uken, forteller Knudsen.

– Produksjonen av visir begynte denne uken, i samarbeid med Bopro. 

Selskapet blør kraftig om dagen. Når alle råvarene kjøpes i euro, merkes det godt når kroneverdien synker så markant.

– Da må vi prøve å tjene penger på andre områder.