Gårdeiere lover spleiselag, men forretninger er skeptiske

– Nå er det ikke bare våpenhvile, men fredssamtaler, hevder Norsk Eiendom. Men butikkene vil ikke røyke fredspipe ennå.

PublisertPubl. 27. mar. 2020 20:41 | OppdatertOppd. 14. juni 2023 08:33
Article lead
THON KUTTER: Olav Thon lover husleiekutt, blant annet på Sandvika Storsenter, som vanligvis er Norges største kjøpesenter målt i omsetning. Foto: NTB Scanpix

Store eiendomsselskaper som Olav Thon Gruppen, OBOS og Scala Eiendom har signert et opprop hvor de garanterer et husleiekutt på mellom 10 og 30 prosent for butikker som er rammet av coronakrisen i sine kjøpesentre. Dette er et direkte resultat av «kontantstøtteordningen» som ble lansert av regjeringen fredag.

– Det var helt avgjørende med statlig støtte. Det er ikke mulig å ettergi husleie i det omfang det er behov for uten en slik ordning, sier adm. direktør i bransjeforeningen Norsk Eiendom, Thor Olaf Askjer.

Norsk Eiendom er en forening for de private eiendomsaktørene i Norge og har jobbet frem en enighet om leiereduksjonsnivå.

FREDSPIPE: Thor Olaf Askjer, adm. direktør i Norsk Eiendom. Foto: Eivind Yggeseth

Flere titalls butikkjeder har nektet å betale husleie, og det har i lang tid pågått en krig der gårdeiere har beskyldt butikkene for kontraktsbrudd og hvor rause gårdeiere har gått hardt ut mot andre gårdeiere som ikke har redusert leie.

– Jeg vil ikke kalle det krig lenger, her er det gode fredssamtaler. Vi er forbi våpenhvilen, sier Askjer.

Uklar statlig ordning

Det er foreløpig ikke gitt flere detaljer fra regjeringen enn at butikkene skal få kompensert sin leie etter omsetningfall, at pengene vil være på konto om noen uker etter søknad og at det vil koste staten mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden. Samt at gårdeiere også skal bidra.

De store eiendomsselskapene som i første omgang har signert en kuttgaranti, er Olav Thon Gruppen, Scala Eiendom, LL Holding/Alti Forvaltning, NorgesGruppen Eiendom, OBOS Eiendom, Coop Norge Eiendom, Reitan Eiendom, Nærsenter Utvikling, CC Eiendom og NAF-Gårdene.

– De har signert på mellom 10 og 30 prosents kutt, men ikke alle har mulighet til å gi 30 prosents reduksjon. Det er viktig å få slått hull på myten om at eiendomsselskapene er veldig rike, det er mange som allerede har strukket strikken langt, sier Askjer.

Avventende butikkjeder

AVVENTENDE: Finansdirektør Øyvind Bustnes i Varner. Foto: Varner-Gruppen

– Vi nekter å betale minimumsleien. Vi er provosert og fortvilet, sa finansdirektør Øyvind Bustnes i Varner til Finansavisen i forrige uke.

Han er fornøyd med at tiltak er kommet, men gleder seg ikke for tidlig.

– Det å få dekket en andel av faste kostnader vil helt klart bety «være eller ikke være» for oss, og andre som har opplevd å miste store inntekter over natten. Det blir likevel først når vi ser avgrensningene og regelverket at vi kan ta stilling til hvor effektfull ordningen vil være.

Bustnes mener det er bra at regjeringen legger opp til en byrdefordeling.

– Vi er helt avhengig av at belastningen deles av flere, og vi er derfor glade for at regjeringen nevner utleiernes ansvar spesielt. Dette er en dugnad for å sikre arbeidsplasser og et bærekraftig næringsliv for fremtiden, sier finansdirektøren.

– Må bidra mer

TRENGER MER HJELP: Daglig leder i Follestad, William Follestad. Foto: Iván Kverme

Motekjeden Follestad var også blant de mest kritiske røstene i husleiekonflikten mellom butikkene og gårdeierne. Daglig leder William Follestad ønsker at staten skal bidra mest, eller tvinge gårdeierne til å redusere faste kostnader mer enn de selv har foreslått.

– Utleiere bør kompensere mye mer enn det her legges opp til, det er nok et resultat av at gårdeierne ikke ønsker å gi for mye i første omgang, før man vet hvor staten lander. Vi ønsker først og fremst den danske modellen, som kompenserer 100 prosent om forretningen må stenge helt og 80 prosent hvis man har mistet 80 prosent omsetning.

Og Follestad ønsker seg aller minst den svenske løsningen.

– Vi håper ikke myndighetene lander på en svensk modell, hvor staten kun spleiser på det gårdeier selv velger å gi i rabatt. Vi mener staten da eventuelt må pålegge gårdeier et minimumskutt, sier Follestad.

Ønsker dansk modell

Scala Eiendom håper også at Stortinget følger danske Folketinget og at staten tar størsteparten av husleiekaken.

ØNSKER DANSK MODELL: Adm. direktør i Scala Eiendom, Hans Jørgen Mørland. Foto: Scala Retail Property

– Vi vil helt klart ha den danske ordningen. Jeg skjønner ikke helt den svenske. Der kan leieprisreduksjonen avhenge av om man har en rik og snill gårdeier eller fattig og gjerrig, sier adm. direktør Hans Jørgen Mørland.

Scala Eiendom er landets fjerde største kjøpesentergruppering med 20 sentre og en butikkomsetning på 9 milliarder kroner i 2019.

DANSK KOMPENSASJONSORDNING

  • 100 prosent kompensasjon for faste utgifter gis hvis butikker må stenge. 
  • 80 prosent kompensasjon gis ved omsetningsnedgang på 80 prosent.
  • 50 prosent kompensasjon gis ved omsetningsnedgang på 60-80 prosent.
  • 25 prosent kompensasjon gis ved omsetningsnedgang på 40-60 prosent.

  • Virksomheter på tvers av bransjer skal kunne få kompensasjon, i første omgang i tre måneder. 

Finansministeriet, Danmark.

– I modellen dere legger opp til, uavhengig av hvordan den statlige ordningen blir, hvem skal få 10 prosents leiekutt og hvem skal få 30 prosent?

– Vi i Scala har definert minst fire kategorier. De som ikke er rammet, de som er litt rammet, de som er hardt rammet og de som er stengt av myndighetene, sier han.

Den siste kategorien er typisk frisører og treningsstudioer.

– Vi må sette ulike bransjer og drivere inn i disse kategoriene, og klare å behandle leietagerne rettferdig, men ulikt, sier Mørland.

– Butikker som ikke har omsetning, klarer ikke å betale husleie uansett om rabatten er 10 eller 30 prosent?

– Det kan være at det kommer en kategori til – hvem har en sterk eier eller kjede i ryggen som forventes å ha en god kapitalbuffer, og hvem er en liten privateid butikk eller kafé uten slike midler, sier han.