– Vårt modus operandi er å være ekstremt tett på selskapene, sier Alexander Woxen, adm. direktør i ventureselskapet Startuplab.
Teamet han leder har nettopp gjennomført en omfattende gjennomgang av 130 selskaper som Startuplab er involvert i.
Hvis dette økosystemet forsvinner mister vi evnen til å ta imot den ledige arbeidskapasiteten og omsette denne i nye bedrifter som under oljekrisen i 2016Alexander Woxen, Startuplab
I det store bildet er naturlig nok alle rammet av coronakrisen på en eller annen måte, men det er først og fremst usikkerhet knyttet til videre finansiering som tynger mange som er i oppstarts- og vekstfasen, forteller Woxen.
– Dette er selskaper som har typisk to kilder til likviditet, kunder og kapital. Når det gjelder kapitalmarkedet, så var det bråstopp over natten og utsiktene til å hente kapital er nå nærmest helt borte, sier han.
De heldige har kapital til å klare seg i 6–12 måneder, deretter er de avhengig av et velfungerende kapitalmarked, som innen denne aktivaklassen var svakt også før denne krisen inntraff. Tiltakene som så langt adresserer dette i liten grad.
Kriser skaper verdi
Trond Riiber Knudsen omtales ofte som Norges mest aktive gründerinvestor. Han har en fortid i konsulentgiganten McKinsey, og den erfarne investoren sitter i dag med en portefølje på cirka 70 selskaper samt styreverv i blant annet Nasdaq-noterte Opera Software.
– Situasjonen er dramatisk. Både den finansielle delen og de samfunnsmessige konsekvensene av coronautbruddet har utviklet seg utrolig raskt, sier Riiber Knudsen.
Da de første redningspakkene kom, ble mye av oppmerksomheten rettet mot etablerte bedrifter som over år har vært levedyktige. Bedrifter som også har etablerte låneforhold med banker.
Selskaper som Airbnb, Amazon Web Service og Uber ble startet da finanskrisen herjetTrond Riiber Knudsen, investor
Fredag ble det klart at regjeringen foreslår 2,5 milliarder kroner i støtte til gründere og vekstbedrifter. Støtten kommer i form av ulike ordninger fra Innovasjon Norge, Investinor og Forskningsrådet der det kommer blant annet økt etablerertilskudd, innovasjonslån og direktestøtte til private innovasjonsmiljøer.
2.000 gaseller
Ifølge Woxen er det omtrent en 2.000 teknologigaseller rundt om i landet som er avhengig av at lokale investorer eller sponsorer.
– Disse har sannsynligvis lidd store tap, og vi frykter at disse mister sitt engasjement. Dette bekymrer oss og vi ser hvordan dette fikk umiddelbar effekt for mange, sier han.
Primærfokuset i pakkene fra regjeringen har vært likviditet. Det mener Startuplab-sjefen er bra og helt nødvendig.
– Det er mange som går i takt enten det er gründere, embetsverk og interesseorganisasjoner. Vi har grunn til å tro at det etter hvert vil komme mer rundt incentiver for engelinvestorer, opsjoner og på fond-i-fond. Hvis ikke bygger vi en vi en likviditetsbro uten ende, sier Woxen.
Riiber Knudsen tror mange oppstartsbedrifter nå er i en posisjon der de kan være relevante og bidra til håndteringen av krisen.
– Selskaper som Airbnb, Amazon Web Service og Uber ble startet da finanskrisen herjet. Mye av grunnlaget for den generasjon teknologiselskaper ble lagt i den krisen, og det er viktig å tenke på at slike hendelser kan være en katalysator for effektivisering og vekst, sier investoren.
Med litt drahjelp mener han det er mange virksomheter som begynner å jobbe på nye måter, enten det er digitalt, med video eller andre mer effektive arbeidsmetoder. Riiber Knudsen mener også tiden er inne for å segmentere kundebasen.
– Helse, matproduksjon og mange andre næringer har fått mer å gjøre. Oppstartsbedrifter må være mer relevante og finne nye kunder.
Mange
Riiber Knudsen gjennomførte i forrige uke et investormøte hvor det ble besluttet å investere i seks av ti selskaper som var opp til vurdering.
– Noen av de profesjonelle investorene vil fortsette å investere. Jeg tror det vil komme en periode der vi ser at investorer bruker mer penger der de allerede har satset, sier Riiber Knudsen.
– Det blir tøft for de som har vært avhengig av engleinvestorer og familiekontorer. Investeringer i høyrisikoselskaper i tidligfase er for mange en ren en luksusaktivitet når markedet ser bra ut, så den veien til kapital blir vanskelig fremover.
Investoren er daglig i kontakt med 20 selskaper.
– Hvordan ligger selskapene som du har investert i an?
– Det går overraskende bra for flere, men min vurdering er at det er kanskje ti av selskapene som jeg er litt bekymret for. Det betyr at inntektsgrunnlaget har falt bort, eller at de er inne i viktige finansieringsrunder, sier Riiber Knudsen.
Må redde økosystemet
Woxen i Startuplab mener at regjeringens hovedvirkemiddel, det vil si gunstige permitteringsordningen, ikke nødvendigvis redder oppstartsmiljøene.
– Kundegruppen har ikke forsvunnet slik frisører og restauranter opplever, men tilgangen til egenkapital er nærmest borte, sier Woxen.
– Det er ikke bare å sende ansatte bort, da reduseres sannsynligheten for at det er noe i den andre enden å bygge videre på, fortsetter han.
Woxen mener den viktigste oppgaven nå er å unngå at en generasjon gründere ikke går tapt. I tillegg er han redd for at økosystemet rundt oppstartsmiljøene skal forvitre i de kritiske månedene før sommeren.
– Hvis dette økosystemet forsvinner mister vi evnen til å ta imot den ledige arbeidskapasiteten og omsette denne i nye bedrifter som under oljekrisen i 2016, sier Woxen.
Cilia Holmes Indahl er øverste leder i Katapult Accelerator. Selskapene hun er i kontakt med jobber globalt med utrulling av piloter, produksjon og kapitalinnhenting.
– Entreprenørene er bekymret for at nedgangen i økonomien som følge av coronaviruset vil redusere tilgangen til oppstartskapital. Reiserestriksjoner gjør det vanskelig å gjennomføre første møter med nye investorer og kunder, og relasjonsbygging som til vanlig er en stor del av aktiviteten i startup-miljøet har fått seg en bråstopp, sier hun.
Hun tror også de neste månedene vil være svært krevende for oppstartsmiljøet.
– Men vi opplever også en større forståelse og vilje til å investere penger i bærekraftige løsninger, som det vil være desto større behov for på andre siden av denne krisen, sier Holmes Indahl.
Kjører på med program
Katapult er også hele tiden i dialog med selskapene i porteføljen for å hjelpe dem best mulig gjennom krisen, og bistår med å få på plass risikovurderinger og handlingsplaner, i tillegg til i å se nye muligheter.
Katapult Accelerator-teamet har i tillegg 12 selskaper fra hele verden inne i sitt akseleratorprogram nummer fem.
– Det blir nå gjennomført i nytt format, med første del av programmet hvor alle møter kjøres over nett. Del to vil skje fysisk i Oslo når forholdene tillater det, forhåpentligvis til høsten, sier Holmes Indahl.
Hun forteller at Katapult Ocean-teamet vil investere i havteknologiselskaper i løpet av sommeren og høsten som vil delta i deres akseleratorprogram. Her blir det tatt løpende vurderinger om dette blir helt digitalt, delvis eller fysisk i Oslo og de har lansert webinarserien Blue Inspiration for å holde liv i de viktige samtalene rundt ny innovasjon i havnæringene.
– Selv har vi valgt å gjøre vår årlige møteplass mellom investorer og oppstartsbedrifter, Katapult Future Fest, om til et virtuelt event 19. mai. Der vil innhold, møter, og faglig utvikling skje digitalt.
