Slik skal Statens obligasjonsfond virke

Inntil 50 prosent kan investeres i «high yield», og Statens obligasjonsfond kan også delta i annenhåndsmarkedet.

PublisertPubl. 27. mar. 2020 12:31 | OppdatertOppd. 27. mar. 2020 13:43
Article lead
Litt til alle: Finansminister Jan Tore Sanner åpner for obligasjoner med høy risiko. Foto: Are Haram

Fra og med fredag er Statens obligasjonsfond aktivt, med en ramme på 50 milliarder kroner.

Formålet for fondet er å bidra til likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet, som i praksis betyr at landets større bedrifter kan sikre finansiering, og kjøp skal skje til markedsmessige vilkår.

Mins 50 prosent investment grade

– Det åpnes for at en betydelig andel kan investeres i selskaper med høy kredittrisiko (high yield), og at fondet også kan ta en høy andel i enkeltlån, sier finansminister Jan Tore Sanner.

Samtidig vil «en betydelig del» investeres i «investment grade», altså selskaper med moderat risiko.

Inntil 50 prosent av fondet kan plasseres i obligasjoner som rates BB+ eller lavere, men det kan ikke investeres i obligasjoner med CCC+ eller lavere rating.

Minimalt til finansnæringen

De største norske selskapene låner stort sett i kredittobligasjonsmarkedet, der risikopåslagene de siste ukene har vært høye og likviditeten lav.

fondet skal administreres av Folketrygdfondet, og kan investeres både i første- og annenhåndsmarkedet.

Mellom 50 og 100 prosent skal investeres i ikke-finansielle selskaper, mens 0-50 prosent kan plasseres i finansnæringen.