Gjeldstvist for ESB
Fire muligheter som kan inngå i en pakkeløsning.
Publisert 1. apr. 2020 14:08
TENKEBOKS: Den Europeiske Sentralbanken med sjefen Christine Lagarde i spissen må løse gjeldsproblemet i eurosonen. Foto: Michael Probst
Den Europeiske Sentralbanken (ESB) har hatt hendene fulle siden viruspandemien slo til for fullt i eurosonen. Sentralbanken har frem til 9. april for å utforme en tiltakspakke som land med vidt forskjellige synspunkter skal være fornøyd med, melder Reuters.
På den ene siden står land som ønsker en gjeldsutstedelse og på den andre siden er landene som er sterkt imot.
Tyskland, Nederland, Finland og Østerrike er blant landene som ønsker gjeldsutstedelse fra ESB, mens Frankrike, Italia, Spania og seks andre land etterlyser et felles gjeldsinstrument.
Det er hovedsakelig fire elementer som kan dukke opp i en pakke som vil inkludere ett eller flere av de:
1. Lån fra ESM
Omtales som ett av hovedalternativene. Den Europeiske Stabilitetsmekanismen (ESM) eies av regjeringene i eurosonen og er ansvarlige for utstedt gjeld til en regjering. Kan tilby kreditt verdt inntil 2 prosent av BNP til land som ber om det. Problemet vil være enda høyere gjeldsbelastning for allerede gjeldstyngede land som Italia.
2. Lån fra EIB
Lån fra Den Europeiske Investeringsbanken (EIB). Den finansierer alle typer prosjekter og er støttet av 27-nasjoners blokken. EIB finansieres ved å låne ut billig til markedet takket være trippel-A-rating. Banken har allerede tilbudt nærmere 40 milliarder euro og det beløpet kan økes.
3. Lån fra Europa-kommisjonen
EU-kommisjonen har også trippel-A-rating og kan låne ut med sikkerhet i EU-budsjettet. Fondet kan betjene alle EU-land og kommisjonen har 13 milliarder tilgjengelig.
4. Forsikre arbeidsstyrken
EU-kommisjonen har allerede foreslått en statsstøttet arbeidsordning på kort sikt for at folk skal beholde jobbene. Ordningen går ut på at myndighetene betaler deler av lønnen. Foreløpig er det ikke klarlagt hvor pengene eventuelt skal komme fra.
