Fra før har Folketrygdfondet ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN), med aksjer og 270 milliarder kroner under forvaltning. Nå har Folketrygdfondet også begynt å kjøpe til Statens obligasjonsfond, der rammen er 50 milliarder kroner for å støtte markedet under coronakrisen.

– Dere vil først etter et en tid si hva dere har kjøpt til Statens obligasjonsfond, og hvor mye. Hvorfor ikke oppdatere hva porteføljen består av løpende, eller i alle fall hyppigere?

– Det er samme begrunnelse som for SPN-porteføljen. Vi er en stor aktør i markedet og må beskytte oss selv, sier Kjetil Houg, adm. direktør i Folketrygdfondet. 

– Vi er en stor aktør og har som mål å oppnå størst mulig avkastning. Vi skal være transparente og kommer til å legge frem porteføljen med samme frekvens som med SPN, første gang i rapporten for andre kvartal. Kjøpene i første kvartal var så små at de ikke sier noe. 

Les også

Folketrygdfondet klar til å utnytte børsfall

– Vi gjør det ofte bra når det er mye markedsuro, sier adm. direktør Kjetil Houg i Folketrygdfondet om de urolige børsene. I fjor ble det rekordresultat.

– Er det ikke et annet aspekt ved Statens obligasjonsfond som kunne tale for hyppigere oppdatering?

– Ja og nei. Vi har samme utgangspunkt. Statens obligasjonsfond har ingenting med statsstøtte og den type virkemidler å gjøre. Sånn sett tenker jeg det ikke taler for hyppigere oppdatering.

Samme kriterier som SPN

– Kjøpene skal være markedsverdibaserte. Legger dere da samme kriterier for hva som er verdt å kjøpe til Statens obligasjonsfond som når dere kjøper obligasjoner til Statens pensjonsfond Norge?

– Det korte svaret er ja. Mandatene er litt ulike,  men i prinsippet er det de samme kredittvurderingene, den samme vurderingen av verdsettelse, de samme forvalterne, og det samme oppsettet rundt, sier Houg.

– Vi vil ikke ha ulike vurderinger.

– Er det også samme syn på risiko?

– Ja. Det er også det samme. Overordnet skal det være markedsmessige betingelser. For SPN er det etablert en referanseindeks som er beskrevet i mandatet. For Statens obligasjonsfond kan Finansdepartementet etablere en referanseindeks, men det kommer sannsynligvis ikke til å skje før fondet har fått en viss størrelse, sier Houg.

– Jeg er ganske sikker på at fondet får betydning for kapitaltilførselen.

Jeg er ganske sikker på at fondet får betydning for kapitaltilførselen

Kjetil Houg

Samtidig:

– Det er veldig stor risikokapasitet i fondet. Det vil være større innslag av obligasjoner med lav kredittvurdering enn i SPN.

– Ett kriterium er kredittrating på minst B minus, fra ratingbyrå eller slik Folketrygdfondet selv vurderer det. Men hva er en kredittrating fra februar verdt i våre dager?

– Ratinger fra før coronaviruset er langt på vei utdatert. Vi er ikke blinde for at utviklingen går fort. Vi må gjøre vår vurdering, og står til ansvar for at ratingen vi har er korrekt. 

Brukte 20 % forrige gang

– I 2009, under finanskrisen, ble rundt ti milliarder av en ramme på 50 milliarder i Statens obligasjonsfond brukt. Hva var det viktigste bidraget til Statens obligasjonsfond da – likviditet i markedet, kapitaltilførsel, fondets blotte eksistens?

– Jeg tror du er inne på alle tre, sier Houg.

– At fondet er etablert, at vi fikk det opp så raskt, at det har store muskler og dype lommer, har nok bidratt på en positiv måte.

Det tok mindre enn to uker fra Statens obligasjonsfond ble annonsert til det er operativt, inkludert vedtak i Stortinget, sanksjonering i regjeringen, styrevedtak i Folketrygdfondet og  alle operative rutiner på plass, påpeker Houg.

– Så skjer det sammen med en lang rekke andre tiltak, og lignende tiltak i andre land. ESBs kjøp av obligasjoner ligner litt på det vi gjør, sier han.

– Hvor viktig det blir likviditetsmessig får vi se over tid. Da det ble etablert, hadde spreadene gått veldig kraftig ut, men det har på kort sikt blitt mye bedre. Equinor satte en kjempedeal på onsdag. Men dette kan endre seg igjen, fondet kan fort få en direkte likviditetseffekt. Jeg er ganske sikker på at fondet får betydning for kapitaltilførselen. Flere selskaper kan tenke konstruktivt på hvordan de kan bruke obligasjonsmarkedet til å hente kapital eller refinansiere seg.

– Vil 50 milliarder holde denne gangen?

– Igjen er det helt umulig å si. Det som er signalet fra oppdragsgiver er et fond med vide rammer. 50 milliarder kroner er mye penger i det norske obligasjonsmarkedet. Vi skal ikke spare, vi skal være aktive i markedet, sier Houg.

– Så vil markedsutviklingen bestemme hvor mye som blir investert. Hvis en stor andel av kapitalen bli brukt, kan det være et resultat av vanskelige forhold; bruker vi lite, kan det skyldes at vi kommer raskt gjennom krisen.

– Når markedet en gang begynner å fungere godt, vil dere da selge obligasjoner, eller bare slutte å kjøpe og sitte med papirene til forfall?

– Det blir delvis en kommersiell vurdering. Vi skal ha best mulig avkastning, og vil selge hvis vi synes det er best og sitte til forfall hvis vi synes det er best. Det vil også avhenge av hvordan oppdragsgiver ser for seg likviditeten fra oss.