12. mars 2020. De hadde nok begynt å bli usikre, tryslingene som lever av hyttefolket og skituristene. Coronaviruset hadde kommet til Norge, nyhetssendinger ble utvidet og tiltak ble gjort for å hindre smitte, men det var likevel en uvirkelig beskjed å få. Alpinanlegget måtte stenge. 13. mars ble motoren til et helt lokalsamfunn brått skrudd av.

– En dramatisk utvikling som var vanskelig å ta innover seg, beskriver Kari Wessel Wassgren.

Kledd i en mørkegult sitter hun i en tom restaurant med sin mann Anders Wassgren ved sin side. Påsken er avlyst. Nå handler det om å redde familiebedriften. Det er ti år siden ekteparet flyttet til Trysil og sju år siden de åpnet bakeriet Kort & Godt og en pizzeria oppe i fjellet. 

I 2017 tok de et stort steg ved å ta over Trysil Hotell og åpne et nytt bakeri nede i sentrum. Da baren og restauranten i tilknytning til hotellet gikk konkurs året etter, tok de over driften der også.

– Den 12. mars hadde jeg et møte med gårdeier for å legge fremtidsplaner. På vei inn i møtet kom beskjeden om at Hemsedal alpinsenter stengte. I løpet av møtet fikk vi vite at Trysil også stengte, sier Anders.

Agendaen for møtet ble lagt helt om. Fremtiden ble usikker i løpet av sekunder. Selskapets likviditet ble plutselig et stort spørsmålstegn.

– Vi har lagt inn mye private midler. Det er dette vi lever av, sier Anders.

Ekteparet har gått inn med en egenkapital på én million kroner og har et banklån på to millioner. De neste dagene avgjør om drømmen i Trysil blir lagt i grus.

– Hotellet har hatt en fin utvikling, og vi har jobbet hardt for å få restauranten i pluss. I år skulle vi få det til. Vi var på vei over den berømte kneika, sier Anders.

Nå ryker i stedet mellom 25 og 30 prosent av årsomsetningen. Rundt fire millioner kroner.

– Denne påsken får vi aldri tilbake. Når vi eventuelt får åpne igjen er vi i lavsesong. Det tar tid før vi klarer å tjene penger.

Må finne tre løsninger

Kari og Anders møttes i Sälen. Hun ivrig telemarkkjører fra Asker. Han landslagstrener for det svenske landslaget i telemark. De fant sammen, flyttet til Sälen og senere til Oslo. Der ble Anders daglig leder for det som nå heter Oslo Vinterpark. Han var svært delaktig i masterplanen som utviklet anlegget fra et par bakker til et digert anlegg med et nettverk av heiser og nedfarter. Etter 10 år i Oslo ble savnet til fjellet for stort. Flyttelasset ble sendt til Trysil. Der har de satset, og lånt det de kan fra banken. Det er ikke mer å gå på.

– Det er tre ting som må plass de nærmeste dagene, forteller Anders.

En avtale med gårdeier om husleien, en avtale med banken om videre avdragsfrihet på lånet og kontantmidler fra myndighetene som en erstatning for tapt omsetning.

– Vi må finne en løsning på alle de tre områdene. Hvis ikke overlever ikke selskapene våre.

Planen er selvfølgelig å kjempe seg gjennom denne krisen, og da er håpet at en oppside skal komme, med nordmenn som tar ferien i hjemlandet.

– For oss er det helt kjørt frem til slutten av juni, uavhengig av når vi får åpne. I etterkant av denne krisen håper vi at trenden med å feriere lokalt blir sterkere.

Psykisk knekk

Det er en sentrumsgate uten folk. Et alpinsenter uten slalåmkjørere. Stolheisene bare henger der stille over snødekte løyper. Sikkerhetsnett har falt over ende uten at noen har sett poenget med å sette dem opp igjen. Et spøkelsesanlegg i høysesong. Fantastiske forhold som ingen får benyttet seg av. 

Det er bare en ensom snøscooter som bryter stillheten, på vei til Knettsetra med en eier og en journalist. I løpet av påskedagene skulle tusenvis av mennesker hoppe til rytmene fra konsertscenen, men nå forblir det stille.

– En skikkelig psykisk knekk, beskriver Bjarte Wigdel, daglig leder og hovedeier i Knettsetra.

Ukene han mister står for 40 prosent av en årsomsetning på 22 millioner kroner.

På de beste dagene, som skjærtorsdag, langfredag og påskeaften er det 3.000 gjester inne på området til Knettsetra. Nå er artistbookingene kansellert. Benkene forblir i stabler langs veggene. Dørene til restauranten, vaffelstuen og puben er låst gjennom påsken. 

Wigdel kan peke og forklare så mye han vil. Historiene om elleville påskedager er vanskelig å ta innover seg i denne stillheten.

– Jeg er redd for at vi blir satt 10 år tilbake, sier han.

For 10 år siden begynte han å ansette folk på helårsbasis. Det er medarbeidere han kaller nøkkelpersonell, som kjøkkensjef og restaurantsjef. 

Målet har vært å utvikle et godt sommertilbud i takt med kommunens satsing på sykkelstier for å være mer enn en ren vinterdestinasjon.

– Overskuddene fra vintersesongens siste uker blir brukt til å dekke underskuddet gjennom sommeren. Nå vet jeg ikke hvordan det blir. Vi må gjøre knallharde prioriteringer, sier Wigdel.

Det kan ende med oppsigelser og tilbake til hverdagen med kun sesongarbeidere.

– Pr. i dag har vi penger tilgjengelig, men situasjonen er en helt annen om en måned. Nå skyver vi flere kostnader fremover i tid.

Torsdag la regjeringen frem kontantstøtteordningen som skal hjelpe bedrifter med betydelige omsetningstap. Er tapet på minimum 20 prosent i mars og 30 prosent i april og mai, får bedriftene kompensasjon til dekning av uunngåelige utgifter. 

– Ordningen treffer oss i mars og april. I mai har vi ikke noe omsetning, men utgiftene løper som vanlig. Det ble litt som vi fryktet, at sesongbedriftene faller utenfor. 

1.000 tallerkener 

Han tok over Knettsetra for 14 år siden. Omsetningen har steget fra sju til 14 millioner kroner i året. Skistar er med på eiersiden med 49 prosent.

– Vi har jobbet mye med utvikling. I 2013 bygget vi på for å få flere sitteplasser inne.

Totalt er det nå 150 sitteplasser inne og 500 utendørs. På dager med dårlig vær blir det dermed trangt rundt bordene inne. Da er det viktig å få maten fort på bordet, så gjestene kan komme seg ut igjen i skianlegget og gi plass til de neste som vil varme seg.

– I løpet av en lunsj kan det gå 1.000 tallerkener med mat ut fra kjøkkenet. Det viser hvor viktig det er å ha fast personell som kjenner rutinene. Nye medarbeidere får seg et lite sjokk på de travleste dagene.

Trysil har vært gjennom en sesong med gode snøforhold i anlegget, men et varierende vær som har skapt utfordringer. Varme- og kuldegrader om hverandre. Det samme med regn og snø.

– Typisk nok har vi hatt sol nesten hver dag etter stenging, sier Wigdel.

– Vi vet jo risikoen det innebærer å være så væravhengig. Gjennom en sesong tar vi alltid høyde for at enkelte helger kan bli amputert, men at vi skal miste seks uker, inkludert påsken, er umulig å ta høyde for.

Den siste helgen av sesongen, kalt Trysilsmellen, er blitt så viktig at den alene står for 10 prosent av årsomsetningen. Smellen kommer i år også, bare på en helt annen måte.

Frykter å miste bedrifter

Historiene er de samme rundt om i alpinbygdene. Hemsedal er i krise. Geilo, Norefjell, Narvik, Voss, Lillehammerregionen med Hafjell, Kvitfjell, Gålå, Skeikampen og Sjusjøen er blant dem som har skrevet under på brev sendt til presse og myndigheter. 

Det ene er alpinanleggene i seg selv der Alpinanleggenes Landsforening melder om en samlet omsetningssvikt på 400 millioner som følge av corona-nedstengingen. Det andre er næringslivet rundt. En undersøkelse Destinasjon Trysil har gjennomført viser at 45 prosent av de lokale bedriftene får redusert omsetningen med mer enn 80 prosent. I kroner er det anslått til 424 millioner.

– Det er mange små aktører med lave marginer. Med et så brått inntektstap er det vanskelig å snu seg rundt. Vårt verste scenario er at vi mister mange av disse bedriftene, sier Gudrun Sanaker Lohne, daglig leder i Destinasjon Trysil.

Hun ser også at Trysil-bedriftene i stor grad faller utenom kontantstøtteordningen.

– Ordningen mangler tiltak som kan få vinterdestinasjonene i gang igjen, både over sommeren og gjennom neste vintersesong. En mulighet er å se på prosenttap av årsomsetningen, i stedet for å se på omsetningstapet måned for måned. 

Reiselivet i Trysil legger grunnlaget for 45 prosent av verdiskapningen og 54 prosent av sysselsettingen i kommunen.

– Det gjør at vi blir så hardt rammet. De seneste fem årene har vi satset stort på et godt sommertilbud. Nå frykter jeg at mye av det tilbudet blir stengt ned til sommeren.

I løpet av påsken kommer 50.000 gjester til Trysil. Noen av dem er på å fylle rommene til de to Radisson-hotellene i Trysil. Skyvedørene åpner seg fortsatt, men på innsiden er det mørkt. Ingen lyd. Ingen gjester. På en stol der borte kan man skimte en kvinne.

– Velkommen til et helt stille hotell, sier daglig leder Maria Åhgren.

Dette hotellet, Radisson Blu Resort Trysil, har 211 rom. Det andre, Radisson Blu Mountain Resort og Residences har 67 rom og 300 leiligheter. Nå er begge helt stengt.

– Det er sørgelig. Her skulle det vært fullt av liv, sier Åhgren.

Hun snakker lavt, nærmest hvisker. Ordene er likevel ikke vanskelige å forstå.

– Vi mister 58 millioner kroner i omsetning på å ha stengt i denne perioden, sier hun.

Fulle varelagre 

Hverdagen endret seg raskt. I februar satt de to hotellene omsetningsrekord. Påsken var fullbooket. Og så kom beskjeden om stenging.

– Det var absurde tilstander. Den ene dagen var gjester irriterte fordi de måtte dra. Den neste dagen var de desperate etter å komme seg hjem fordi flere land begynte å stenge grensene sine.

210 av total 225 ansatte er permitterte. Teknisk avdeling er på jobb i begge hotellene. Det er kritisk hvis en vannlekkasje blir stående i flere uker.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Jeg er urolig. Krisepakkene som har kommet til nå er bra og hjelper oss nå, men vi trenger mer for å sikre driften fremover. Hvordan blir sommeren, høsten og neste sesong? Vi har en stor andel internasjonale gjester. Ønsker de å komme tilbake? Vi må ha nok kapital til å sikre driften til vi kan tjene penger igjen, sier Åhgren.

Varelageret ble fylt på for å håndtere fullbookede uker. Nå ligger det verdier for millioner av kroner på vent til det igjen skjer noe på hotellet.

– Jeg skulle gjerne hatt de pengene på bok i stedet.

Det er lunsjtider. De få ansatte på jobb har trukket ut i den mørke resepsjonen for å spise sin medbrakte mat. Den kan nytes i fred og ro.

Salget stoppet

På utsiden er det endelig tegn til litt liv. Heisekraner og bygningsarbeidere er i full sving med andre byggetrinn av The Lodge Trysil som byr på 113 leiligheter. 20 av dem er fortsatt ikke solgt, og påsketider er vanligvis en ypperlig anledning for at leiligheter får nye eiere i fjellheimen.

– Vi har ikke solgt en eneste leilighet siden 12. mars, sier Per Morten Hektoen.

Han står bak prosjektet sammen med broren Trond Ola.

– Folk er nervøse. Dette blir en spesiell påske.

Selv beholder han fatningen og føler seg fortsatt komfortabel med situasjonen.

– Byggingen går sin gang uten forsinkelser, og vi har solgt såpass mye allerede. Får vi ikke solgt alle leilighetene før ferdigstillelse, så leier vi ut, sier Hektoen.

Fra livet på byggeplassen går ferden tilbake til en stille sentrumsgate. En bil svinger inn langs veien. Døren blir åpnet og ut kommer Lene Storbæk.

– Stemningen i bygda er laber og trist. Alle kjenner alle, og når vi møter noen snakker vi bare om corona. Dette berører alle, sier hun.

Storbæk er ekte trysling og har vært selvstendig næringsdrivende siden 1996. Først drev hun en frisør i mange år, men da kroppen sa stopp begynte hun med sko, vesker og parfyme. For to år siden kjøpte hun kles- og interiørbutikken Din Lykke og slo sammen sine to butikker til Marlenes Lykke.

– Den nye satsingen er ganske fersk, og det gjør alt veldig sårbart. Det raser fort sammen når jeg ikke har noen omsetning.

En stor andel av lokalbefolkningen er permitterte og holder igjen på utgifter. Skituristene er borte. Når heller ikke hyttefolket kommer, så ikke Storbæk en annen løsning enn å stenge butikken.

– Påsken, og ukene før, er veldig viktig for butikken. Skituristene og hyttefolket står for 80 prosent av omsetningen.

Tidligere på dagen var hun her for å ta imot en ny leveranse med klær. Eskene må dyttes under bord og gjemmes der hun kan finne plass. Kleshengerne og hyllene er allerede fulle.

– Jeg trenger hjelp for å komme gjennom dette. Hver dag følger jeg med på nyhetene og leser nøye gjennom pakkene som kommer fra regjeringen. Foreløpig føler jeg det er uklart hva jeg kan forvente av hjelp.

– Hva trenger du?

– Erstatning for tapt omsetning. Jeg ble ikke tvunget til å stenge, men fordi hele kundegrunnlaget er borte måtte jeg stenge likevel.

Et hode stikker inn gjennom døren som nå tilfeldigvis er åpen. Det er en trysling som har mistet sin veske og trenger en ny. Storbæk forklarer at butikken egentlig er stengt, men hun er i en situasjon der hun ikke kan takke nei til et salg. Kunden får seg veske og Storbæk får inn noen kroner som kan bidra på neste faktura.

– Turistene er glade i butikker som denne. De får andre ting enn det kjedebutikken kan by på. Nå krysser jeg fingrene for at jeg kommer gjennom denne perioden.