Det norskeide selskapet Laboremus Uganda har vunnet anbud om å lage et system som tilsvarer BankID for banker og finansielle institusjoner i Uganda.

– Dette betyr at vi som norsk teknologiselskap får en unik posisjon i Øst-Afrika, både når det gjelder kunder og troverdighet, sier Philip Røer, styreleder i Quesnay, som står bak teknologien som brukes.

Både Quesnay og Laboremus Uganda inngår i konsernet Laboremus Group, som har hovedkontor i en ærverdig tidligere hovedgård på Tåsen i Oslo.

Norge, Serbia og Uganda

I disse dager står hovedkontoret tomt, i likhet med mange andre kontorlokaler.

– Som mange andre har vi sendt våre ansatte hjem. Heldigvis har ingen av våre folk fått påvist covid-19. Derfor kan vi jobbe relativt ufortrødent videre på hjemmekontor. Med selskaper i Norge, Serbia og Uganda, har vi lang erfaring med digital samhandling, fastslår Erik Lie, daglig leder i Quesnay.

Laboremus Uganda har 30 ansatte i hovedstaden Kampala. Bedriften har levert norske fintech-løsninger til bank- og finansforetak i Øst-Afrika og Norden siden 2013.

Til nå har den største kunden vært dfcu Bank, som er landets nest største bank.

– Nå avanserer vi ett nivå i gradene. Ved å bruke ID-teknologi utviklet i Norge skal vi revolusjonere måten finansielle tjenester kan bli allemannseie i Uganda, sier Røer.

– Sbanken ville ikke vært mulig å lansere i Norge, om det ikke var for et godt og effektivt ID-system, sier Henk Weidenfeld, teknologiansvarlig i Quesnay.

En stor, indisk aktør skal ha vært blant de andre som deltok i anbudskonkurransen i Uganda. Oppdragsgiver for anbudet er sentralbanken og bankenes interesseorganisasjon, Uganda Bankers Association.

– Står i midten av kappløp

– Der det i Norge handlet om å gjøre banktjenester billigere, handler det i Øst-Afrika om å digitalisere økonomien, og gjøre livsviktige tjenester som lån og forsikring tilgjengelig for alle, sier Røer.

Ifølge Røer har bankene i Uganda begynt å samarbeide for å møte konkurransen fra mobilbaserte finanstjenester.

– Dette samarbeidet er ikke ulikt hva banksektoren i Norge samlet seg om da de etablerte BankID, og senere Vipps, som nå eier BankID. I midten av dette kappløpet står selskapene i Laboremus Group, hevder Røer.

I første omgang rulles ID-teknologien ut til Ugandas banker, og deretter skal mikrokredittinstitusjoner og andre finansinstitusjoner kobles på.

Totalt 33 finansinstitusjoner er planlagt som brukere av systemet.

Tall fra 2018 tyder på at 2 millioner av en befolkning på 42 millioner benytter seg av banktjenester.

– Ved hjelp av digital ID-verifisering, ser vi for oss at antallet direkte brukere av banktjenester kan økes fra 2 til 10 millioner. Det vil sette den norskutviklede ID-løsningen i en unik posisjon til å vinne andre markeder også, akkurat slik BankID har gjort i Norge, mener Røer.

– Vil få nyttige erfaringer

I Norge har Quesnay Pareto Bank, SEB og flere av SpareBank 1-selskapene som kunder.

– ID-kontrakten i Uganda handler ikke bare om å ta norsk teknologi til Afrika. Vi er ganske trygge på at vi vil få nyttige erfaringer og kompetanse fra Uganda som vi kan bruke i Skandinavia, sier Weidenfeld.

«Know your customer», forkortet KYC, er et sentralt begrep i det Quesnay tilbyr. Regelverk for hvitvasking og terrorfinansiering pålegger bankene å samle inn og holde styr på informasjon om kundene.

– Vi har lang erfaring i å jobbe opp mot norske banker. Vi er ganske sikre på at advokater, finansforvaltning, eiendomsmegling og tilbydere av kryptovalutatjenester også vil trenge løsningene våre om noen år, sier Røer.

– Har merket lavere aktivitet

– Viruset har skapt stress og press på lønnsomheten i mange sektorer. Hvordan slår det ut for kundene deres?

– Det er litt tidlig å si hvordan det påvirker kundene. Vi har merket noe lavere aktivitet, men håper og tror at det øker fremover, svarer Lie.

– Urolige tider medfører usikkerhet i markedet. Investeringer settes på hold, og det ser vi konsekvensene av, i likhet med mange andre. Reguleringen av finansbransjen er den samme i disse coronatider som ellers. Compliance-produktene våre er derfor like aktuelle nå som i en normal situasjon. Så selv om aktiviteten er redusert, tror vi at den vil bli gradvis høyere fremover, legger han til.