Fra coronakrise til politiske jordskjelv

Eksplosjonen i arbeidsløshet vil undergrave den politiske stabiliteten verden over. President Donald Trump har nå oddsene mot seg i høstens valg, mens det brygger opp til en ny eurosonekrise.

Publisert 5. apr. 2020 21:35
Article lead
TØFFE TIDER: Statsgjelden til middelhavslandene vil trolig øke med 20–25 prosentpoeng i forhold til BNP gjennom krisen, skriver Dovre-forvalter Stig Myrseth. Da vil statsfinansene til Italia være skremmende like de greske, rett før eurosonekrisen i 2011–2012. Foto: NTB SCANPIX

President Donald Trump har fått seg et løft i meningsmålingene i det siste. Det skyldes blant annet den nylig vedtatte krisepakken som vil gi hver amerikaner tusen dollar rett i lomma.

Problemet er at disse pengene vil være brukt opp og glemt når folk går til valg til høsten. 

Da vil arbeidsløsheten i svingstatene i rustbeltet være skyhøy, trolig rundt 15 prosent. Hverken bilindustri, stålverk, kullgruver eller skiferolje gjør det spesielt bra for tiden.

Historien viser at presidenter sjelden gjenvelges når økonomien er på felgen. Det kan motivere Trump til å bytte strategi og gå til valg som en krigspresident. Kriger leder gjerne til en patriotisk mobilisering som kommer «commander-in-chief» til gode, samtidig som de tar oppmerksomheten vekk fra interne problemer.

Sprekker eurosonen?

I forbindelse med coronaepidemien har EU opphevet alle budsjettregler og gitt Den europeiske sentralbanken (ESB) frie tøyler til å kjøpe statsobligasjoner slik at rentene til forgjeldede land ikke stiger. Krisen rammer imidlertid ikke likt.

Turistnæringen er selve bærebjelken i økonomien rundt Middelhavet, og denne trues nå av en nærmest total utslettelse. Som om ikke dette var nok, har Spania og Italia også de største sykdomsproblemene.

Trolig vil statsgjelden til middelhavslandene øke med 20–25 prosentpoeng i forhold til BNP gjennom krisen. Da vil statsfinansene til Italia være skremmende like de greske, rett før eurosonekrisen i 2011–2012.

Konsekvensen kan bli nye motsetninger mellom nord og sør. Om tyskerne etter hvert får kalde føtter og nekter å kausjonere for den søreuropeiske gjeldseksplosjonen, er veien kort fra en sosioøkonomisk til en politisk krise. Eurosonen kan sprekke.

Priskrigen

Saudi-Arabia har med ujevne mellomrom erklært priskriger og sendt oljeprisen i kjelleren. Formålet med disse øvelsene er å straffe «gratispassasjerer» og disiplinere kartellet.

Det som fikk det til å koke over for Saudi-Arabia denne gangen, var Russlands motvilje til å være med på en dugnad for å balansere oljemarkedet da coronaepidemien rammet.

Jeg heller mot at Russland snart vil gi etter. Det skyldes at president Vladimir Putin sitter på dårlige kort. Etter flere år med svak vekst er misnøyen i befolkningen høy, og stemningen vil ikke bli bedre nå som økonomien treffes av den perfekte stormen.

Putin skjønner at miksturen av en eskalerende frustrasjon og en planlagt folkeavstemning som skal gi han grønt lys til å regjere frem til 2036, ikke er noen heldig kombinasjon.

Biden-hevn

Taper Trump valget, vil det skape nok en hodepine. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden vil da ta hevn for den russiske innblandingen i 2016-valget, som mange demokrater mener kostet dem seieren. Nye sanksjoner kan ventes.

Saudi-Arabia spiller «hardball» for tiden, men kronprins Mohammed bin Salman ønsker heller ikke en langvarig priskrig. Til det er statsfinansene for svake.

Russland og Saudi-Arabia er heller ikke tjent med at alle skiferprodusentene havner i skifteretten. Det er bedre at de overlever som gjeldstyngede zombie-selskaper med minimal evne til å investere i ny produksjon.

Det forannevnte taler for at OPEC+ snart gjenoppstår. Dette underbygges av at Trump nå presser aktivt på for et massivt produksjonskutt.

Propaganda-offensiv

Er Kina og president Xi Jinping den store coronavinneren? Skal vi dømme etter den kinesiske propagandamaskinen, er svaret ja. Denne har koblet inn turboen i vår og drukner verden i meldinger om hvor godt kommunistpartiet har håndtert krisen sammenlignet med de vestlige demokratiene.

Realiteten er imidlertid at arbeidsløsheten nå eksploderer i Kina også. Det sprer misnøye og gir ammunisjon til Xi Jinpings rivaler. Når diktaturer skrur opp volumet på propagandahøyttalerne, er det som regel et svakhetstegn.

Photocure

Photocure slippes denne uken inn i Dovre-porteføljen. Etter mange år med tap vil farmasiselskapet etter alle solemerker levere overskudd i år, drevet av et akselererende salg i USA.

Med gode utsikter for både selskapet og bransjen heller jeg mot at de seneste måneders kurskollaps representerer en kjøpsanledning.

Sist uke Anbefalt Totalutvikling
Okeanis Eco Tankers −0,32% 03.05.2019 −11,08%
SeaBird Exploration* (UT) −1,93% 08.11.2019 −61,81%
Gentian Diagnostics 0,24% 13.12.2019 −15,10%
Zalaris 3,53% 14.02.2020 −21,19%
Klaveness Combination Carriers 10,00% 31.01.2020 −23,43%
Multiconsult 24,17% 24.01.2020 −34,05%
Photocure (INN)
Kursene settes klokken 12 fredag.
Porteføljeavkastning sist uke: 5,95%
Hovedindeksen sist uke: 5,50%
Dovre-porteføljen hittil i år: −36,03%
Hovedindeksen i samme periode: −24,21%
Dovre-porteføljen i 2019: 37,67%
Hovedindeksen i samme periode: 17,43%
Dovre-porteføljen i 2017: 42,31%
Hovedindeksen i samme periode: 19,09%
* Stig Myrseth er indirekte aksjonær i SeaBird Exploration.
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.
Tom Hauglunds Hauglund-porteføljen erstattet Dovre-porteføljen i perioden juni til desember 2018.

Stig Myrseth

Investeringsdirektør, Dovre Forvaltning