Etableringen av «kontantstøtten» til bedrifter med stort omsetningsfall under coronakrisen kan bidra til at enkelte bedrifter står unødig hardt på bremsen.

Hvis omsetningen har falt med mindre enn 30 prosent, som er grensen for å få dekket deler av sine faste kostnader, kan det lønne seg å stenge ned mer enn etterspørselen tilsier, viser regnestykker fra kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Han illustrerer dette med en tenkt bedrift, som i utgangspunktet hadde en omsetning på 200 millioner kroner, hvorav 40 prosent går til dekning av faste kostnader og 50 prosent til variable kostnader.

Ved et omsetningsfall på 25 prosent, får bedriften ingenting fra statens utgiftsdekning, og bedriften får et tap på 5 millioner kroner.

Hvis omsetningsfallet presses til 30 prosent, utløses 19,2 millioner kroner i kostnadsekning, slik at bedriften netto sitter igjen med 9,2 millioner kroner i pluss.

Regner med tilpasninger

«I dette tilfelle vil det altså lønne seg for bedriften å redusere aktiviteten ytterligere, selv om etterspørselen egentlig er OK», konkluderer Kjennerud i et notat.

Han understreker at ordningen likevel er bra og viktig, selv om han antar at noen bedrifter vil velge å øke nedstengingen.

– Tror du det vil bli noe omfang på slike tilpasninger?

– Når man ser at det etableres ordninger som er ment å treffe «alle», men som likevel ikke treffer en selv, så tror jeg at bedrifter kan være tilbøyelige til å tilpasse seg slik at man likevel kommer inn under ordningen, sier Kjennerud.

– Det blir som med skatt og andre reguleringer, hvor vi ser tilpasninger til regelverket hele veien.

Rask hjelp viktigst

– Jeg tror at regjeringen er veldig oppmerksom på denne muligheten når de har lansert en bred pakke som ikke er perfekt. Verdien av å komme ut raskt har vært større enn frykten for misbruk, sier han.

– Men det er uheldig hvis bedrifter velger å redusere aktiviteten mer enn fallet i etterspørselen tilsier, mener Kjennerud.

Dekker mye: Kontantstøtten finansminister Jan Tore Sanner og næringsminister Iselin Nybø lanserte torsdag, setter likevel noen grenser, som kan gi uønskede utslag. Foto: NTB Scanpix

 – Det vil åpenbart ha ringvirkninger, selv om jeg ikke tror dette er nok til å ha stor, reell betydning på økonomien.

Minst til de store

Kjennerud viser også hvordan store bedrifter fortsatt risikerer å måtte dekke det meste av kostnadene selv.

Den samme bedriften med 200 millioner kroner i omsetning og samme kostnadsfordeling, men som er blitt pålagt å stenge ned, stanger fort i taket på maksimalt 30 millioner kroner i støtte til hver bedrift. I dette eksemplet, må bedriften selv dekke 62,5 prosent av de faste kostnadene.

En bedrift med 50 millioner kroner i omsetning, men ellers identisk, må selv dekke bare 2 millioner kroner av kostnadene, og får dekket 90 prosent av staten.

– Kunne vi vente annet enn at det ble etablert et tak for maksimal kostnadsdekning for hver bedrift?

– Bedrifter som er så store at taket på 30 millioner kroner ikke gir tilstrekkelig støtte, har gjerne andre ordninger, sier Kjennerud. 

– Noen kan ha nytte av Statens obligasjonsfond, mens andre er så store bankkunder, at de lettere oppnår refinansiering eller andre hensyn hos sine banker. I dag gjør størrelse at man lettere får tilgang på kapital.