
I går (fredag) spratt oljeprisen opp til 31 dollar pr. fat (Brent-oljen), og det er bare få dager siden oljeprisen lå på 24 dollar pr. fat, og verdens kanskje beste på oljeprisspørsmål, Jarand Rystad, sa at oljelagrene nå var så fulle at oljeprisen kunne gå i null fordi det ikke lenger var lagringskapasitet. Prisen skulle i hvert fall under 10 dollar pr. fat.
Og alle skjønner hva som er galt. Coronaviruset har ført til at etterspørselen etter olje synker som en sten. Flyene står på bakken verden over, og vi kjører mindre bil også, samtidig som oljebasert industri bruker mindre olje på grunn av alle lands lockdown.
Mens det tidligere var slik at oljeforbruket på verdensbasis lå rundt 100 millioner fat pr. dag, og tilbudet lå på omtrent samme nivå, antar man at etterspørselen er ned 10-15 millioner fat hver dag. Da kan enhver økonomiinteressert forstå at oljeprisen synker. Vi blir alle eksperter da. Ja, vi trodde kanskje at oljeprisen ville ligge rundt 65 dollar pr. fat i år, men nå er det like klart at prisen skal ligge mye lavere på grunn av coronaviruset.
Dette angår nesten alle, for de som har sparepengene i aksjemarkedet, ser at aksjekursene for oljeselskapene følger oljeprisen, og det gjør også aksjekursene i selskaper som er en del av underleverandørene til oljeselskapene (oljeserviceselskapene) Faller oljeprisen faller også aksjekursene til riggselskapene og alle andre selskaper som leverer tjenester til oljeselskapene. Og omvendt.
Dette kan enhver se på Oslo Børs daglig. Man behøver faktisk ikke være ekspert, og det gjør det faktisk litt morsomt.
Litt mer komplisert er det med de langsiktige effektene av en lav oljepris, men det ligger i kortene at forblir oljeprisen lav lenge, vil oljeindustrien investere mindre. Mindre enn det de ville gjort med en vedvarende høy oljepris. Med en lav oljepris stanser oljeselskapene (deres styrer) prosjekter og investeringer. Så ille er dette, at Norsk Industri ber om endringer i oljebeskatning som kan gi selskapene bedre likviditet.
Eiere og ansatte (tillitsvalgte) står sammen om dette. Kjell Inge Røkke og Atle Tranøy fra Aker ASA.
Vi alle forstår sammenhengene. Det finnes knapt en industri hvor en pris er så enkelt å forstå.
Og oljen handles i et marked hvor vi alle kan følge med. I går var altså prisen 31 dollar pr. fat.
Men det stemmer jo ikke med en global redusert etterspørsel etter olje, og det er nå det begynner å bli spennende, for det er president Donald Trump som endrer spillereglene og påvirker oljeprisen ved twittermeldinger og pressekonferanser. Det kan ikke de stakkars aksjeinvestorene forutsi og ta høyde for, og Donald Trump er derfor det største usikkerhetsmomentet. Han hevdet, og hevder fortsatt , at han har snakket med president Putin og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman om å redusere oljeproduksjonen, og de to partene, som kriger om oljepris og markedsandeler, har sagt til Trump at de vil kutte produksjonen med 10-15 millioner fat pr. dag. Putin har benektet disse samtalene, men markedet viser hva aktørene tror på, ved å sende oljeprisen opp og også aksjekursen til Aker BP og DNO opp. Samtidig som aksjekursen til tankrederiet Frontline faller kraftig fordi det kanskje blir mindre olje å frakte og lagre.
Det er Trump som endrer spillereglene
Alt dette behøver man ikke være oljeekspert for å forstå. Men skulle det vise seg at Donald Trump ikke er presis eller korrekt, og priskrigen for å senke oljeprisen fortsetter, da må investorene tenke nytt.
Trump kan man ikke stole på, men tilbud og etterspørsel i oljemarkedet er noe av det enkleste for ikke-eksperter. Det finnes alltid gode tall og noen supereksperter som Jarand Rystad å lytte til.