Det er ti år siden forrige gang. Det kan bli ti år til neste gang. Denne sjansen får du ikke ofte.
De mørke skyene har rullet inn over aksjemarkedet og overøser verden med et styrtregn av pessimisme. Nå er det mulig å få napp på gode selskaper til en hyggelig pris. Tør du finne frem fiskestangen?
En del av deg sier ja. Den delen som har lest rådene som aksjeekspertene har kommet med de seneste ukene. Kjøper du aksjer i tider som dette vil du nesten alltid oppleve god avkastning på litt sikt. Men en annen del av deg holder tilbake. Det er dyret i deg.
Vi mennesker opptrer som rasjonelle, tenkende mennesker inntil noen sier «kjøp». Da løper vi i flokk for å kjøpe. Vi opptrer som rasjonelle, tenkende mennesker inntil noen roper «selg». Da løper vi i flokk for å selge.
Det var dette som fikk de to verdenskjente økonomene George A. Akerlof og Robert J. Shiller til å skrive boken «Animal spirit». Det hjelper ikke med all verdens finansielle reguleringer, gjennomtenkte råd og økonomisk kompetanse. Dukker det opp noe som skremmer oss oppfører vi oss som de primitive skapningene vi virkelig er, skrev Akerlof og Shiller.
– Under begge forhold - både på topp og bunn - tar folk ofte store økonomiske beslutninger. Og du tar antageligvis ikke verdens beste beslutninger.Leif-Rune Rein
Aksjemarkedet og menneskets hjerne har aldri vært noen god match. Et kort tilbakeblikk: Mens våre forfedre trolig er rundt to millioner år regner man med at det moderne mennesket er rundt 200.000 år. Hjernen vår slik den fungerer i dag regner ekspertene for å være rundt 40.000 år gammel. Det var fra den tid vi begynte å få språk og evnen til å planlegge.
Aksjemarkedene derimot er rundt regnet 400 år gamle.
De passer bare ikke sammen.
Hjernen vår er ikke programmert for å ta en rasjonell beslutning som vi skal stå bak i ti år uten å reagere på sanseinntrykk underveis.
Det er bare å se på hvordan børsen stadig vekk blir grepet av panikk.
1987: Boligmarkedet bobler, skulderputene er høyere enn noen gang. Oslo S blir offisielt åpnet samtidig som styret i Statoil må gå etter overskridelsene på Mongstad.
Oslo Børs faller 40 prosent på bare noen uker. Etter to år er børsen tilbake der den var.
1998: Hotel Cæsar sender sin første episode og landets nye hovedflyplass åpner på Gardermoen. Oslo Børs faller 50 prosent på rundt fire måneder. Det tar ganske nøyaktig to år før børsen er tilbake der den var ved toppen i 1998.
2000: Her hjemme rammes vi av Åsta-ulykken og kong Harald åpner verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen. Men det blir også starten på mange vanskelig år i aksjemarkedet. Fra toppen i 2000 til bunnen i 2003 faller Oslo Børs 56 prosent. Det er først godt ut i 2004 at børsen er tilbake der den var i 2000.
2008: Norges idrettsforbund går imot en OL-søknad på vegne av Tromsø, politiet pågriper «Lommemannen» og oljeprisen setter stadig nye rekorder. Hovedindeksen raser fra 522 poeng i mai 2008 til 188 poeng på det aller laveste i november, et fall på 64 prosent. Det gikk fem år før børsen igjen steg over 500 poeng.
Fem bunnfisketips
Farlig på sidelinjen
Det er to ting å ta med seg fra tidligere kriser. Børsen kommer alltid tilbake til nye rekordnivåer. Men for å bli med dit må du ha disiplin og tålmodighet.
Nå er spørsmålet når skal du kjøpe. Hvor er bunnen?
– Den bunnen treffer du aldri uansett, sier Leif-Rune Rein, investeringsdirektør i Nordea Liv.
– Det er bare å begynne å fase seg inn nå. Dersom det skulle falle videre får du kjøpt deg inn på lavere nivåer senere. Dersom det stiger herfra har du gevinst på det du allerede har kjøpt.
Den største største risikoen - dersom bunnfiske er formålet - er å bli sittende på sidelinjen.
– Børsene har falt mye. Da er det lett å tenke at de skal falle mer. Det er typisk for psykologien under et børsfall. Men så snur det som regel før noen har fått det med seg. Så når markedet begynner å gå igjen er det lett å bli sittende på sidelinjen. Jeg har sett investorer bli sittende der over flere år, det så vi særlig etter finanskrisen, sier Rein.
Han innrømmer at den individuelle investoren skal gjennom en krevende prosess.
På bare noen måneder har aksjemarkedet gått fra å være all time-high til å gå inn i en krisestemning.
– Under begge forhold - både på topp og bunn - tar folk ofte store økonomiske beslutninger. Og de tar antageligvis ikke verdens beste beslutninger.
Han modererer bildet litt. Selv om endel undersøkelser understøtter at folk gjerne kjøper aksjer når det er dyrt og selger når det faller, så er det også mange som sitter stille. Alt av langsiktige pensjonsmidler. Alle som har aksjer i balanserte fond. Folk med spareavtaler. Disse pengene sitter tross alt stille gjennom krisetider.
– Hvis vi er enige om at det lønner seg å kjøpe etter store børsfall. Hva med å geare opp litt?
– Jeg vil aldri anbefale noen å låne penger for å putte dem i aksjemarkedet. Da er du over i en posisjon med veldig høy risiko og du kan sette deg selv i en vanskelig posisjon.
Jungel av råd
I disse tider gjelder det å holde ørene åpne. Norges fremste aksjestrateger uttaler seg daglig i Finansavisen. Men hvem skal du høre på?
Skal vi høre på Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank Wealth Management? Lørdag forklarte han krisens formkurver i Finansavisen. En børsnedtur kan enten ha form som en V, en U eller en L. En V-formet krise kjennetegnes ved et bratt fall etterfulgt av en bratt innhenting. U gir en dyp krise som varer en stund. L’en er håpløs. Den indikerer et børsfall etterfulgt av mange år med problemer.
«Konsensus synes mer å være et U-lignende forløp», mener Lie, og lanserte tre sterke argumenter for at vi ikke kommer inn i en langvarig, depressiv L.
Han synes likevel markedet ikke helt har tatt alvoret inn over seg: P/E for globale aksjer er på 13,1 ganger forventet inntjening. Det er lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, men fortsatt langt over nivåene fra finanskrisen.
Eller skal man høre på sjefstrateg Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets?
Hermanrud bruker å trekke frem sitt mål for aksjens pris sammenlignet med bokførte verdier. Aksjer er billige når pris/bok er under 1,5, mens de anses som dyre når pris/bok overstiger 2,1. Historisk har aksjer i kriser vært ned mot 1-tallet. Den seneste uken har pris/bok ligget litt under 1,4.
Det får Hermanrud til å si to ting: Historisk har du alltid fått god avkastning på tre års sikt om du kjøper på dagens nivåer. Men det er også stor sannsynlighet for at børsene skal falle mer. På 1,25 vil Oslo Børs for eksempel stå i 580 poeng.
Eller er feilen vi gjør nettopp å lytte for mye til eksperter underveis?
Skal man heller gjøre som Oljefondet? I 2007 ble det besluttet at Oljefondet skulle øke sin aksjeandel fra 40 til 60 prosent. Det gjorde at oljefondsjef Yngve Slyngstad måtte storhandle aksjer. Fra sommeren 2007 til 2009 kjøpte fondet aksjer i det internasjonale markedet for 160 milliarder euro, har sentralbanksjef Øystein Olsen forklart i et intervju. Det meste av disse kjøpene skjedde under finanskrisen, i 2008 og 2009. Dette er mye av vår felles formue i dag. Fondet vokste til 10.000 milliarder kroner, der rundt regnet halvparten er ren avkastning.
Hvis du ser på endringene i markedet som en mulighet til å tjene raske penger, da er du en spekulant. Hvis du ser på endringene i markedet som en langsiktig og fornuftig priset investering, da er du en investor. Dette skrev Benjamin Graham i det som for ettertiden er blitt bibelen for verdiinvestorer: «The Intelligent Investor». Det er like aktuelt i dag som det var den gang.
Fellen mange faller i under en nedtur er å kjøpe tidlig og senere få panikk. At en aksje har falt 50 prosent i dag er ingen garanti for at den ikke kan falle ytterligere 50 prosent til i morgen. La oss si du kjøper aksjer for 100.000 kroner i et bra selskap som nå selges til halv pris. Men aksjen halveres en gang til. De 100.000 er blitt til 50.000. Hvem har mot til å fortsette å kjøpe i en sånn situasjon?
Risiko gjør vondt. Det er en smerte.
Den klassiske referansen er forskning fra Daniel Kahneman og Amos Tversky. De viste at smerten forbundet med finansielt tap er mye større enn tilfredsstillelsen ved gevinst.
Å tjene 1.000 kroner på at en aksje stiger føles bra. Men et tap på 1.000 kroner setter i gang større følelsesmessige reaksjoner. Det har faktisk dobbelt så stort effekt på oss, psykologisk, fant Kahneman og Tversky ut.
I bunn og grunn har hjernen din ingenting i et aksjemarked å gjøre. «I aksjemarkedet er hjernen din nærmest perfekt feilplassert», skriver Daniel Crosby i boken «The Behavioral Investor» som ble utgitt i 2018.
Hjernen vår er designet for forelskelse, mat og jakt. På den måten hjelper den oss til å overleve. Når vi oppdager en potensiell belønning i omgivelsene begynner belønningssystemet å jobbe. Når det jobber er vi mer tilbøyelig til å handle impulsivt og ta risiko. Det er en tilstand av opphisselse.
Frykt har den motsatte effekten. Den gjør oss tilbaketrukket, redde og risikoaverse.
Det er et stort problem når homo sapiens skal begynne å plukke aksjer. For det klassiske rådet er jo å kjøpe når aksjer er billige og selge når aksjer er dyre. Gå mot strømmen.
«Nevrologisk er vi programmert for å gjøre det motsatte», skriver Daniel Crosby i boken.
Aksjerådene
Vi har plukket ut gode anbefalinger fra Finansavisens børsintervju de seneste ukene:
Olje, hvis du tør
Oljenedturen vil bli dramatisk. Men ett selskapet som kan komme seg gjennom det er TGS, med gjeldfri balanse og over 300 millioner dollar på bok. Her kan du få en kvalitetsaksje til lav pris.
Anbefalt av Adil Shah, forvalter i Eika Norden, 3. april.
En aksje for innesittere
Gaming er en megatrend og trenden vil neppe svekkes etter at hele verden har fått smake på innelivet. Electronic Arts og Akamai Technologies er rimelig i forhold til andre underholdningsaksjer.
Anbefalt av Tian Tollefsen som forvalter aksjefondet Delphi Global, 2. april.
Et godt norsk veddemål
Schibsted er hardt straffet på børsen og inntektene vil bli rammet av coronakrisen. Men det er et solid norsk selskap med markedslederposisjon i mange land. Schibsted er så godt som gjeldfritt, og er godt posisjonert for å kunne utnytte de svake markedene til å gjøre verdiskapende oppkjøp
Anbefalt av Sindre Sørbye i Arctic Fund Management, 1. april.
Hvis du slipper inn i Kina
Digitalisering og netthandel vil ikke bli mindre i Kina etter krisen. De store heter Alibaba, JD.com og Tencent. Kjøp, når antallet nye smittetilfeller faller!
Anbefalt av Gunnar Påhlson, som forvalter Carnegie Fonders Asia-fond, 31 mars.
Klassisk norsk
Yara er et solid valuecase. Selskapet er lite påvirket av coronaviruset, og aksjen handles på lave P/E-nivåer. Yara nyter for tiden godt av lave gasspriser og leverer fortsatt gode utbytter til aksjonærene. Men vi mener fortsatt at det er all grunn til å være forsiktig, men noe eksponering mot aksjer tror vi likevel kan være fornuftig. Kjøp litt og øk eksponeringen gradvis, er vårt råd.
Anbefalt av Tone Trandokken, megler i DNB, 28. mars.
En solid bluechip
AT&T har falt omtrent like mye som markedet. Men det er vanskelig å se at selskapet vil slite med inntjeningen i år. Aksjen er priset til beskjedne syv ganger årets inntjening, og med en utbytteavkastning på oppunder 8 prosent. Selskapet har en moderat gjeld som utgjør tre ganger EBITDA. Sammenlignet med norske Telenor, er prisingen i AT&T den halve.
Anbefalt av Robert Næss, investeringsdirektør Nordea Investment Management, 27. mars.
Trekk kortet
Mastercard har falt rundt 40 prosent. Inntjeningen fra pengetransaksjoner vil falle på kort sikt. Frykten for coronaviruset bidrar samtidig til å akselerere overgangen fra fysiske pengebetalinger til rene digitale transaksjoner på nett, hvor Mastercard har betydelig høyere marginer. Coronaviruset kan derfor gi positive ringvirkninger til Mastercards inntjening på lengre sikt. Kjøp aksjer når håpløsheten er som verst.
Anbefalt av Harald Jeremiassen, Holberg Fondene, 25 mars.
Det gode selskap
Den faste leseren av Finansavisen får aksjeråd hver eneste dag. Men aksjekjøp er mer krevende etter børskrakk enn ellers. Under en bred opptur øker de fleste aksjene i verdi. I krisetider overlever de gode aksjene, mens de dårlige risikerer å gå til null.
Ekspertene ser etter aksjer med unike konkurransefordeler: skalafordeler, markedslederposisjon, gode ledere, monopolsituasjon, patenter eller eiendom på steder ingen kan gjenskape. Også må de selvsagt være i posisjon til å overleve gjennom tøffe tider.
I faktaboksen på disse sidene har vi oppsummert de beste aksjetipsene fra våre eksperter de seneste ukene.
Bunnfiske er slett ikke enkelt. Men vil du virkelig sitte lent over kursgrafene om ti år og tenke: Om jeg bare hadde kjøpt under coronakrisen i 2020!
