De var en eksklusiv klubb med sin egen forkortelse. PIIGS-landene var Europas sørlige og store hodepine under eurokrisen. Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania hadde misbrukt (eller i hvert fall utnyttet) markedets tillit til euroen til fullstendig skakkjørte statsbudsjetter og galopperende statsgjeld.

Da markedene oppdaget at det slett ikke var det samme å låne penger til en italiensk eller gresk bank som å låne til en tysk eller nederlandsk, sprakk nesten hele samarbeidet. I stedet for at kapitalen flommet sørover på jakt etter et par basispunkter høyere avkastning, flommet den brått nordover til Tyskland. Det var kanskje marginalt lavere avkastning, men også tilnærmet fravær av risiko.

Så kom daværende ESB-sjef Mario Draghi med sitt «whatever it takes», EU stilte opp og IMF stilte krav til PIIGS-landene. Det bremset litt av kapitalflommen nordover, slik også balansene i ESBs Target viser (se figur).  

Nå er vi der igjen. Allerede i fjor tiltok kapitalstrømmen ut av de sørlige landene og inn i Tyskland, noe ESBs betalingssystem Target viser tydelig, skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 Gruppen i sin ukerapport.

Coronakrisen i Europa domineres av Italia og Spania. Og i det motsatte hjørnet står Tyskland. Selv med over 100.000 registrerte smittede, er dødstallet så langt på bare drøyt 1.500. Italia har ti ganger flere og Spania har åtte ganger flere døde. Frankrike, med 93.000 smittede, har fire ganger flere.

Situasjonen er langt bedre i Portugal, Irland og Hellas, så hele PIIGS-gjengen er ikke representert på verstinglisten. Men de to som er, Italia og Spania, står potensielt foran minst like stor mistillit som under eurokrisen.

«Om Corona varer lenge, ser vi ikke bort fra at eurokrisen på nytt blusser opp», advarer Holvik.

Under coronakrisen er de fleste kortsiktige hensyn til budsjettbalanse og statsgjeld kastet på sjøen. Vi har til gode å høre et europeisk land argumentere mot tiltak med at de ikke har budsjettdekning. Alle land må regne med store BNP-fall, men utsiktene er selvsagt verst for de hardest rammede landene.

Dermed er vi farlig nær full pott på sjekklisten over faktorer som tradisjonelt fører til mistillit til valutaer og land. Klassiske faresignaler er høy inflasjon, svekket konkurranseevne, vedvarende underskudd på betalingsbalansen og et bankvesen som er avhengig av å finansiere seg i utlandet.

Holviks advarsel retter seg også mot Norge, og hun mener de samme faktorene er en god grunn til kronesvekkelsen de siste årene.

I markedet er det nå, ifølge Swedbank, priset inn et tilnærmet U-formet forløp for krisen. Indeksen Itraxx Crossover er basert på underliggende kreditttapsforsikringer (credit default swaps, CDS). Over tid viser 10-årig Itraxx tett negativ korrelasjon med BNP-veksten og tett positiv korrelasjon med kredittspreader i obligasjonsmarkedet. Itraxx har skutt i været, men foreløpig kan selv ikke et raskt V-formet forløp utelukkes. Om dagens nivå vedvarer, er vi imidlertid i U-en. I så fall kan vi kanskje regne med omtrent nullvekst i BNP neste år. Og i så fall kan vi ikke regne med at statene som nå punger ut for å holde helse og økonomi over frysepunktet vil klare å stramme mye inn på budsjettene.

Det betyr fortsatt store budsjettunderskudd også i 2021, og trolig ytterligere økning i statsgjelden. Da må vi regne med at Italia og Spania topper også her, med størst økning i allerede bekymringsfullt høy statsgjeld.