Totalt er 412.000 uten ordinært arbeid, ifølge Nav-tallene. Med tempoet de siste ukene, er allerede mer enn 15 prosent av arbeidsstyrken helt ledig, delvis ledig eller på tiltak.
Hvis nedstengningen av deler av det norske samfunnet varer litt inn i 2021, vil ledigheten neste år være 6,2 prosent, anslår LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i en kronikk i DN.
Arbeidsledigheten vil trolig forbli høy lenge. Men det kunne vært verre.
«Digitaliseringen av arbeidsmarkedet har redusert likevektsledigheten i Norge med 20 prosent», konkluderer Andreas Kostøl, pengepolitisk avdeling, Norges Bank, i et blogginnlegg.
Flere jobber å søke på
Takket være annonsering av nye stillinger og søk etter jobber på internett, fungerer det norske arbeidsmarkedet nå bedre enn noensinne.
Allerede i 2007 ble flere stillinger annonsert på Finn.no enn via Nav.
I en artikkel på bloggen Bankplassen, hvor Norges Bank-ansatte legger ut hovedpunktene fra egen forskning, beskriver Kostøl, noen av gevinstene.
Da bredbånd ble allment tilgjengelig, førte det til at terskelen for å søke etter nye ansatte sank betydelig. Sannsynligheten for at en arbeidsgiver annonserte en ledig stilling økte med 20 prosent.
Får høyere lønn
Også for arbeidstagerne er gevinsten betydelig. «Høyere bredbåndsdekning øker sjansen for å finne en jobb», skriver Kostøl.
Dessuten øker gjennomsnittlig startlønn med 3-4 prosent blant søkere som har bredbånd sammenlignet med søkerne som på dette tidspunktet ikke hadde bredbånd.
Gjennom god oversikt på nettet bedres matchingen mellom personer og stillinger, og arbeidstageren kan lettere takke nei til lite fristende tilbud.
Folk som fant jobben via Finn.no eller andre nettsøk ble også værende lengre i jobbforholdet enn jobbsøkere som fant jobben på andre måter, i praksis trolig Nav.
Hjelper ikke alle
Jobbjakt via nettet har også ført til at flere finner arbeid et stykke unna hjemplassen. Det relevante arbeidsmarkedet er dermed blitt større.
På ett punkt har jobbsøk via nettet ikke bedret situasjonen: Det har ikke blitt lettere å gå fra ledighet til jobb enn før. «Dette tyder på at informasjon om jobber var viktig for de som aktivt søker etter jobb, men at informasjonen ikke påvirket viljen til å søke etter jobb ellers stå i arbeidsstyrken», skriver Kostøl.
