I et av Finanstilsynets fremste skrekkscenario fører mindre forbruk til butikkdød og påfølgende utlånstap for bankene i deres porteføljer med næringseiendom. Tap i ett slikt engasjement vil påføre større skade enn noen tapte boliglån.

Med coronakrisen blir denne ideen straks mer reell.

– Våre kunder i næringseiendomssektoren kommer definitivt til å merke den situasjonen vi er i. Gårdeierne vil nødvendigvis bli påvirket av at det ikke lenger er den samme kontantstrømmen hos sine leietagere, sier Dag Tjernsmo, sjef for Handelsbanken Norge.

Med en utlånsportefølje ved nyttår på 267 milliarder kroner er banken landets fjerde største, men er den tredje største banken innen finansiering av næringseiendomsselskaper.

– Totalt har vi lånt ut drøyt 100 milliarder kroner til næringseiendom, og omkring 40 prosent er i Oslo-området. De resterende delene av denne porteføljen ligger i de andre store byene, sier Tjernsmo.

Nå sitter han midt i krisen, men banksjefen vil likevel ikke fyre avgårde nødbluss på vegne av sine kunder.

Avventer verdifall

Tjernsmo opplyser at bankens maksimale belåningsgrad blant næringseiendomskundene er på omkring 60 prosent, men at en del kunder har lavere belåning. Og banken har ifølge Tjernsmo liten eksponering mot eksempelvis kjøpesentre.

– Vi er allerede i dag ganske oppmerksomme på hvordan eierne har plassert sine reserver, og det vil vi fortsatt være. Det er for tidlig å si om vi kommer til kreve en høyere egenkapitalandel etter coronakrisen, men det er lite trolig at denne erfaringen gir den type praktiske følger.

I et intervju i Finansavisen onsdag, opplyste Tjernsmo at Handelsbankens andel av den statlige lånegarantiordningen er på 3,3 milliarder kroner. Han mener imidlertid at likviditetsordningene blir de viktigste for gårdeierne, da de vil hjelpe deres leietagere og på den måten indirekte hjelpe eierne av næringseiendommene.

– Jeg tror foreløpig ikke det bli for mye dramatikk for bankenes bedriftskunder i andre kvartal, men det er vanskelig å si dersom krisen og restriksjonene blir langvarige. Det første fallet i eiendomsverdiene er det ikke sikkert vil slå inn hos bankene i tap, da det avhenger av låntagernes egen situasjon og økonomi, og eventuelt hvor mye fallet i verdier av eiendommer vil bli, sier Tjernsmo

Prioriterer de levedyktige

I slutten av mars uttalte Olav T. Løvstad, leder for bransjeområdet eiendom og entreprenører i DNB, i et intervju i Finansavisen at banken allerede da var i gang med å gi avdragsfrihet. Også hos DNB er det de «levedyktige virksomhetene med sunn drift», men kortsiktige utfordringer, som får mest hjelp.

Løvstad understreket i mars at banken prioriterer etablerte kundeforhold. Det gjentar han nå:

– Ja, selv om jeg rett før påskeuken fikk høre fra obligasjonsmeglere hos oss at obligasjonsmarkedet er i ferd med å våkne, kan store norske eiendomsaktører fortsatt ha utfordringer med å utstede obligasjonsgjeld. Disse kan nå ha behov for å benytte banklån til refinanseringer, og blant annet derfor holder vi fast ved at det er de langsiktige kundeforholdene som prioriteres, sier Løvstad.

FORTSATT OPTIMIST: Direktør Olav T. Løvstad i DNB. Foto: Iván Kverme

DNB har lånt ut 185 milliarder til næringseiendom i Norge. Inkludert lån til boligutviklere og entreprenører er de samlede utlånene til disse segmentene i DNB om lag 250 milliarder kroner.

Viser til lager

Ettersom en del kunder ber om avdragsutsettelse, samtidig som DNB gir mer banklån til enkeltkunder, kan utlånsvolumet noe overraskende vise seg å vokse denne våren. Løvstad frykter heller ingen stor tapsbølge:

– Her og nå er det klart at kjøpesentre og hoteller sliter, men deler av handelsnæringen går veldig bra. Flere deler av kontorsegmentet går også godt, det samme gjør lager- og logistikkmarkedet.

– Vi er langsiktige og vi står fast ved vår strategi, som går ut på å følge de industrielle aktørene og gi lån til konsernselskapene. Vi gir lite lån til spesialoppsatte prosjektselskaper innen næringseiendom.

Løvstad viser til Unions undersøkelse som viser at gjennomsnittlig gjeldsgrad i Norge på etableringstidspunktet ligger på 63 prosent i et standard godt kontorprosjekt.

– Blant tiltakene DNB har gjennomført den siste tiden, i tillegg til å være tilgjengelige diskusjonspartnere, er midlertidige løsninger som avdragsfrihet, tilleggskreditter, oppmykning av krav til likviditet, opplåning på eiendommer og ikke minst løpende finansiering til nye prosjekter og forespørsler, sier Løvstad, og legger til:

– Det er viktig for oss å bidra innenfor de rammene vi har til at bransjen kommer helberget gjennom denne vanskelige tiden. Særskilt tenker vi på prosjekter under oppføring hvor det er et enormt antall arbeidsplasser involvert.