Onsdag i forrige uke ble Kjell Inge Røkke-dominerte Philly Shipyard tildelt en kontrakt på leveranse av opptil fem «National Security Multi-Mission»-fartøy på vegne av U.S. Department of Transportations Maritime Administration (Marad).

I første omgang skal Philly Shipyard levere to fartøy med leveranse på våren og vinteren i 2023, mens det er opsjoner på leveranse av ytterligere tre fartøy.

Kontrakten på de to første fartøyene er verdsatt til 630 millioner dollar, tilsvarende 6,4 milliarder kroner. Dersom Philly Shipyard ender med å bygge alle fem skipene vil kontrakten være verdt 1,5 milliarder dollar, vel i overkant av 15 milliarder kroner.

Prises til under cash

For i overkant av to uker snakket investor Lars Brandeggen om Philly Shipyard i en episode av den populære podcasten Aksjesladder. Han omtalte aksjen som «One to Watch».

– Investeringscaset mitt har vært å kjøpe et selskap priset betydelig under kontantbeholdningen. I dag har Philly Shipyard en bokført kontantbeholdning på 50 kroner pr. aksje, mens aksjen omsettes for 41 kroner på Oslo Børs. Jeg har også sett hva selskapet har skrevet om kontrakten de nå har fått i årsrapporter og kvartalsrapporter. Tonen har vært veldig positiv og mye tydet på at de ville vinne kontrakten, sier Lars Brandeggen, som eier aksjeforumet XtraInvestor.

Ifølge investoren har Philly Shipyard også vært et politisk veddemål, siden Philadelphia ligger i vippestaten Pennsylvania.

– Trump-administrasjonen med Peter Navarro har vært å besøkt selskapet og snakket varmt om Philly Shipyard i flere podcaster. Der har han sagt at han skal hjelpe verftet med å få tilbake mange arbeidsplasser, sier Brandeggen.

Venter reprising

Han eier cirka 20.000 aksjer i Philly Shipyard og synes det er vanskelig å si hvor mye aksjen vil gå på tirsdag. Før påsken var skipsverftet priset til 496 millioner kroner på Oslo Børs.

– Når man eier aksjer er det alltid vanskelig å forutsi hvor mye en aksje vil gå på en slik nyhet. OTC i USA gikk aksjen til over tilsvarende 70 kroner pr. aksje på et lavt volum. Jeg blir overrasket hvis ikke aksjen går mye, og den kan også stige svært mye, sier Brandeggen.

Investoren tror at det er stor sannsynlighetsovervekt for at ordren ender opp på fem skip og 15 milliarder dollar.

– I USA er det allerede blitt tildelt midler for tre skip over statsbudsjettet og i det siste budsjettforslaget fra Donald Trump er det allerede forslått penger til et fjerde skip. Det første skipet er alltid vanskeligst å bygge, så jeg ser prisene er gradert nedover, noe som er naturlig. Hvis myndighetene plutselig velger å gi de tre siste skipene til andre verft vil regningen bli høyere, sier Brandeggen.

Røkke-eide Aker er største aksjonær med 57 prosent av aksjene, etterfulgt av to amerikanske fond. De tre største eierne eier reelt sett 83 prosent av Philly Shipyard, justert for egne aksjer verftet eier.

– Jeg er spent på hva Aker vil gjøre nå. Philly Shipyard har vært et problembarn og nå som de virkelig har fått et gjennombrudd mot den store forsvarsindustrien i USA kan det være et godt tidspunkt å finne nye eiere, sier han.

Robuste verdier

Hvor gode marginene på skipsbyggingen vil bli er vanskelig å si, mener investoren. Han viser til at det største amerikanske verftet, Huntington Ingalls, som bygger til forsvaret har en driftsmargin på rundt 8 prosent.

– Hvis man regner med en driftsmargin på 5 prosent blir det fort veldig mye penger sammenlignet med dagens markedsverdi, sier Brandeggen.

– Har du planer om å sitte lenge på aksjene?

– Jeg kan finne på å selge i morgen og det er et spørsmål om verdi. Jeg må først gjøre meg opp en mening om hva som er riktig margin og sammenligne det opp mot «peers», sier han.

Ifølge Brandeggen gjorde Philly Shipyard en nedskrivningstest i forbindelse med fremleggelsen av årsrapporten for 2019. Den viste at det ikke var behov for å skrive ned den bokførte verdien på 77 kroner pr. aksje.

– Selskapet gjorde en sannsynlighetsvektet netto nåverdi beregning, hvor de vektet sannsynligheten for at de fikk to kontrakter og sannsynligheten for at de ikke fikk noe og måtte legge ned. Verftet måtte bruke en diskonteringsrente på over 34,7 prosent hvis det skulle vært nedskrivningsbehov. Det sier noe om at verdiene bør være svært robuste nå som det negative utfallet kan ses bort fra, sier han.