Skipene er utviklet med tanke på å benyttes i forbindelse med konstruksjon, ferdigstillelse, drift og vedlikehold av offshore vindparker, et marked der Haugesund-rederiet vant sin første kontrakt for snart fem år siden.
De leveres med batteripakker for hybriddrift, men klargjøres samtidig for senere å kunne benytte hydrogen som drivstoff. Det vil trolig gjøre dem til de første nullutslippsfartøyene i vindkraftmarkedet.
Tidligere har transporten til og fra vindparkene i Nordsjøen foregått med mindre fartøyer, mens teknikerne har bodd på land. Etterhvert som vindkraftutbyggingen skjer lenger fra kysten vokser behovet for større skip.
Østensjø-selskapet Edda Wind har inngått langtidskontraktene med henholdsvis MHI Vestas og Ocean Breeze Energy i Nordsjøen. To av nybyggene går direkte inn på disse avtalene ved levering fra de spanske skipsverftene.
To fartøyer på vel 88 meter bygges på skipsverftet Astilleros Gondan, som tidligere har levert 13 nybygg til Østensjø. De har typebetegnelsen Commissioning Service Operation Vessel (CSOV) og skal fungere som moderskip for turbinteknikere som utfører installasjons- og vedlikeholdsarbeider på offshore vindturbiner.
Det blir lugarplass til 120 personer ombord, hvorav 97 teknikere og et mannskap på 23.
Milliardinvestering
Etter hva Finansavisen erfarer ligger totalinvesteringen i disse skipene i overkant av 500 millioner kroner pr. stykk basert på dagens vekslingskurs. Byggekontrakten inngås i euro, men mye av utstyrsleveransene vil være norske. Den norske andelen av totalleveransene anslås til nærmere 40 prosent.
Haugesund-rederiet bestiller samtidig to litt mindre Service Operation Vessels (SOV) ved et annet spansk verft, Astilleros Balenciaga. Her er lugarkapasiteten 60 personer.
Prisen på disse skal være cirka fem millioner euro lavere enn for CSOV-ene, noe som bringer totalinvesteringen med dagens eurokurs opp i cirka to milliarder kroner.
Østensjø har opsjoner på å få levert flere søsterskip fra begge verft, men adm. direktør Kenneth Walland vil ikke opplyse hvor mange fartøyer det er snakk om.
– Det jeg kan si er at vi har stor tro på dette nisjemarkedet, der veksten er betydelig og det er et økende behov for skip som kan utføre service- og vedlikeholdstjenester, sier Walland.
Det første skipet som ferdigstilles på Astilleros Balenciaga er utleid i 15 år til MHI Vestas, et joint venture mellom Mitsubishi og Vestas. Selskapet er en av de største produsentene av vindturbiner for offshorebruk og en stor operatør i offshore vind-markedet ved at det påtar seg driftsansvaret for vindparker på vegne av eierne.
Voksende flåte
Gondan-nybygg nummer én har en tiårskontrakt med det tyske selskapet Ocean Breeze på vindparken Bard Offshore 1, som ligger cirka 100 kilometer utenfor kysten av Tyskland, og påbegynner denne rett etter at skipet er ferdigstilt på verftet i 2022.
Fra første kvartal neste år til nybygget leveres skal avtalen med Ocean Breeze Energy betjenes av et annet Østensjø-skip som vil fungere som såkalt «frontrunner».
Det familieeide Haugesund-rederiet fikk levert sine to første spesialbygde skip for vindkraftmarkedet i 2018 og har arbeidet innen offshore vind siden 2016. Skipene som ble ferdigstilt for to år siden opererer på langtidskontrakter med Ørsted.
Edda Wind har også et fartøy som arbeider i spotmarkedet for såkalte «walk-to-work»-tjenester innen offshore vind.
I fjor høst allierte Østensjø seg med meglerhusene Clarksons Platou Securities og DNB Markets med sikte på å få inn eksterne investorer i fire nybygg beregnet på bruk i vindkraftsektoren. Dette arbeidet var kommet langt og i ferd med å bli avsluttet da coronakrisen rammet.
Corona stanset partnerjakt
– På grunn av coronapandemien valgte vi å ta pause i prosessen med å finne en strategisk partner i vindsatsingen. Samtidig hadde vi vunnet to langtidskontrakter og sikret beskjeftigelse for halvparten av nybyggene. Dermed besluttet vi å løfte forbeholdene og inngå faste avtaler med verftene på egen bok, sier Walland.
Hovedmarkedet for denne typen fartøyer er pr. i dag Europa, men nybyggene kan jobbe over hele verden, med unntak av sokler med særkrav.
Hvor det ikke er særkrav om annet fra befrakter planlegger rederiet ifølge Walland at skipene skal føre norsk flagg og ha en kombinasjon av norsk og internasjonal besetning.
Skipene utstyres med rulledempningssystem som reduserer bevegelsene ombord og gir en stabil arbeidsplattform. En bevegelseskompensert gangvei med justerbar pidestall vil sørge for sikker og effektiv tilkobling til turbinene selv under tøffe værforhold.
Hydrogen neste
Fra rederiets side er det lagt stor vekt på miljøsiden ved å redusere utslippene så mye som mulig. I tillegg til lavere driftskostnader og mer effektiv drift er det beregnet at utslippet av klimagasser til å begynne med vil bli redusert med mer enn 30 prosent på nybyggene, som utstyres med batteripakker for hybriddrift.
Fartøyene klargjøres allerede nå for fremtidig bruk av nullutslippsteknologi basert på hydrogendrift, der Østensjø er igang med et prosjekt sammen med eksterne partnere.
Enova, som eies av Klima- og miljødepartementet, støtter forberedelsene som gjennomføres med tanke på senere overgang til nullutslipp.
– Målet er helt klart hydrogendrift og nullutslipp, samtidig som fartøyene kan utføre de samme oppgavene like effektiv som før, sier Walland. Han regner med at nybyggene blir de første skipene i vindkraftmarkedet med nullutslipp.
Det norske skipstekniske konsulentfirmaet Salt Ship Design har tegnet og utviklet skipene i nært samarbeid med Østensjøs tekniske avdeling.
Solid eier
Johannes Østensjøs Østensjø Rederi har klart å levere overskudd gjennom nesten hele nedturen i offshore service, men måtte for andre gang siden 2003 fremlegge et regnskap som viste underskudd i 2018. Det skyldtes et kraftig inntektsfall for boligskipet «Edda Fides», som lå ledig mye av året. Ingen av skipene i Østensjø-flåten ligger i opplag.
Ved årsskiftet 2018/19 var pantegjelden på vel 3,5 milliarder kroner og den bokførte egenkapitalen tre milliarder, hvorav 767 millioner er minoritetenes andel. Omløpsmidlene summerte seg til vel 1.300 millioner kroner, hvorav 953 millioner kroner stod i banken.
De største minoritetseiere i Østensjø-flåten er Maas Capital og Eckbo-stiftelsen. Maas Capital er medeier i «Edda Fides» og i det nyeste konstruksjonsskipet, «Edda Freya», mens Eckbo-stiftelsen deltar på eiersiden i taubåtene og offshoreflåten.
Indirekte eier Johannes Østensjøs datter Sonja Østensjø 14 prosent av konsernet etter at det er påbegynt et generasjonsskifte i rederiet.
ØSTENSJØ
