– Stagflasjon er en periode med høyere priser og lav vekst, forklarer investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

– Dersom du tror vi er på vei inn i et slikt scenario, er det beste å plassere pengene på korte innskudd.

Næss konstaterer at stagflasjon medfører at også «kontanter» taper kjøpekraft.

I en tidlig fase gjør andre typer investeringer det imidlertid verre.

– Aksjemarkedet tenderer til å gå svakt når innkjøpskostnadene øker samtidig som etterspørselen faller, utdyper investeringsdirektøren.

– Obligasjoner vil bli rammet av en stadig økende rente og dermed gi lav avkastning.

Gir gode kjøpsmuligheter

Når økonomien offisielt befinner seg i en stagflasjonsfase, kan du bruke de likvide midlene til å dra nytte av gode kjøpsmuligheter, ifølge Næss.

Tidligere har fall på 20 prosent for aksjer eller 5 prosent for obligasjonskursene vært tilstrekkelig nær bunnen.

Les også

– Jeg tror vi skal kraftig ned en gang til

Hovedindeksen på Oslo Børs har steget drøyt 23 prosent siden bunnen i mars, men Pål Ringholm i SpareBank 1 Markets er bekymret.

– Begge disse verdipapirtypene kan da gi hyggelig avkastning, men aksjer vil trolig være klart best, hevder han.

– Det er imidlertid viktig å unngå selskaper som brekker nakken før oppgangen kommer.

Følgelig anbefaler Næss at man satser på virksomheter som tåler ett eller to dårlige år uten å gå konkurs eller bli nødt til å vanne ut aksjonærene.

Har kommet raskt tilbake

Næss' analyse viser at børsene siden 1974 har hentet seg raskt inn, etter først å ha falt kraftig i en stagflasjonsperiode.

På 1970-tallet stupte S&P 500-indeksen med 35 prosent på et halvt år, men hele tapet ble reversert i løpet av de følgende ni månedene. Lignende forhold oppsto igjen tidlig på 1980-tallet, og denne gangen sank USA-børsen med 37 prosent på 21 måneder. Nå tok det bare noen få måneder for markedet å hente seg inn.

– Det tredje stagflasjonstilfellet var i 1991, da markedet hadde en litt svak start, men endte i pluss for året som helhet, tilføyer Næss.

Neppe noe oljeprissjokk

Investeringsdirektøren påpeker at stagflasjon er en sjelden foreteelse.

I de nevnte tilfellene skyldtes fenomenet en kraftig økning i oljeprisen, som følge av redusert produksjon.

Noe lignende vil neppe skje i dag, med en Brent-pris på under 30 dollar fatet.

– Men, i dag kan vi kanskje se på arbeidskraft som en ressurs med begrenset tilgang, sier Næss.

– Dersom folk er pålagt å holde seg i ro eller jobber hjemmefra på en lite effektiv måte, vil det for samfunnet bli færre som jobber, selv om alle skal ha betalt – og dét kan gi en situasjon som ligner på stagflasjon.

De beste sektorene

Næss har vurdert hvilke sektorer som kan gi god avkastning i dagens situasjon.

– Matvareproduksjon, dagligvarer og internett har gjort det bra, siden coronakrisen startet, men deres aksjekurser har allerede steget mye, sier han.

– Det er da bedre å investere i legemiddelskaper som har falt, fordi folk utsetter operasjoner og 2020-inntjeningen kommer ned, eller i telekomselskaper som har sunket uten at det er noen god grunn til det.

Aksjestrateg Peter Garnry i Saxo Bank liker helsetjenestebransjen generelt. Han viser til at sektoren tidligere har klart å opprettholde høy lønnsomhet i perioder med stagflasjon.

– Det er også viktig å satse på selskaper som har en dominerende markedsposisjon, noe som åpenbart peker i retning av mange teknologigiganter, sier han.

– Unngå derimot de som har høy gjeld eller lav avkastning på investert kapital, i forhold til konkurrentene.

SER KJØPSMULIGHETER: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea. Foto: Iván Kverme

Det er da bedre å investere i legemiddelselskaper...eller telekomselskaper

Robert Næss, Nordea

Inflasjonsjusterte obligasjoner

Ifølge Garnry har aksjer hittil absorbert kortsiktige inflasjonssjokk, mens en vedvarende inflasjon på over 3 prosent har rammet avkastningen hardt.

– Et alternativ er inflasjonsjusterte obligasjoner, såkalte «tips», som ble utviklet nettopp for investorer som frykter høyere konsumprisvekst, sier han.

Fredag hadde den tiårige amerikanske versjonen en realrente på minus 0,35 prosent, mot en nominell rente på 0,61 prosent for ordinære tiårige statsobligasjoner. Forskjellen på 0,96 prosent tilsvarer den forventede konsumprisveksten, så dersom den faktiske inflasjonen blir høyere enn dette, gir tipsene meravkastning.

ANBEFALER MARKEDSLEDERE: Aksjestrateg Peter Garnry i Saxo Bank. Foto: Saxo Bank

Et alternativ er inflasjonsjusterte obligasjoner

Peter Garnry, Saxo Bank

Fysiske eiendeler et gode

Også Martin Guri, som leder Kepler Cheuvreuxs gruppe for nordisk strategi, har sett nærmere på hvilke aktivaklasser og valutaer man burde satse på i en periode med stagflasjon.

– I tider med høy inflasjon skal man definitivt eie realaktiva, sier han.

– Av denne grunn har pensjonsselskaper og andre store, svenske investorer blant annet kjøpt skog. De tenker at om alt går ad undas, så har vi i alle fall skogen.

Guri holder dessuten en knapp på kontorlokaler i sentrale urbane områder, samt utleieleiligheter i populære områder.

– Det vil alltid være etterspørsel der, mens alt kan dø ut på landsbygda, sier han.

– Den kraftige økningen i netthandel innebærer dessuten at logistikklokaler burde gi solid avkastning.

LIKER REALAKTIVA: Martin Guri, som leder Kepler Cheuvreuxs gruppe for nordisk strategi. Foto: Kepler Cheuvreux

Logistikklokaler burde gi solid avkastning

Martin Guri, Kepler Cheuvreux

Forsiktig med valutaene

Guri advarer også om at små valutaer fort kan tape verdi, dersom vi får en kombinasjon av svak økonomisk vekst og raskt stigende konsumpriser.

– De store klarer seg alltid, selv om de har høy gjeld, men folk kan tape tillit til de små, utdyper han.

– Da får vi en situasjon med fallende kjøpekraft, noe man blant annet har sett i perioder med krig.

Norge er imidlertid i en særstilling, ifølge svensken. Han påpeker at Oljefondet skaper tillit og gjør det mulig å opprettholde forbruket, selv i perioder hvor andre lands økonomier rammes hardt.

– Nordmenn er på et fantastisk bra sted; mye bedre enn Sverige, avslutter han.