– Du er 31 år gammel. Hvorfor gå for for et yrke hvor de fleste er forbi pensjonsalder?
– Fordi de fleste er over pensjonsalder, kontrer Simen Solvold.
I dag er han urmaker med eget verksted i et gammelt næringsbygg på Tveita i Oslo. På en dimmetur til Sørøst-Asia bestemte han seg for å skaffe en obskur utdanning.
– Urmaker var noe som hørte rart nok ut for meg å gjøre, så da ble det det.
Når han i dag introduserer seg for jevnaldrene som urmaker følges det vanligvis av en samtale han egentlig ikke er spesielt engasjert i å møtte svare på gang på gang.
– Jeg er egentlig ganske lei av å måtte forklare hva urmakerfaget handler om i dag. Jeg er litt for dårlig til å knytte følelser til ting som jeg ikke er spesielt interessert i. Det å selge inn hvor spesielt og kul en klokke faktisk er, er vanskelig for meg – med mindre jeg er veldig interessert i det selv, noe som sjeldent skjer.
Gammelt håndverk
Skal du gire opp Solvold er den én ting som gjelder: Gamle kronografer fra en tid der datakonstruert automatikk ikke fantes.
– Det som faktisk er gøy er det å forklare folk hvorfor den gamle klokken de kommer inn til verkstedet med er av så utrolig høy kvalitet. Hvis en server uret og tar vare på det, lever den lenger enn noe du kjøper nytt i dag
Skal du derimot servere han noe han ikke digger å skru på er det gamle kronografer som har blitt skrudd på av folk som ikke burde gjøre det.
– Er det mange av dem?
– Ganske mange. Er det derimot en dyrere kronograf, solgt i Norge, har de en tendens til å være godt holdt – og uskrudd. Er det en gammel Landeron fra eBay kan det ofte være en annen sak.
Den beste klokken
– Hva er den kuleste historien bak klokkene du har hatt innom verkstedet?
– Uten tvil var det en Omega Constellation Grand Luxe som eieren hadde mistet i et bål. Alt stålet i klokken hadde blitt blånert til perfeksjon, altså fått en helt syk, dyp, blå-lilla farge. Å oppnå en slik effekt er noe de sitter å jobber med i timesvis nede i Sveits. Om de bare visste at det bare var å hive en gullklokke på et bål, sier Solvol leende.
Simen Solvolds anbefaling for deg som craver en vintage Rolex innenfor rimelighetens grenser
- En gammel Day-Date i helgull.
Selv har han på seg en gammel Rolex Submariner fra 70-tallet. Det selvlysende materialet på urskiven har utviklet en kremfarget patina.
Lærlinger og batteribytter
For tiden har han to lærlinger i faget på plass i verkstedet sitt på Tveita.
– Det er hyggelig. Vi trenger ikke selge noen produkter, bytte batterier eller rense ekle, elastiske lenker. Det bransjen vår trenger er urmakere som kan reparere ting, ikke bare bytte deler, sier Solvold om hva han prøve å lære bort.
På verkstedet setter han fokus på preservering av urmakerkunsten.
– Vi prøver å bruke dreiebenken så mye som mulig, polere så mange tapper som mulig og skifte så mange foringer som mulig. Det er slik vi lærer, og til slutt er det ingen ting som ikke kan repareres.
Med en ny bølge klokkeinteresse
– Interessen for urmakerfaget er blitt enorm. Typisk er det sånn at mange trekkes mot merker som Rolex, og nye klokker generelt. Men, når du skrur på en ny klokke trenger du ikke tenke på hva du skal gjøre for å fikse noe, for delene har du absolutt tilgjengelig. Det kan du ikke med vintage.
– Skal du være urmaker til du dør?
– Det er planen slik den er nå.
