– Nå har vi fått et spark bak, sier Jan Ketil Arnulf, dean for etter- og videreutdanning ved Handelshøyskolen BI.
– Endelig har vi fått anledningen til å gjøre det vi har ønsket å få til. Nå bruker vi anledningen til å gjøre undervisningen mer digital, sier han.
Nye kortere kurs
– Vi har lenge jobbet med å modernisere etter- og viderutdanningsundervisningen, og det har også vært et ønske fra staten og organisasjonene. Endringen vi har jobbet med er at undervisningen i større grad skal være basert på det som på engelsk kalles stackability. På norsk kan vi kanskje kalle det pannekakeprinsippet?
Han snakker uansett om flere kortere kurs, som sammen kan stables til en grad eller en sertifisering.
BI har jobbet med dette konseptet over lengre tid, men har nå gjort siste innspurt i rekordtempo.
– Jeg er svært fornøyd med mine medarbeidere på BI som har utviklet disse kursene på kort tid, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI.
– Her gjør vi det vi kan best: Utvikle og levere forskningsbasert kunnskap på ulike formater og til ulike målgrupper. I mars flyttet våre faglige all undervisning over på digitale plattformer på et par dager. Når regjeringen nå ber utdanningsinstitusjonene stille opp med fleksible kurs for alle som ufrivillig har kommet i en vanskelig situasjon, har BI utviklet et tilbud som kan leveres raskt, digitalt og som gir studiepoeng man kan ta med i sitt framtidige yrkesliv.
Starter i mai
Den usikre situasjonen gjør at korte kurs trolig vil passe bra for mange.
– Og for oss har det vært lettere å omstille oss til små kortere kurs, ett av gangen, sier Arnulf.
Kursene er en del av en kursserie, og har temaer som digitalisering og endring, og starter i mai.
– De voksne studentene har kanskje bedre tid nå, men de har kanskje dårligere råd også. Kursene er priset deretter.
Hensikten er altså at det skal bli mulig å bygge kursene sammen til en grad.
Varig endring av vaner
– Hvordan tror du denne endringen vil påvirke etter- og videreutdanningstilbudet på sikt?
– Vi tror ryktet om den fysiske undervisningens død er overdrevet.
Men på kort sikt nå vil vi kanskje få problemer med å møtes like mange ganger, er dette en god løsning. På lengre sikt tror jeg dette kan bety at vi i større grad kan være mer selektive når vi inviterer til samlinger, slik at kvaliteten på de fysiske samlingene øker. Ved å sette seg inn i temaene digitalt hjemme, er det mulig å få bedre diskusjon når man først møtes. Dermed kan man utnytte det beste av begge deler.
Stor oppslutning
Frokostseminar og en-dags-kurs er ideelt som faglig påfyll for mange. Konsulentselskapet Bouvet er et av selskapene som leverer mye av dette.
I slutten av februar, da Bouvet inviterte til frokostseminar om endringsledelse og dititale omstillingprosesser, ble det så mange påmeldte at arrangementet måtte flyttes til Colosseum kino.
Da alle samlinger ble forbudt, og nye frokostseminar ble avlyst, valgte Bovuet å invitere til gratis webinar om «Hvordan jobbe hjemmefra med Microsoft Teams».
– Vi benyttet anledningen da alle skulle hjem og jobbe med Teams, sier Ane Merete Amundsen, som leder Bouvets kursavdeling.
Antallet deltakere som møtte opp var hele 6.000.
– Kursvirksomheten er møteplassen for kundene våre, og inspirert av livslang læring og kompetanse for fremtiden ønsker vi å gi dem påfyll også nå, sier hun.
Bouvet har brukt tid på å digitalisere flere kurs som normalt går som klasseromsundervisning.
– Vi ser at korte kurs er mest populært, for eksempel handler om effektiv budskapsformidling hjemmefra, og hvordan lede mennesker fra et hjemmekontor.
Også sertifiseringskurs, for eksempel i prosjektledelse, får en god del deltakere.
– Vi forsøker å tilpasse oss markedet. Mange er nå i en situasjon hvor de permitterer, og ikke har så mye penger. Samtidig er det stort behov for kompetanse. Men vi må jo også ha kurs som gir oss omsetning.
– Enkelte av kursene våre har vi nå delt inn i kortere moduler, og så har vi priset dem moderat. Den løsningen tror jeg også kan være god i et mer langsiktig perspektiv.
Netflix for kompetanse
Det forholdsvis unge selskapet Videocation fikk brått økt trafikk da store deler av Norge stengte ned, og alle havnet på hjemmekontor.
– Vi ser at de som bruker oss ser på flere videoer, og bruker mer tid på siden nå, sier Terje Seljeseth. Han er en av gründerne bak selskapet, og har tidligere vært med på å starte finn.no.
Videocation har som ambisjon å bli Netflix for kompetanse, og brukerne kan for en månedlig abonnementspris fritt ta i bruk alle videokursene som ligger ute på plattformen.
– Vi leier inn eksperter i vårt studio, og produserer kurs innenfor ulike fagormåder. Vi har flere kommunikasjons- og skrivekurs, og vi har mange kurs innen markedsføring, ledelse og økonomi. Vi har derimot ikke programmering og andre tekniske kurs, for det er det mange amerikanske aktører som har mye av, sier Seljeseth.
Så langt har selskapet solgt mest enkeltabonnementer til privatpersoner, men det er bedriftsmarkedet som er det største satsingsområdet.
– Vi har også mulighet til å legge inn, eller produsere kurs for enkeltbedrifter og deres ansatte, sier han.
Videocation har i dag rundt 100 løpende abonnementer.
– Vil coronakrisen og bruken av hjemmekontorer gi dere økt vekst?
– Da vi startet opp var det på basis av to trender. Den ene er at fagkurs på hoteller og i klasserom i økende grad er blitt byttet ut med digitale kurs. Det er en trend vi har sett i andre bransjer, og det er nå også kommet til opplæringsbransjen, og utviklingen har vært sterke i USA enn i Europa, sier han.
– Den andre trenden er at stadig flere opplever at de ikke er ferdigutdannet selv om de har en mastergrad, men at det er nødvendig med konstant læring. I enkelte land, som Frankrike, får bedriftene til og med offentlig støtte for kompetanseheving av de ansatte.
– En krisen som den vi har nå forserer den utviklingen, sier han.
– Vi tror at det vil være et stort marked for det, og det hadde jo vært ganske om det for en gangs skyld var en norsk plattform som ble ledende, ikke bare Google, Facebook og Amazon.
